TEST: Pro-Ject XA B

Selv om platespillere har en veldig enkel jobb, lages platespillere i alle slags tenkelige størrelser, farger, materialer, og ikke minst prisklasser – og alle har den samme grunnleggende oppgaven: Å få mest mulig musikk ut av rillene i vinylplaten, uten noen forstyrrelser som vibrasjoner, interferens, eller sporingsproblemer, som hindrer musikken i å frigjøres fra de mikroskopiske rillene som er gravd ned i plastikk. 

En ørliten stein som klamrer seg til en nåletynn arm, får litt av hvert av utfordringer å bryne seg på når signalet skal bli elektrisk, og sendes sømløst og uberørt fra spiller til forsterker. 

Det er ikke verre enn det. 

Likevel sliter mange platespillere med å få alt ut av rillene i vinylen. Noen klarer det bedre enn andre, noen klarer det knapt overhodet, men det er ikke nødvendigvis materialet i spilleren som spiller størst rolle for resultatet. 

Hele poenget med en feilfri avspilling av vinyl, handler om mekanisk presisjon, kall det gjerne perfeksjon. Og perfeksjon som kan føre til mekanisk presisjon, koster gjerne litt mer. 

Noen spillere er laget i støpt plast, veier fint lite og låter grått og flatt, men betaler man litt mer får man gjerne et stivere chassis, en arm som henger mer presist sammen, og en pickup som graver litt dypere i rillene. 

I den øvre klassen er ikke masse alene nødvendigvis det viktigste poenget, men det hjelper veldig med en masse som bidrar til stivhet, et inert chassis er bedre enn et levende chassis. 

Det er derfor det finnes så mange forskjellige måter å lage platespillere på, tross at det grunnleggende er helt likt uansett om spilleren koster 1000 kroner eller 1 million. 

Om spilleren er kledd inn i trefinér eller plast, er ikke det viktigste, det viktigste er at den gjør en best mulig jobb med den enkle oppgaven den har. Men det er klart, noen foretrekker gjerne spillere som ser ut som et vakkert møbel. Som en av Thorens spillere med treplint, eller den legendariske Linn LP 12, som alltid har vært levert i en vakker treplint med et oppheng som fjærer for å dempe vibrasjoner. 

Akryl

Spillere i det samme materialet som vinylplatene er sjeldne, men det finnes i enkelte spillere, og vi husker jo Audio-Technicas vakre jubileumspiller i klar akryl, for ikke å glemme Michell Gyrodec, som hadde et chassis i klar akryl. Men de som kanskje har brukt akryl aller mest, er Pro-Ject. De har i en årrekke tilbudt akrylspillere til markedet, litt mer påkostet enn de billigste spillerne, og sammen med en skikkelig god arm og en god pickup, kan akrylspillere kombinere et estetisk tiltalende utseende, med veldig god lydkvalitet.

Pro-Ject-spilleren stammer fra en lang rekke med gjennomsiktige spillere i akryl, fra den første Perspective-utgaven som kom for 15 år siden. Siden har Pro-Ject fylt på med flere modeller og sist ut er denne, Pro-Ject XA B. 

Bare for å ha det sagt, den ser mye bedre ut i virkeligheten på enn på bilder. 

Den leveres som en komplett spiller. Her er alt med, støvlokk, kabler, pickup, armen er montert, og det tar ikke lang tid fra du pakker den ut til du får lyd ut av platene. 

Balansert

Pickupen er allerede ferdig montert, og det er en Pick It Pro Balanced, det vil si at den er koblet hele veien til en fempins DIN-kontakt på undersiden av armen. Som hvis man bruker en balansert kabel derfra til et phonotrinn med balansert inngang, sørger for å jorde signalet helt fram til forsterkeren. 

Tanken er å holde støynivået så lavt som mulig, og sånn sett får et renest mulig signal fra MM-pickupen. Armen er en 10-tommer tonearm med et rett rør i aluminium. Den har høydejustering og en tradisjonell antiskatingvekt som henger i en nylontråd. 

Betjeningen er likefram og enkel, men spilleren er manuell, så man er nødt til å løfte armen tilbake til armhvileren selv. Støvlokket er allerede nevnt, men spilleren leveres også med en lett platevekt som tres over spindelen i midten. Man kan innvende at en spiller i akryl burde ha en platetallerken i akryl, men Pro-Ject har valg å gå for en aluminiumstallerken på 1,7 kg, som har TPE-demping, lik den som brukes mellom motvekten og tonearmen. 

TPE er et dødt gummiaktig materiale som demper mekaniske resonanser, og i tilfellet tallerken, demper det tendenser til ringing i metallet. Alt dette hviler på høydejusterbare føtter, tre stykker, og den remdrevne tallerkenen drives av en elektronisk motorstyring med bryter for 33 1/3 og 45 omdreininger per minutt.

Pickupen kjenner vi godt fra før og armen er den samme som brukes på andre spillere fra Pro-Ject. Så det interessante spørsmålet er, hvordan fungerer denne kombinasjonen som helhet. Er dette et godt alternativ til for eksempel en Pro-Ject X8 Evolution eller The Classic. For ikke å snakke om Rega Planar 6 eller og for ikke å glemme Reloop Turn X, som alle stiller i omtrent samme prisklasse. 

Fempins DIN-kontakt

Det følger med en avtagbar kabel med DIN-kontakt i den ene enden og konvensjonelle RCA-plugger i den andre. Som ekstrautstyr finnes det balanserte kabler som kan kobles til et phonotrinn som har balansert inngang. Vi forsøkte med Pro-Jects egen Tube Box DS3 B, med to vakuumrør i signalveien, og en balansert kabel fra Pro-Ject. Men vi forsøkte også med den medfølgende kabelen, og her skal det være sagt at forskjellen i lydkvalitet ikke er veldig stor. 

Den avgjøres i størst grad av hva slags phonotrinn man har, og ikke i like stor grad av om kablene er balanserte eller ikke. For støynivået er svært lavt selv med den medfølgende kabelen som bare har en vanlig jordingsledning. 

Spilleren kan også oppgraderes med en separat strømforsyning, som er langt bedre enn den veggboksen som følger med i esken. Poenget med en separat strømforsyning – og Pro-Jects forslag er Power Box S3 Phono, er bedre gangpresisjon med DC-filter som renser vekk støy. Som også kan påvirke et tilkoblet phonotrinn som Tube Box DS3 B.

Målinger

Pro-Ject angir wow og flutter til 0.13 % på 33 omdreininger, og gangpresisjonen til 0,30 %.

Våre målinger viste at avviket er større enn som så. Vi målte rotasjonshastigheten til 33,08, som ga et avvik på -0,76 %. Litt saktere enn 33 1/3, altså. Wow og Flutter – hastighetsvariasjoner – hadde et avvik på 0,32 %. Som er veldig bra, men ikke like bra som Pro-Jects egne angivelser.

Gjennomsiktig lydbilde

Det kan virke som en klisjé å si at spilleren lyder gjennomsiktig og klar, siden vi snakker om en platespiller i gjennomsiktig akryl. Men det er førsteinntrykket av spilleren, som leverer et stabilt, åpent, og luftig lydbilde, med et kledelig strøk av varm glød.

Den spiller slett ikke som den helautomatiske A2 fra samme produsent, man skulle knapt tro at de kom fra samme produsent, så forskjellige lyder de. Transienter slipper gjennom lydbildet med en uanstrengt letthet, og det luftige lydbildet minner mye mer om en Planar 6, dog med litt varmere bunnklang.

Med en av våre referanser på spilleren, Dire Straits Love Over Gold, presenteres man for et stort og åpent lydbilde, med svært god dynamisk kontrast. Vi snakker ikke helt på nivå med en Technics SL-1200GR2, men den koster tross alt en raus 10.000-lapp mer. Pluss pickup.

Slagverkets dynamiske kontrast er perfekt vektet, gitarklangen har dybde og fokus, og lydbildet oppleves som nært, bredt, og balansert.

Klaverinnspillinger klinger varmt og naturlig, jeg savner bare litt mer energi i det øverste registeret. Noe som kommer fram også på messingblås, hvor overtoner virker litt dempet. Fokuset i lydbildet er strålende, og vokaler oppleves som naturlig gjengitt uten noen betoninger. For eksempel, på sibilanter, som skaper de lite kledelige schhh-lydene.

Bassgjengivelsen kan enkelt beskrives som kontrollert og potent, dog uten den samme skalaen eller dybden som dyrere spillere kan ha, men man kan ikke få alt her i verden heller. 

Spillerens styrke er helt klart den fine dynamiske kontrasten, og dens kontrollerte dynamiske kontrast. Lydbildet er så åpent og balansert som man kan forlange i denne prisklassen, og XA B er et utmerket utgangspunkt for et langt og festlig liv med samme spiller. Man kan enkelt oppgradere med en balansert kabel og et phonotrinn med balanserte innganger, montere på en enda bedre pickup, og legge til en bedre strømforsyning med tiden.

Konklusjon

Den balanserte Pro-Ject XA B er et av de beste kjøpene i sin prisklasse. Den skiller seg ut både i utseende, byggekvalitet og lydkvalitet. Med muligheten for enkle og ikke altfor kostbare oppgraderinger, er dette en spiller man kan starte med og så oppgradere over tid når man etter hvert ønsker seg bedre lyd. Eller ikke. Uansett får man en spiller som ikke ser ut som platespillere flest, den er skikkelig bygget i alle ledd, og tar seg godt ut som det møbelet den er. Det er kanskje ikke alle som foretrekker at en platespiller som ser ut som den er laget av plastikk, men det er altså lite å utsette på kvalitetene til akrylspilleren. Så vi nøler ikke med å dele ut fulle seks stjerner til spilleren som legger seg helt i tetsjiktet i sin klasse.