Jeg har ventet så lenge på denne bilen, at det nesten boblet over for meg da jeg endelig skulle få prøve den. Volkswagen ID. Buzz er en moderne tolkning av deres gamle folkevognbuss Type 2 T2, som ble produsert fra 1967 og gjennom hele 1970-årene. En alt-mulig-van for alt fra håndverkere til familier og – selvsagt – hippier. Og skal vi tro alle lovordene der ute er det eneste som står i veien for at den nye ID. Buzz blir like populær, at Volkswagen klarer å produsere nok av den.
Fornuftig størrelse
Den første av flere kommende utgaver av bilen heter Pro, og er en bakhjulstrekker med fem seter (en firehjulstrekker og en lengre variant er planlagt, men ikke iverksatt). Den har rikelig med plass til både sjåfør og passasjerer. Jeg kan med mine 186 cm fint sitte «bak meg selv», og i det vanlige med to barnestoler bak og en ganske høy kone i passasjersetet hadde vi all plassen vi kunne drømme om. Og for en høyde til taket! Det ble til og med noen turer med svigermor i midten bak, innimellom barnestolene. Å sitte tålelig behagelig krever riktignok da en BMI av type «normal», og selv da må man se på midtsetet som en nødløsning.
Enorm bagasjeplass
Har du en bagasjeromfetisj, vil nok øynene fort sperre opp når jeg sier at her er det plass til hele 1121 liter – og det er med baksetene i oppreist posisjon! Det er for eksempel dobbelt så mye som i Skoda Enyaq. Setene kan skyves lenger frem om du trenger enda mer plass, eller legges helt ned. Da får du over 2200 liter til disposisjon.
Til tross for all den plassen er ikke bilen med sine 471 centimeter lengre enn en vanlig familie-SUV. Den er for eksempel kortere enn både Audi e-tron og Tesla Model Y, og bare 2 cm lengre enn Ford Mustang Mach-E. Den er dessuten nesten halvmeter’n kortere enn Mercedes-Benz EQV 300, som har plass til en ekstra rad med seter, men som langt fra føles så snerten å kjøre som Buzz-en.
Se dette innlegget på Instagram
Snur på en femøring!
Vårt testobjekt er tofarget hvitt og oransje. Steinkult, og med et klart gjenkjennende nikk tilbake mot den originale, tofargede «hippie-vanen».
Det er virkelig gøy å kjøre bilen i det daglige. Står du parkert i et trangt parkeringshus? Pøh! Bare gli bilen sakte ut, snurr på rattet, og off you go! Svingdiameteren er mindre enn den til både Tesla Model 3, Hyundai Ioniq 5 og Ford Mustang Mach-E. Med sine 11,1 meter er den faktisk på linje med småbiler som VW Golf og Nissan Leaf! U-svinger går som en lek.
Denne svingevnen er mye av grunnen til at bilen er så gøy å kjøre, og som får den til å føles mindre ut enn den er.
Jeg blir også til stadighet oppmuntret av det fantastiske LED Matrix-lyset som flombelyser veien rett foran bilen på kveldstid, mens det smarte fjernlyset holder nesten hele veien opplyst uten å blende annen trafikk.
Støydempingen av kupeen er også akseptabel, slik at bilen ikke gir den typiske varebilfølelsen. Rattet er også vinklet som i en personbil, som hjelper ytterligere på dette. Jeg fikk faktisk mer «maxitaxi»-følelse av Mercedes EQV enn av ID. Buzz. Selv om også den er bra støydempet og med rattet «riktig» vinklet.
Sprek nok
En bil på nesten 2,5 tonn trenger litt krutt innabords for å bevege seg, men Volkswagen har tilsynelatende vært sparsomme her. 204 hestekrefter virker lite, men det viser seg å være nok til alt annet enn raske forbikjøringer på landeveien. Dreiemomentet er godt nok til å komme hurtig opp i hastighet fra stillestående, og selv om bilen blir slått av både den ene og den andre i spurten opp til 100 km/t, så føles det egentlig ikke ut som den mangler noe.
Men klem gassen inn når du allerede ligger i 70-80, og du kjenner på at det går seigt oppover. Den har likevel ingen problemer med å følge trafikken i 110-sonen, verken i høyre eller venstre fil. Da får den i stedet helt andre problemer, nemlig med energiforbruket.
Temmelig energihungrig
Bilen er oppgitt med et blandet forbruk på 20,8 kWt pr. 100 km. Drøyt to på mila, altså. Det er ganske høyt, men også svært optimistisk. Den uken jeg hadde bilen, lå mitt gjennomsnittsforbruk over 25 kWt pr. 100 km. Omtrent det samme som bilens forbruk gjennom hele dens korte livsløp. Turer som inkluderer motorvei, suger mer effekt. Jeg fikk mer enn 30 kWt forbruk tur/retur flyplassen, i temperaturer rundt 10 plussgrader.
Det er for eksempel dobbelt så høyt som Tesla Model Y, og bare litt under hva jeg opplevde med nevnte Mercedes EQV. Og siden batteriet er mindre hos Buzz enn hos EQV, er rekkevidden også kortere.
I praksis kan du nok forvente en rekkevidde på 30-35 mil på én lading i temperaturer over 10 grader, mens du vel kan se langt etter noe stort over 22-25 mil vinterstid. Det er snaut etter dagens standard, men bør likevel holde for de fleste som ikke tenker å legge ut på 40-50 mils reiser flere ganger i året.
Hurtiglading går heldigvis raskt unna, med en oppgitt topp på 170 kW. Da jeg selv prøvde meg på hurtiglading, måtte jeg dele med annen bil og så derfor så vidt ikke 100-tallet, og vil derfor ikke prøve meg på noe eget estimat. Men i Bjørn Nylands test ladet ID. Buzz fra 10-80 prosent på under 30 minutter, og opp til 90 prosent på bare 35 minutter. Det er raskere enn både ID.5 GTX og Tesla Model 3.
Utstyr
Går du for en ribbet Buzz, er utstyrsnivået helt greit. Du får en ganske stor 12″ infotainmentskjerm med navigasjon som viser ladere i nærheten oppgitt med ladekapasitet. Adaptiv hastighetskontroll med Stop & Go følger med, kjekt i rushtrafikk. Oppvarmet frontrute er standard, det samme er nøkkelfri åpning/lukking og start av kjøretøyet. Og dessuten både parkeringssensorer og ryggekamera.
360-kamera er tilgjengelig som ekstrautstyr, det samme er elektrisk svingbart hengerfeste. Tofarget lakk, elektrisk justerbart førersete med minne, fem USB-C-porter, elektriske dører og bakluke, komfortseter, og masse mer. Head-Up (HUD) er ikke tilgjengelig, fordi frontruten er for langt fremme. Etter min mening er det heller ikke nødvendig, grunnet førerskjermens kløktige integrering bak rattet.
Bilen jeg fikk teste var nesten fullutstyrt, og prisen der havner på 619.800 kroner, før ekstra hjulsett og eventuelle avgifter.
Blandet infotainment
De fleste funksjoner styres av den berøringsfølsomme infotainmentskjermen i midtkonsollen. På godt og vondt. Den er nemlig ikke den mest intuitive jeg har vært borti, men om du har kjørt noen av de andre ID-bilene og liker måten de er satt opp på, så vil ID. Buzz være velkjent territorium.
Førerassistentene er veldig kjekke, men fartsholderen har ID-bilenes velkjente problem med at den brått kan sakke ned til krabbefart, selv om fartsgrensen er mye høyere. Litt etter vi krysset svenskegrensen, bråbremset bilen fra 90 og ned i 40 på motorveien, og det kan vel knapt kalles trafikksikkert.
Det tar alltid litt tid å bli kjent med en ID-bil etter å ha kjørt andre ting, og jeg trodde virkelig jeg hadde skrudd av alt av fartsgrensevarslinger og -assistenter, noe som burde hindret bilen i å oppføre seg som en idiot. Men det lå en liten luring der. Om det er gjort som en spøk eller ikke vet jeg ikke, men for å deaktivere den aktive fartsgrenseassistenten må du finne undermenyen for avstandskontroll til bilen foran. Der ligger funksjonen gjemt!
Haptisk feedback
En annen detalj med ID-modellene er at mekaniske knapper på rattet og spakene rundt er byttet ut med virtuelle, haptiske knapper. Slik berøringsfølsomhet kan vel være kult nok, men Volkswagen har ikke fått det helt til i min mening. Det haptiske «støttet» som skal lure fingrene til å tro de trykker på noe fysisk, kommer hele tiden i etterkant av berøringen. Det føles unaturlig og uintuitivt, og er heldigvis noe Volkswagen har skjønt at de skal gå bort fra. ID. Buzz er derfor kanskje den siste modellen ut med dette prinsippet.
Middelmådig lydanlegg
I en såpass stor kupé som hos ID. Buzz trenger man litt høyttaler- og forsterkerkraft for å få skikkelig futt i lydanlegget. Det har dessverre ikke Volkswagen kostet på seg. Lyden er temmelig blodfattig, hvor du må velge mellom en tam eller farget bassgivelse, og når jeg guffer opp lyden til noe som nærmer seg et underholdende nivå, kommer det innimellom spraking fra bakhøyttalerne. Dessverre står heller ikke oppgradert lydanlegg på menyen.
Heldigvis er det ni høyttalerelementer rundt omkring, med separerte diskant- og mellomtoner i front. Det er også skåret ut plass til en subwoofer i bagasjerommets venstre vegg, som både hinter til at tilvalg kommer i fremtiden, men som også gjør det enklere å oppgradere lyden på egenhånd. Noe bilen trenger.
Konklusjon
Volkswagen har gjort veldig mye riktig med ID. Buzz. En velbalansert bil som føles nesten som en liten personbil å kjøre, om det ikke hadde vært for at man satt såpass høyt oppe, med full utsikt over veien. Det lave tyngdepunktet i en elbil på grunn av batteripakken i bunnen, kombinert med en skarp svingdiameter gjør bilen veldig leken.
Dette er en av de artigste bilene jeg har kjørt så langt, og det sier sitt! Jeg spår ID. Buzz en lysende fremtid, her er det bare å sette hastigheten på samlebåndet til full guffe!
Men ingen bil er perfekt, og i tilfellet ID. Buzz savnes bedre lyd fra anlegget, og vi misliker de haptiske knappene. Men aller viktigst er den begrensede rekkevidden, som gjør at vi venter i spenning på en større batteripakke.
Les videre med LB+
Juletilbud - 50% Rabatt!
50% På LB+ Total i 1 år! (Spar 925,-)
Prøv LB+Total i 1 måned
Tilgang til ALT innhold i 1 måned for kun 79,-
LB+ Total 12 mnd / 156,-
Tilgang til ALT innhold i 12 måneder
- Tilgang til mer enn 7500 produkttester!
- Store rabatter hos våre samarbeidspartnere i LB+ Fordelsklubb
- Ukentlige nyhetsbrev med siste nytt
- L&B TechCast – en podcast av L&B
- Deaktiver annonser