TEST: NIO EL7 Long Range

NIO EL7 er spekkfull av teknologi. Den har flere kameraer og sensorer enn jeg tror jeg har sett på noen bil, en hel bråte høyttalere og Dolby Atmos-lyd, og den kan noe bare NIO-biler kan: nemlig bytte batteri under kjøreturen, som et mye raskere alternativ til hurtiglading. Stemmeassistenten er også laget fysisk, i form av et lite robothode på dashbordet, for å understreke at NIO er et teknologiselskap.

Og, i motsetning til hva mange andre biler gir seg ut for å være, så er dette faktisk en vaskeekte SUV. En SUV, eller sports utility vehicle, er opprinnelig høy med masse innvendig plass, og er bygget med mekaniske deler som er spesielt utviklet for røff bruk.

Det flyter over av crossovere

I dag dominerer det såkalte crossover-segmentet totalt. Vi kaller dem SUV-er helt ukritisk. Inkludert Tesla Model Y, som jeg selv kjører til daglig. Men kan en bil man er redd for å kjøre over et veihull med, som risikerer en kantet felg bare man stirrer litt hardt på den, og hvis offroad-egenskaper er lik null, faktisk kalles en SUV? Ikke av andre enn bilselgere.

NIO EL7 – en ekte SUV

NIO EL7 har masse plass til alle i bilen, og med et stort nok bagasjerom til å ta med familien på langtur. Selv uten frunk, for det har den ikke.

EL7 har komforten til en sedan i premiumklassen, men dette er en bil jeg ikke er redd for å kjøre i gjørma med. Med de 20-tommers felgene som sitter på testbilen er det nok gummi til å forsere fortauskanter på skrått, uten å være redd for å skrape kanten.

Maksimal bakkeklaring er nesten 20 cm, som er godt over tre centimeter høyere enn nevnte Model Y. Men bilen kan også senkes til 10,8 cm, om du ønsker sportsligere egenskaper på landeveien.

Langtur

Timingen for testen kunne ikke passet bedre. Akkurat samtidig med at familien skulle på en over 50 mil lang tur til Sunnmøre, fikk jeg den skvett nye NIO EL7 til test. Familie-SUV-en skulle dermed testes på en skikkelig langtur, over en hel uke.

Jeg fikk bilen i blått, som NIO kaller Airspace Blue, og jeg må si jeg liker den. Fargen koster ekstra, i likhet med alle andre farger enn svart, hvit eller grå.

Jeg prøvekjørte NIO EL7 tidligere i vinter, for å sjekke ut glattkjøringsegenskapene. Og mens jeg husker hvor godt jeg likte den i snøen, hadde jeg helt glemt hvor romslig den var. Her er det vesentlig større plass til passasjerer enn i min egen Tesla Model Y Performance. Så er da også NIO-en 16 centimeter lengre, og klokker inn på 4,91 meter. Som er 11 små centimeter kortere enn storebror, sjuseteren ES8.

Som en drøm på veien

I Comfort kjøremodus er bilen virkelig behagelig å kjøre. Den rager da høyt over bakken, med akkurat passe myke dempere, som effektivt svelger ujevnheter i veien. Firehjulstrekken fungerer brillefint, du kommer glatt frem overalt, så får det bare være at jeg gjerne skulle hatt litt mer tid på meg med moro før anti-skrensen (ESP) tar over.

Styringen virker solid, verken under- eller overstyrt. Jeg blir likevel litt nervøs om jeg skal holde høy hastighet gjennom en smal og svingete vei i Comfort-modus. Bilen gir mer inntrykk av å ha lyst til å kjøre i en rett linje, enn når man setter den i Sport.

Det er da også Sport-modus du skal bruke om du ønsker den raskeste akselerasjonen, hvor 0-100 km/t går unna på 3,9 sekunder. Det er raskt! Da er demperne meget stive. Bilen ligger klistret til veien, men samtidig føles hver eneste lille bulk i veien som et dunk i underarmene. Heldigvis finnes også en egen Custom-modus, hvor du kan gjøre egne tilpasninger av understell, styring og dreiemoment. Du finner garantert en innstilling som passer deg.

Skjerm og Nomi i sentrum

I sentrum av de fleste funksjonene står berøringsskjermen og stemmeassistenten Nomi. Det lille hodet som snur seg mot deg når du snakker til henne, og med en innebygd OLED-skjerm som viser humør og ulike handlinger. Hun leker dirigent eller danser når det spilles musikk i bilen, og hun ser ut som hun sover når hun er i dvale. Mener hun det er tid for en pause, så ser du henne med en virtuell kaffekopp i hånda.

Nomi snakker norsk, men hun kunne godt forstått mer. Jeg regner med hun vil bli bedre, og hun skal visst lære eieren å kjenne over tid. Slikt rekker ikke en anmelder å erfare i lpet av kort tid, og inntil videre er hun ikke spesielt treffsikker når det gjelder å lose bilen til et bestemt sted. Hun skjønner sjeldent adressen, og sier du navnet på en butikk, restaurant eller lignende, er treffprosenten lav.

Jeg liker heller ikke den hydrauliske robotlyden hun lager når hun vrir på «hodet». Det gjør hun nemlig ganske ofte under kjøreturen.

Nomi følger med på blikket til sjåføren, og ser du mye til sidene og lite rett frem, får du beskjed om «Hold fokus!». Det samme maset får sjåfører som bruker solbriller som skjuler øynene, så denne funksjonen har begrenset verdi. Heldigvis kan den slås av.

Til syvende og sist endte vi med å bruke Nomi mest til å stille temperaturen i kupeen og setene, og å ta familiebilder. Det gjør hun nemlig med glede, fra kameraet under bakspeilet. En advarsel til offentlige embetspersoner. Jeg bare sier det …

Fantastisk lyd

Kupeen slipper inn lite støy, selv i hastigheter over 80 km/t. Et miljø som skapt for et bra lydanlegg. Noe bilen vitterlig er utstyrt med.

Hele 23 høyttalerelementer er plassert rundt omkring, både i øreplan og i høyden, for å innsvøpe oss i en halvkule av lyd. Surroundformatet Dolby Atmos støttes, inntil videre kun gjennom den innebygde Tidal-spilleren. Men det er også fremtidige planer for et AR-hodesett, som kan putte digitale elementer inn i den virkelige verden rundt oss. La oss håpe det blir i parkert tilstand, men det virker uansett som et spennende konsept. La oss også håpe bilen får noen videostrømmetjenester etter hvert.

Lyden er klar, åpen og uten spor av tilsløring av sangstemmer og instrumenter. Man kan spille høyt, uten at bassen sklir ut. Det er meget god kontroll her, og selv om anlegget i Teslaen min kan spille enda kraftigere før det flater ut, låter NIO-anlegget renere og klarere. Du vil ikke kjenne noe behov for å oppgradere lyden her.

Mindre imponerende hurtiglading

Hurtiglading langs veien hadde vi blandede følelser for. Den ene gangen kunne vi få over 120 kW ved oppstart og en total ladetid fra 10 til 80 prosent på rundt en halvtime. Neste gang kunne vi få ned mot 50-60 kW fra en tilsvarende rask lader, med dertil ladetid på et vondt år.

Batteribytte

Bilen kan som nevnt bytte hele batteriet i stedet for å hurtiglade. Det skal ta rundt 3-5 minutter, og da kan du kjøre videre med 80 prosent energi på ditt nye batteri. Du må da ha leieavtale på batteriet. Kjøper du batteriet sammen med bilen, er du utenfor «bytteklubben».

Det er for tiden kun to Power Swap byttestasjoner i Norden, den ene er i Lier og den andre i Stavanger. Flere stasjoner kommer etter hvert, la oss for guds skyld håpe det går raskt, for dette er kanskje det største salgsargumentet til denne bilen.

Prosessen er helautomatisk, bare å sette fra seg bilen i stasjonen, som ser ut som en liten garasje. Jeg rakk aldri innom noen av disse i løpet av låneperioden, men jeg lover å sjekke det ut ved neste anledning.

Tunge menyer

Dette er en bil som kan mye. Den har deilig massasje i forsetene, den har varme og nedkjøling i setene, avanserte innstillinger for vindusviskere og diverse innstillinger for maskinvask, modus for jekking av bil, i det hele tatt er det mye å sette seg inn i. Og listeformen er ikke veldig oversiktlig, så dette er ikke noe du skal drive med mens du kjører.

Bare det å finne ut hvordan man skur av lydvarselet som sier at du kjører for fort, er vrient. Tips: Det er i menyen Førerassist, og du må skrolle deg helt ned til bunnen. De fleste kommer nemlig ikke til å huske å skru av denne før kjøreturen starter, men kommer til å gjøre det idet man hører lyden. Denne må nemlig deaktiveres hver eneste gang man starter bilen, etter nye EU-krav.

Bugs

Det er noen bugs vi må prate om. Som da instrumentpanelet gikk helt amok og skrudde på samtlige varsellamper, da minstegutten vridde frem og tilbake på rattet med bilen avslått under lading. For å kunne kjøre videre, var løsningen at alle forlot bilen, inkludert sjåføren med nøkkelen. Holde seg borte et par minutter, så bilen kunne omstille seg, og komme tilbake igjen. Da startet den som om ingenting hadde skjedd.

Også da vi skulle lade på en større ladeplass under hjemturen med 8 prosent igjen på batteriet, langt mindre enn vi trengte for å komme oss hjem igjen, nektet bilen å lade hos samtlige tre ladetilbydere. Heldigvis funket forlat-bilen-med-nøkkelen-trikset denne gangen også. Eller var det at jeg plutselig startet ladingen før jeg koblet i ladepluggen? Hvem vet …

Google-basert kart, med en svakhet

Bilen bruker kartverk fra Google, men det grensesnittet er NIOs eget. Plotter du inn et mål som er lenger unna enn batterikapasiteten tåler, vil du få beskjed om at du må lade i løpet av turen. Men av en eller annen grunn kom den aldri med noe forslag til hvor man bør lade på ruten. Skuffende.

Mange kjøresensorer, men …

Bilens kjøreassistenter baserer seg på kanskje det mest omfattende knippet sensorer jeg har vært borti. NIO kaller systemet Aquila Super Sensing, og bruker 33 sensorer inkludert en LiDAR. Uansett hvilken vinkel du ser bilen fra, vil et skarpt øye oppdage minst tre kameraer.

Dette bidrar også til at bilen har et av de beste visuelle rygge- og parkeringssystemene jeg har opplevd i en bil. Det er virkelig en drøm å parkere denne kjerra!

Derfor er det litt skuffende at kjøreassistenten ikke imponerer. Den adaptive cruisekontrollen gjør for så vidt det den skal, men bilen sakker ikke før en sving eller et lyskryss. Er filholderen aktivert, vil bilen dessuten dra seg brått mot høyre når det kommer en buss- eller SOS-lomme langs veien, i forsøk på å til enhver tid holde seg midt i kjøreretningen.

Jeg har hørt noen rykter om at LiDAR-en ikke er koblet inn i selvkjøringen ennå, i mangel på en god nok algoritme. Dette er derimot ikke noe NIO vil bekrefte. Hva grunnen er kan man bare spekulere i, men vi er fortsatt på et tidlig stadium, og det virker i hvert fall som om bilen har de nødvendige sensorene og maskinvarer for at dette kan bli bra i fremtiden.

Konklusjon

Hva kjøreegenskaper gjelder er NIO EL7 en fabelaktig bil å kjøre. Ved et knappetrykk går den fra å ligge klistret på landeveien, til å gå rett i offrode-modus hvor man nesten får lyst til å prøve å kjøre over tømmerstokker.

Lydanlegget er fabelaktig, her mangler det bare en og annen filmstrømmetjeneste for å utnytte Dolby Atmos-lyden bilen er utstyrt med. I mellomtiden er det musikk på Tidal som gjelder der.

Kjøreassistentene er langt fra gode nok til selvkjøring, men de hjelper. Men vi hadde håpet oss en enda mer stabil autostyring, spesielt når man ser at bilen har flere sensorer enn noen andre vi vet om.

NIO EL7 har noen skavanker og bugs, og det er lett å fokusere på dem. Som stemmeassistenten Nomi, som har forbedringspotensial. Men det finnes klart biler med dårligere stemmestyring, det er vel å forvente at bilens digitale hjerne bare vil bli smartere i fremtiden.

Inntil videre er dette en meget god bil, med et stort, uforløst potensial.