anmeldelse: The Favourite

Om du trodde at dagens Norge hadde et royalt problem med høytsvevende sjamasjarlataner og prinsesser som vekselvis ser engler og prater med de døde, så er det rene søndagsskolen sammenlignet med hofflivet i England på begynnelsen av 1700-tallet.

Dronning Anne (en glimrende Olivia Colman, som også vant Oscar for rollen) lider av både hudsykdommer samt en psyke det kan stilles spørsmål ved. I maktvakuumet som oppstår trer den handlekraftig Lady Marlborough (Rachel Weisz) inn, og styrer i praksis landet med dronningen som sin likegyldige nikkedukke. Om dronningen plutselig skulle bli litt for gjenstridig, så bærer det rett inn i sovegemakkene, hvor Lady Marlborough gir henne en skikkelig runde i sengehalmen.

Inn fra sidelinjen kommer den fallerte sosietetskvinnen Abigail (Emma Stone), som nå lever i vanære etter at faren ruinerte familien. Men Abigail har både ambisjoner, vilje og kløkt til å karre seg tilbake til toppen. Og, som vi alle vet, det er på toppen all moroa er. Mens statskassen er bunnskrapt etter årtier med krig mot froskespiserne, går livet på hoffet sin vante gang med overdådige måltider, ablegøyer, andeløp og importerte eksotiske frukter. Hva er det å ikke like?

Det oppstår raskt gnisninger mellom Lady Marlborough og hennes ambisiøse niese Abigail om dronningens gunst. Vi serveres et herlig kammerspill med infame kvinner som ikke skyr noe for å bane seg frem mot maktens tinde og dronningens gust – koste hva det koste vil. Herlig pompøse karakterer, sort humor, snerte replikkvekslinger og infame blikk Weisz og Stone imellom er en sann fornøyelse å bivåne.

Glem alle dine inngrodde fordommer mot trauste kostymedramafilmer, og Keira Knightley i stramme korsett, The Favourite er noe så langt mer, og revitaliserer en litt inntørket filmgenre. Godt hjulpet av et kvinnelig trekløver i stjerneform, samt kløktig manus og vittige replikker. Den siste halvtimen blir og tværende og filmen mister noe av sin vitalitet, men som helhet definitivt verdt 5 deilige, og særdeles underholdende, stjerner.

Både lyd- og billedkvaliteten på denne utgivelsen fremviser det beste Blu-ray-formatet kan by på. Sylskarpe bilder med naturlige farger og utmerket sortnivå, samt et fortreffelig detaljert og presist surroundspor (dts-MA 5.1). Kun noen utelatte scener samt en salgs bakomfilm i bonusmateriell.