anmeldelse: Peppermint

Blodhevn er en gjentagende tematikk fra drømmefabrikkene i Hollywood, der både mannlige og kvinnelige vigilanter har hevnet sine kjære. Blant de mer vellykkede på kvinnefronten finner vi Jodie Foster som (i The Brave One, 2007) går fullstendig amok mot mennene som skjøt hennes forlovede. I motsatt ende av skalaen finner vi dessverre Jennifer Garner i Peppermint.

Grunnpremisset med The Brave One er sammenfallende, i det både Garners mann og datter blir brutalt skutt ned på åpen gate i LA av latino-mafiaen. Men der stopper da også likhetene, for der Fosters karakter var engasjerende og troverdig, og persongalleriet og handlingen stod til troende, byr Peppermint på syltynne karakterskildringer, stereotype klisjeer og et plott med flere hull og usannsynligheter enn en vellagret sveitserost.

At Garner kan skyte og slå ifra seg beviste hun både i Elektra og TV-serien Alias, og på dette planet er hun da også i Peppermint, tidvis, både tøff og underholdende – men hennes vevre skuldre holder faktisk ikke til å bære en hel film alene. At den tvers igjennom normale småbarnsmoren forvandles til en enmannshær i Rambo-format er latterlig og står ikke til troende, verre er det at latinamerikanerne fremstilles så tegneseriestereotypt at vi gremmes; i tillegg er filmen overraskende lite spennende.

Tanketom, lettbent action kan være svært så underholdende, men da må det leveres med en viss finesse, kløkt og overbevisning. Her har både manusforfatter og regissør levert en kjedelig, tanketom klisjéparodi av en actionfilm; som et råttent åtseldyr spiser den av andres gode ideer, men makter ikke selv å levere på noen plan. 2 blodfattige stjerner utdeles til en fyrrig Garner. Vi ønsker bedre lykke med neste manus!

Usedvanlig skuffende billedkvalitet på denne Blu-ray-utgivelsen, med bilder som er grå, blasse og fulle av støy. Lydsporet (dts-MA 5.1) er dessverre like lite inspirerende som innholdet. Intet bonusmateriell.