: Megamind

De siste årene har det da også kommet en rekke parodier på disse, ofte, pompøse filmene; filmer som Kick-Ass, og til dels Watchmen og De utrolige. Megamind følger i disses fotspor, og lykkes godt, men noen nye De utrolige er den dog ikke.

Det hele starter i en herlig parodi på Supermann i det to forskjellige superheltbabyer blir sendt av gårde fra sin dødsdømte planet. Den ene, Metro Man (Brad Pitt) vokser opp som den perfekte, feilfrie helten, mens den blåhodete Megamind (Will Ferrell) vokser opp i fengsel og får som sin livsoppgave å ta Metro Man av dage. Og slik ”går no dagan” – inntil en dag Megamind lykkes – og livet snus opp ned! Han savner plutselig en motstander og mening med livet, og løsningen blir å ”finne opp” en nye erkefiende…

Megamind lykkes med sitt relativt friske og originale manus som passer godt for både voksne og barn; dog mest for barn, for noen Disney/Pixar-film er den så visst ikke. Til det så blir den for lite vågal og for konvensjonell/formelorientert og forutsigbar. Men vi lar oss sjarmer og underholde av denne tragikomiske skurken som egentlig bare ønsker anerkjennelse, samt den tøffe kvinnelige heltinnen så elegant portrettert av Tina Fey, og den überstereotype perfekte superhelten som får en ”erstatter” som er sin rake motsetning i en ufordragelig Jonah Hill. Morsom, svært vellaget, men også fort glemt. Se for all del den originale versjonen med Brad Pitt, Will Ferrell, Tina Fey og Jonah Hill i de ledende rollene!

Både lyd- og billedkvaliteten er plettfrie, og for deg som ønsker mer av filmen, så er den stappet full av bonusmateriell som bl.a. et morsomt kommentarspor, intervjuer, utelatte scener, trailer, bakomfilm, m.m. MEN – nok en gang blir vi snytt for en 3D-film i 3D. FY!