The Picture of Dorian Gray er regnet som en av de virkelig store, siste grøsserklassikerne. Skrevet av Oscar Wild og tidligere filmatisert hele 11 ganger, bl.a. i 1945 og 1970, får vi historien om rikmannsgutten Dorian Gray som vender tilbake til London etter at hans tyrann av en far dør. I begynnelsen av tjueårene og med ungdommelig naivitet og nysgjerrighet oppslukes han av den tilsynelatende verdensvante Lord Wotton (en herlig eksentrisk og frittalende Colin Firth). Wotton blir som en farsfigur for Dorian og han sluker rått alle hans mer eller mindre gjennomtenkte råd – lev livet til det fulle, nyt hvert ett sekund som om det var ditt siste og tenk på deg selv i alle sammenhenger. Dyrk forfengeligheten! Når Dorian får malt et portrett av seg, inngår han en pakt med djevelen om å forbli evig ung og vakker. All hans elde og ondskap tas opp i maleriet – som stadig ser jævligere og jævligere ut!
En pakt med djevelen har sjelden en heldig utgang, hvordan det går med Dorian skal ikke vi avsløre, men på veien tar han for seg av alle livets goder, og det uten å skjenke konsekvensene eller andres følelser en tanke. Selv når hans forlovede begår selvmord etter at han dumper henne, klarer han å riste det av seg ved å legge skylden på henne. Denne hendelsen blir et vendepunkt i hans unge liv. Fra da av kastes alle hemninger over bord og hedonismen tar overhånd! Ben Barnes (Narnia) gjør en habil jobb som den billedskjønne Don Juanen med fokus på sin egen nytelse, like fullt er det Firth som har den saftigste og mest interessante karakteren, Dorian selv blir for endimensjonal, men Barnes evner å få frem den tidvis gnagende samvittigheten hans. Ikke minst gis Wotton dybde når det viser seg at han, via Dorian, prøver å leve det livet han alltid har ønsket, men ikke hatt mot til. Parker har stødig kontroll på regien, og evner å portrettere et dystert og dekadent London på veien til et moderne samfunn. For grøsser å være brukes det mye tid på karakterbygging, her er det ikke grøss for grøssets skyld, men for å bygge opp rundt historien. I tillegg er det lekkert setdesign og mye herlig foto. En fascinerende historie som evner å underholde og skremme.
Veldig bra billedkvalitet og et solid lydspor (DTS-HD) gjør seg i en film med mange mørke scener og mye dyster musikk. Som bonus er det en helt grei bakomfilm, bloopers, noen utelatte scener, trailer og minidokumentarer.
