Foto & Video Hi-fi Hjemmekino Hodetelefoner Høyttalere TV

Anmeldelse: Veronika, sesong 1

Kunsten å stirre tomt ut i luften

SkyShowtime byr opp til en generisk svensk-norsk krim, som aldri finner formen, eller spenningsnivået.

Publisert 20.03.24 - 12:01
Veronika, sesong 1
Tor Aavatsmark

Nylig annonserte SkyShowtime en rekke kommende serier for vinter- og vårsesongen, deriblant den nye svensk-norske originalserien Veronika.

Krimserien var opprinnelig en Viaplay Originals, men ble kjøpt opp av SkyShowtime, etter at Viaplay nærmest har lagt ned sin serieproduksjon, og holdt et massivt garagesalg over «dødsboet».

At det kommer en ny nordisk krimserie er vel etter hvert nærmest ingen nyhet, det har gått inflasjon i genren de siste årene. Definitivt med noen virkelige godbiter innimellom (Kastanjemannen, Broen, Försvunna människor, Hodejegerne), men alt for ofte formelorienterte, generiske krimserier som smykker seg med «nordic noir»-merkelappen.

Les også Ny nordisk serie på SkyShowtime SkyShowtime kommer nå med en imponerende vinter- og vårlansering, blant annet en ny nordisk serie med Tobias Santelman og Alexandra Rapaport .

Serieskaperne, Katja Juras og Anna Lindblom, står bak den kjente krimserien Gåsmamman, og er også ansvarlige for å ha ført Veronika-manuset i pennen. Denne runden burde de nok ha hentet inn ekstern kompetanse på manusfeltet.

 

Vi hensettes til en klassisk, red neck-aktig, småby – i de store, svenske skoger. I bygdebyen figurerer pillenarkomanen Veronika Gren (Alexandra Rapaport, Gåsmamman) som den erfarne politietterforskeren, med et mildt sagt rufsete privatliv og anstrengt forhold til sobril.

Vi får vite at hun over lengre tid har strevd med pillemisbruk, og har vært inn og ut av psykiatrisk sykehus – til ektemannens (Tobias Santelmann, Exit) store fortvilelse. Barna er det tusseladden av en far som tar seg av, mens mor knasker antidepressiva.

Veronika (Foto: SkyShowtime)

Det tar litt tid før Veronika letter på krim-sløret, og avdekker at byen skjuler en rekke brutale overgrep og drap begått mot bysbarna. Drapsgåter flere år tilbake i tid, som øyensynlig har en felles tråd. Den eneste som (bokstavelig talt) ser sammenhengen er Veronika, det til tross for at hun vaser rundt i en sedativ pillerus. Men hverken hennes sjef, eller nye partner, Nassir (Arvin Kananian), har tillitt til henne.

Les også Viaplay selger unna arvesølvet! En hardt presset strømmetjeneste selger nå unna kjerneinnhold

At svensk politi har utfordringer med rekrutteringen er en kjent sak, men vi nekter å tro at politiet ville beholdt en så neddopet, inaktiv betjent som Veronika Gren. Hun subber rundt, med et eklatant heroinaktig blikk og stirrer tomt ut i luften, mens hun konstant skjelver på hendene og/eller ser forvirret ut. Når hun ikke er forvirret, er Veronika skrekkslagen – rett og slett fordi hun ser spøkelser på høylys dag…

Veronika (Foto: SkyShowtime)

Her har man sauset sammen de fleste arketyper, og særtrekk, fra en rekke krimserier og -filmer. Vi mer enn aner manusforfatternes inspirasjon fra tidenes beste TV-serie, True Detective, sesong 1; med en mengde overnaturlige elementer, småbymentalitet, en lukket, engere krets og politimenn uten tillit. Og i likhet med Cole i Den sjette sansen, ser også Veronika spøkelser, og kommuniserer med dem.

Men der True Detective var banebrytende original, sjokkerende genial i sine subtil plotthint og med ektefølte karakterer, med dype menneskelige problemer, mangler (uten sammenligning for øvrig) Veronika samtlige av disse elementene. Her tyr man til knirkende dører, blafrende gardiner og «jump scare» i det skrømt dukker opp i speilet. Heller ikke spesialeffektene holder mål.

Veronika_a (2) Veronika_a (1) Veronika_a (2) Veronika_a (9) Veronika_a (14) Veronika_a (15) Veronika_a (11) Veronika_a (16) Veronika_a (8) Veronika_a (7) Veronika_a (6) Veronika_a (5) Veronika_a (1) Veronika_a (9) Veronika SkyShowtime Original series 16x9
<
>
Veronika (Foto: SkyShowtime)

Serien begynner riktig, riktig dårlig, så skuffende at vi nærmest tror det er et uferdig produkt vi har fått tilgang til – men med andre halvdel redder den seg (så vidt) inn. Når den tvers igjennom empatiløse, og kyniske seriemorderen entrer banen, aner vi glimt av håp.

Musikksporet er insisterende, de stereotype karakterene mangler troverdighet, og til stadighet, bokstavelig talt, ramler en døsig Veronika over spor i de uavklarte barnedrapssakene.

Veronika (Foto: SkyShowtime)

Når et av byens ektepar får beskjeden om at deres fraflyttede datter er død, så er reaksjonen nærmest som et skuldertrekk å regne. Hva faen?! Hvor har Juras og Lindblom hentet disse karakterene fra?

Les også Rian Johnson gjør det igjen! Smittsomt fornøyelig krim, med en herlig ironisk snert.

Det til å begynne med fraværende spenningsnivået tar seg noe opp etter hvert, i det krimgåten folder seg ut. Men dette er langt fra bra nok til en anbefaling. Veronika er en tretten-på-dusinet-krim som sliter med tannløs og lite troverdig dialog, uinteressante karakterer og forutsigbare (og oppkonstruerte) drapsgåter. 3 syltynne stjerner til dette middelmådige forsøket på svensk-norsk krimforbrødring.

Veronika får sin strømmepremiere, på SkyShowtime, den 22. mars. Da slippes de to første episodene, etterfulgt av to ukentlige episoder.

Veronika (Foto: SkyShowtime)
Les også Pass deg for Kastanjemannen! Danskene viser nok en gang hvorfor de er ledene innenfor krimgenren i Norden.
Karakter
Veronika, sesong 1

Fakta:

  • SkyShowtime
  • Release: 22. mars 2024
  • Regi: Jonas A. Arnby
  • Med: Alexandra Rapaport, Tobias Santelmann, Olle Sarri, Isac Calmroth, Arvin Kananian, Sarah Rhodin, Wilma Lidén, Eddie E. Dominguez
  • Genre: Krim
  • Land: Sverige
  • År: 2024
  • Tid: 6:00 t.
  • Karakter: 3
  • IMDb

1 hendelser på “Veronika, sesong 1”

  1. Enig i at serien begynner litt «dødt» (syntes ordbruken passet ualminnelig bra!), men den tar seg mer og mer opp etter hvert, i mine øyne. Vi som er vant med å se Alexandra Rapaport i «Gåsmammaen» og «Mordene på Sandhamn» er vant til å se henne som en veldig sterk og fargerik person. Her er hun en blek, apatisk rusmisbruker med ugredd hår og fargeløse klær. For meg var det vanskelig å forholde seg til, samtidig blir jeg imponert over at hun klarer å vise denne siden så godt og troverdig. Jeg synes det er en nifs stemning gjennom hele serien, og at «Veronika» våkner til liv mer og mer til seg selv – og blir en aktiv, handlekraftig kvinne. Jeg er spent på de to siste episodene, gleder meg til å se slutten! Håper de vil innfri forventningene. For jeg synes ikke serien er dårlig, bare annerledes.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer enn bare «okidoki»

G(alt)enialt sjarmerende

Anbefalt påskekrim

Lyd & Bilde
Scroll to Top