TEST: Philips 24B2D5300

Tar du turen til kundeservice-disken på Ikea eller Clas Ohlson, skjer det samme hver gang: Du spør om noe, den ansatte snur seg mot skjermen sin, ser på den i tolv sekunder og svarer. Hva som sto der, får du aldri vite. Ville du se det, måtte du bøye deg over disken.

Philips 24B2D5300 er laget for akkurat den situasjonen. Blant annet. Det er to 23,8-tommers IPS-paneler montert rygg mot rygg i samme kabinett, på en integrert fot som dreier 180 grader hver vei. Den ansatte sitter bak sin side, kunden står foran sin, og begge ser det samme bildet. Eller hver sitt. Det kan du som bruker velge selv i menyen.

Jeg har aldri sett noe lignende før.

Klon eller utvid

Skjermen har to menyvalg som styrer hele konseptet. DualView bestemmer om baksiden skal være en tro kopi av forsiden (Clone) eller en egen, utvidet skjerm (Extend). Med Extend kan du holde presentasjonen på skjermen som vender bort fra deg, mens notatene og prislisten ligger på din side. SmartView deler i tillegg én side i to, så én USB-C-kabel gir tre arbeidsflater: laptopskjermen og de to halvdelene av forsiden. Slår du på begge, mater én laptop fire flater, hvorav to er kloner.

Så finnes det en tredje måte, som jeg tror mange kommer til å bruke. Hver side har egen HDMI og USB-C, så to PC-er kan dele skjermen som en skillevegg i et trangt kontorlandskap, med én arbeidsplass på hver side. Hver bruker får 65 watt lading gjennom USB-C-kabelen som også bærer bildet, to USB-A-kontakter til tastatur og mus, og hodetelefonutgang. Ryddig. Helt til naboen din vil dreie skjermen litt mot seg.

Skjermen kan nemlig verken vippes eller heves. Det eneste som beveger seg, er dreieskiven i foten, og den dreier begge sidene samtidig. Vrir du din side to grader mot vinduet, har naboen fått to grader mot veggen. Sånn er det å dele.

Nøytrale farger, der du minst venter det

Fargene var det jeg ventet minst av. Med MacBook Pro-en ved siden av som referanse gikk jeg gjennom alle sju SmartImage-forvalgene.

Den mest korrekte fargegjengivelsen ligger i Office. Ikke i Movie, som overdriver lysstyrke, metning og dynamisk kontrast, og ikke i Photo. Office ligger nær Mac-en, med 6500 K og sRGB, som også er der du bør la den stå. Bildene på internett kommer med et sammensurium av fargeprofiler, og sRGB er den minste fellesnevneren.

Helt nøytral er den ikke. Jeg målte hvitpunktet, som har litt for mye grønt i seg. Det gjør at et bilde av sjø heller mer mot turkis enn det som er naturlig. Spesielt interesserte kan kalibrere det bort. Jeg ser ikke for meg at noen gjør det med en kontorskjerm, og det trengs heller ikke.

Fra fabrikken står lysstyrken på 30, som ga beskjedne 146 cd/m². Lavt for et lyst kontor. Jeg dro den opp til 80, som gir 313 cd/m², litt over de 300 Philips oppgir. Kontrasten lot jeg stå på 50.

Ellers er bildet som rimelige IPS-skjermer flest. Skarpt, jevnt belyst, uten fargefeil i kantene eller mørke hjørner. Men kontrasten i det matte panelet er ikke all verden, og antirefleksbelegget er heller ikke spesielt effektivt. Med et vindu i ryggen blir bildet utvasket.

Ruller du gjennom et regneark, legger du merke til hvor naturlig det glir. Panelet kjører 120 Hz, og det finnes en Game-modus som skrur på overdrive for kortere responstid. Så, ja, du kan bruke denne til gaming, men den jobben er det andre som gjør mye bedre.

Full HD i 2026

Så til ankepunktet. 1920 x 1080 på 24 tommer. Det gir 93 piksler per tomme, og det synes. Skrift får den lille tannete strukturen som du hadde glemt fantes, helt til du setter en 1440p-skjerm ved siden av. Jeg er så vant til høy oppløsning nå at jeg kjenner det i øynene etter få minutters skriving.

For kunden som står foran disken i to minutter, spiller det ingen rolle. For den ansatte som skal sitte der i åtte timer om dagen, fem dager i uken, gjør det det. QHD er minstemålet for en arbeidsskjerm i dag, etter min mening, og det får du altså ikke her.

Lyden er det andre ankepunktet. Det sitter to høyttalere på 3 watt i kabinettet, og den lyden er så tynn at det skal godt gjøres å finne en laptop som låter dårligere. Hodetelefonutgangen på hver side finnes for en grunn.

Lekkert, og litt Severance

Til å være to skjermer i ett kabinett er den tynn, 12,7 centimeter på det dypeste, og 5,3 kilo. Foten er integrert uten glipe under skjermen, så du slipper mye av kabelspagettien som ellers ligger under en skjerm med hub og lading. Det er pent gjort. Strømknappene, én for hver side, sitter på foten.

Tankene går til Severance på Apple TV: en kritthvit pult i et ryddet kontorlandskap, der du tømmer både pulten og minnene før du går hjem, og der kollegaen på andre siden av skjermen kanskje heter Helly. Et kompliment til designet, og en advarsel til den som skal sitte der.

Regnestykket

Dette er ikke to skjermer til prisen av én. Det er to skjermer til prisen av fire.

Philips har selv 24-tommere med samme oppløsning, IPS og 100-120 Hz i 1000-serien, som koster under en fjerdedel av denne. To av dem, teipet rygg mot rygg, kommer altså på under halvparten. Samsungs Odyssey G5 på 27 tommer, med QHD og 165 Hz, får du også for under halve prisen av 24B2D5300. Da får du skarpere skrift på kjøpet.

Det du betaler for med den doble 24B2D5300, er kabinettet, foten, dreieskiven, USB-C-huben med 65 watt på begge sider, DualView og SmartView. Til hjemmekontoret er det for mye (og ganske meningsløst). Til en innkjøpsansvarlig med tjue resepsjoner å utstyre, kan det være midt i blinken.

Én ting til, hvis du er på Mac. Med én kabel kan du bare klone bildet til den andre siden, ikke utvide. Til det må Mac-en drive to eksterne skjermer, med en kabel til hver side. Har du en vanlig M4-brikke eller nyere, går det med lokket oppe. Med M3 må lokket være lukket. Med M1 eller M2 er du låst til én ekstern skjerm, og da blir det kloning uansett. Verdt å sjekke før du bestiller.

Konklusjon

Philips 24B2D5300 gjør ingenting galt. Fargene i Office-modus er tett på nøytrale rett ut av esken, 120 Hz gjør arbeidsflaten silkemyk, USB-C med 65 W på begge sider gir en ryddig pult, og konseptet med to paneler i ett kabinett er både smart og pent løst.

Men Full HD på 24 tommer er for lite til en arbeidsplass der noen skal sitte hele dagen, lyden fra høyttalerne er ubrukelig, og du kan verken vippe eller heve skjermen. Til resepsjonen, informasjonsdisken eller kundeservice, der den ene siden vender mot en kunde som står der i to minutter, er den midt i blinken. Til alt annet får du bedre skjermer for langt mindre. Den mest soleklare fireren jeg har gitt.