TEST: Mixx Analog Plus

Hvordan lager du én spiller som dekker begge de fysiske formatene musikksamlere hamstrer akkurat nå? Mixx Audio sitt svar på oppgaven er Analog Plus, et britisk-utviklet produkt som pakker platespiller og CD-spiller i samme kabinett. Platetallerken øverst, CD-mekanismen skjult under. Ett strømuttak, ett par RCA-kabler til forsterker, og du veksler mellom vinyl og CD med fjernkontrollen.

Enkel arm uten justeringsmuligheter

Armen er strippet ned til det essensielle. Ingen justerbar motvekt, ingen antiskating, ingen pinne å holde pekefingeren under når du senker stiften mot platen. Akkurat det siste er heller ikke nødvendig: platespilleren er nemlig helautomatisk. Du velger hastighet og platestørrelse (7 eller 12 tommer) via fjernkontrollen, og armen hever og senker seg helt automatisk. Du kan starte moroa med å trykke «Play», og tallerkenen starter å spinne i valgt hastighet, armen går opp, føres til starten av siden, og senker nåla automatisk ned i rillene. Når siden er ferdig, stopper den og går tilbake til utgangspunktet. Eller du kan til og med velge at hele siden skal gå i en endeløs loop!

Mixx har forhåndsinnstilt alt: pickup-vekten er satt, og tallerkenen er drevet med remdrift med valgfritt 33 eller 45 omdreininger pr. minutt. En adapter for singler med stort senterhull følger med, praktisk plassert på øverste venstre hjørne av basen.

Audio-Technica pickup

Fastmontert til pickuphuset sitter en Audio-Technica AT3600L. Den er mye brukt i budsjettklassen, og et hakk over de mest generiske nybegynner-alternativene. Men siden motvekten ikke kan justeres, er oppgraderingsmuligheten begrenset. Vil du bytte pickup, bør den ha samme vekt som originalen.

Smultringformet gummimatte

Fordi CD-mekanismen sitter rett under platetallerkenen og trenger tilgang til skiven, er gummimatten formet som en smultring. Du kan dermed ikke bytte til en hvilken som helst slipmatte. Vil du likevel bytte til en i for eksempel filt, må du klippe en standardmatte nøyaktig slik at den legger seg pent i tallerkensporet.

Tilkoblinger

Baksiden har én RCA linjeutgang, som betyr at det innebygde RIAA-trinnet alltid er aktivt. Du trenger ingen platespiller-inngang på forsterkeren din, en vanlig linjeinngang er nok. Konsekvensen er at du heller ikke kan koble til et eksternt RIAA-trinn, selv om få brukere av denne spilleren antagelig vil ønske det.

Bluetooth 5.3 er med, og det viser seg å være mer enn en bonusfunksjon. Mer om det lenger ned.

Forbilledlig brukervennlighet

La oss ta brukervennligheten først. Automatikken er rett og slett nydelig. Du trykker stopp, og armen hever seg og returnerer til utgangspunktet av seg selv. Vil du starte midt på en side? Trykk pause, flytt armen til riktig spor, trykk play. Stiften senker seg rolig ned i rillen uten at du trenger å engste deg for en skjelven hånd.

Det digitale panelet på fronten har knappene vi kjenner fra CD-spillere: play, pause, stopp, neste og forrige spor. Kombinert med fjernkontrollen fra sofaen gir det en lav terskel inn i vinylverdenen. Og det er verdt å huske hvem som faktisk løfter platesalget akkurat nå. Det er Gen Z. De handler på loppemarkeder og bruktbutikker, men også i plateforretninger har salget skutt fart de siste årene takket være denne gruppen. De er vant til digitale grensesnitt, og Mixx-spilleren treffer i så måte midt blink.

Lyden av Mixx Analog Plus

Så til noe mindre hyggelig. Lydkvaliteten har nemlig et stykke å gå. Jeg har sammenlignet mot min egen Pro-Ject Debut Carbon Esprit med Ortofon 2M Black, og selv om jeg forventet en merkbar forskjell, var den større enn jeg trodde. Bassen på Mixx-spilleren er veldig slank, med lite dynamikk og lite informasjon. Diskantområdet i toppen er også mindre detaljert. Resultatet er et lydbilde med tydelig mellomtonefokus og innsnevret frekvensområde fra begge ender.

Stereoperspektivet er også smalere enn jeg er vant til. Dynamikken er flat og tam. Liker du metal med dobbel bass-tromme som banker løs, må du lete andre steder.

Støygulvet er også relativt høyt også når nåla ikke er i rillene. Ingen krise, men klart merkbart, og jeg hører en svakt oscillerende høyfrekvent sinustone i bakgrunnen. Det er et klassisk fenomen der ubalansert kobling forvandler kablene til antenner for støy, noe som krever mye kjærlighet fra platespillerprodusenten for å fikse. Når jeg bytter fra de medfølgende drittkablene til et par dyrere RCA-kabler, hjelper det litt, men det fikser ikke problemet.

Piano med vibrato

Hoff Ensembles «Polarity» (2L) på vinyl er en nådeløs prøve. Pianospor krever absolutt jevn hastighet, og her kommer ikke Mixx spesielt bra fra det. Tonene sjangler litt. Rock og rytmebasert musikk er mer tilgivende, men straks noe tonefokusert og langsomt settes på, avsløres hastighetsvariasjonene.

I platespillersjargongen kaller vi det wow og flutter. Som alle platespillere har mer eller mindre av, og som er en av hovedgrunnene til at det finnes high-end platespillere med digital motorstyring. Å holde hastigheten absolutt jevn er kostbart og krevende mekanisk.

Bedre med CD

Veksler jeg over til CD-delen, løfter lydbildet seg merkbart. For å sammenligne direkte spiller jeg blant annet en plate og CD fra identisk master. Det vet jeg, for det er et album jeg har produsert selv og kjenner inngående. CD-versjonen gir mer informasjon, bedre dynamikk og fullt frekvensområde, og sparker vesentlig mer fra seg enn vinylen.

Også CD-spilleren har en del å gå på når man sammenligner mot dyrere hi-fi-spillere. En solid CD-spiller fra Marantz, Denon eller Yamaha har mer ro mellom tonene, et større musikalsk landskap og rett og slett en helt annen oppløsning. Likevel er det mindre som kan gå galt med CD enn vinyl, og Mixx leverer en ryddig, lyttevennlig presentasjon.

Bluetooth fjerner støygulvet

Så en liten overraskelse. Bluetooth-tilkoblingen, som vi vet har smalere båndbredde enn RCA-utgangen og mister musikalsk informasjon i lydsporet, er bedre på ett område: støy. Støygulvet er mye lavere, og den oscillerende tonen jeg nevnte, er helt borte over Bluetooth. Stille som natta.

Er du typen som lytter til musikk på stille nivåer, og ikke synes noe om mikrofonisk støy, kan Bluetooth faktisk være å foretrekke foran kabel. Koblet til et sett Bluetooth-høyttalere eller en forsterker med Bluetooth-mottaker, slipper du summingen. Så får det være at du mister enda et lag med dynamikk og liv i musikken.

Konklusjon

Mixx Analog Plus er et sjarmerende produkt jeg er glad for at noen har laget. Konseptet er smart, brukervennligheten forbilledlig, og automatikken med fjernkontroll gir en skikkelig lav terskel for nye vinylbrukere. CD-delen leverer akseptabel kvalitet, og Bluetooth-utgangen eliminerer det hørbare støygulvet fra RCA når man spiller vinyl.

Men så var det vinyl, da. Med slank bass, tam dynamikk og en smal stereobredde. Pianomusikk avslører temmelig hørbar wow og flutter. Kjøper du mye nyutgitte plater til 300-500 kroner stykket, fortjener samlingen din en bedre spiller. Men for deg som vil ha én enkel enhet til bruktfunn på loppemarkedet og arvegods fra musikkinteresserte slektninger, gjør Mixx Analog Plus akkurat det den lover.