Til Legoland på ett ladestopp

Svigermor kjøpte elbil i fjor vinter. Hun lader hver gang hun ser en ledig lader. Ikke fordi bilen trenger det, men fordi hun ikke tør stole på at det står en der når den gjør det.

Hun er ikke alene. Spør noen som vurderer sin første elbil hva de frykter, og du får den samme filmen hver gang: en ukjent ladestasjon i et fremmed land, feil app, alle plasser opptatt, to slitne barn i baksetet og en mann i køen bak som skuler på deg mens du trykker på ting du ikke forstår.

Så vi la bilferien akkurat der frykten er størst. Fellesferien, fem parker på tre dager, midt i Danmarks mest besøkte turistområde. Her er fasit.

 

800 volt går unna

Til turen lånte vi en Zeekr 7GT Privilege AWD, en elektrisk stasjonsvogn med 100 kWh batteri. Den tar imot inntil 420 kW. Vi målte 385,6.

Det er 800-voltsarkitekturen som gjør det mulig. Du kan selvsagt fint klare deg med en 400-voltsbil, som de fleste har. Du kommer bare ikke opp i disse ladehastighetene, uten at strømmengden måtte økt til et nivå man normalt forbinder med industrielle koblingsanlegg. Ikke med en kabel du holder i én hånd.

Bilen er påfallende stille, og de ventilerte setene reddet oss i tretti varmegrader. Førerassistentene er fortsatt betaprogramvare, og det merkes: bilen bremser for hardt og senker farten i selv slake motorveisvinger. Takhøyden bak er helt grei, helt til du prøver å sette datteren på ti med høyden til en trettenåring på en bilpute. Hun må enten krøke ryggen eller droppe puta. Vi vekslet på.

Forbruket økte med farten. Rundt 170 Wh/km i 90-sonen, 220 i 120, 260 i 130. Over 50 prosent forskjell mellom rolig landevei og dansk motorvei. Vil du ha rekkevidde, juster cruisefarten først.

Seks minutters ladestopp

Etter en 15 mil lang kjøretur til Larvik kunne vi boarde Color Line SuperSpeed, og knapt fire timer senere rulle av fergen i Hirtshals med 70 prosent igjen på batteriet. Morgenen etter sto vi likevel med en prognose vi ikke likte: bilen mente vi ville ankomme Givskud Zoo med tjue prosent, og vi visste ikke hvor mye kjøring en safaripark krever. Tjue prosent er ikke farlig. Det er bare for lite når du ikke vet hva som venter.

Så vi ladet underveis, ved OK-stasjonen på Ejer Bavnehøj sør for Skanderborg. Inn med 17 prosent. Ut med nesten 50 prosent, bare seks minutter senere. Bilen hadde tatt imot 30,6 kilowattimer, et snitt på over 300 kW gjennom hele økten, kortvarig helt oppe i 400 kW.

Seks minutter. Kortere enn å fylle bensin, betale og gå på do.

Det lengste stoppet på turen ga den mest nyttige lærdommen. Effekten holdt seg rundt 300 kW til godt over 50 prosent, og falt under 200 rett før 60. Der skal du koble fra og kjøre. Kall det sekstiprosentregelen: du sparer mer tid på et ekstra stopp enn på å fylle til 80. Har du en bil som lader med 400 volt, vil du se at ladekurven dropper tidligere, på grunn av varmeutvikling. Teslaen vår går under 100 kW ved rundt 50 prosent, som er der vi som regel kjører videre mot neste lader.

Én ting til: dette er en sommertest. Batteriet lå på optimal temperatur hele veien uten at vi gjorde noe. Om vinteren må bilen forvarme, og tallene vil se annerledes ut.

Ladekø i Danmark? Ikke én gang.

Vi kjørte i fellesferien, til Legoland, og ventet aldri på en lader. Det var ikke flaks.

Vi brukte Elton, en norsk ladeapp som dekker over 78.000 ladepunkter i Norden og lar deg filtrere på 800 volt, alternativt på effekt. Den viser også hvor mange punkter som er ledige akkurat nå, og vi valgte konsekvent store stasjoner med god margin framfor små som kanskje bedre passet gjenværende rekkevidde.

De to gangene vi faktisk møtte fulle ladere, var ved destinasjonslading vi ikke hadde sjekket på forhånd. På hotellet i Aalborg og ved Lalandia var hver eneste AC-lader i bruk da vi kom. Du vet, slike hvor du må ha med egen kabel.

Underveis vil du ha 150 kW ladere og oppover. Over natta holder elleve. Bruker du feil filtrering på feil sted, ser kartet enten skremmende tomt eller villedende fullt ut. Og det er på hotellet du blir stående, ikke på motorveien. Ta med egen Type 2-kabel, ellers er laderen på hytta bare til pynt.

Fergen, hotellet og en natt som ikke gikk etter planen

Overfarten med SuperSpeed 2 tar tre timer og 45 minutter. Vi hadde forhåndsbestilt kveldsbuffet, og det viktigste med den ordningen er ikke maten, men bordet: du beholder plassen hele veien over. Med barn betyr det å ha en base. Maten holder god standard. Salatbaren gjør ikke det.

Comwell Hvide Hus i Aalborg trodde derimot vi kom dagen etter. Feilen var ikke vår, det er siden bekreftet fra arrangørens side. Klokka nærmet seg elleve, ungene hadde vært våkne siden morgenen, og hotellet hadde ikke ledig rom. De ryddet et, spanderte en trøstedrink mens vi ventet, og hadde oss i seng før midnatt. Kudos.

Bilferie: Fem parker på tre dager

Givskud Zoo er bygget rundt en idé som passer mistenkelig godt til en elbiltest: du kjører gjennom parken i din egen bil, med aircondition på en av de varmeste julidagene som er målt i Danmark. Å rulle inn til en løvefamilie som ligger og slikker sol noen meter fra ruta, gjør noe helt magisk med stemningen i hele bilen. Vi bodde i Safari Camp rett utenfor sjiraffinnhegningen, i luksustelt med lader på tomta. Med tidenes frokost – og utsikt til sjiraffene og sebraene – på plattingen.

WOW PARK er en gigantisk klatre- og aktivitetspark i skogen, lagt opp for små og store barn uten behov for sikkerhetsliner. Her tilbrakte vi turens eneste regnværsdag. Det gikk fint, for mens de bekymringsløse ungene flyr rundt i løypene, kunne vi foreldre stå i ly under et tre. Vår egen deltakelse i løypene timet vi til mellom regnskurene. Spesielt guttungen kom ut av parken modigere enn han gikk inn. Der han snudde på en løypes høyeste punkt for så å gå tilbake, fikk han nytt mot og prøvde på nytt. Og fullførte. En fin park å tøye sine grenser i.

Lalandia Aquadome vant likevel avstemningen i bilen etterpå, med firemannssklia Tornado som høydepunkt for oss voksne. Ved siden av de fartsfylte skliene var både bølgebassenget, hinderløypa og strømkanalen Lazy River svært populære hos barna.

Legoland Billund er selve hovedattraksjonen for de fleste. Vi rakk ikke årets nyhet Minifigure Speedway, en tøff berg-og-dal-bane som går både forlengs og baklengs. Vi hadde bare drøyt tre timer å bruke i parken, og køen var for lang til at den kunne prioriteres. Her ville det vært en fordel å sette seg inn i Fastrack køsystemet på forhånd. Det koster, men kan være verdt det for travle barnefamilier. Favorittene for vår del ble Ørnen i westernbyen og Dragen, som starter som en spennende huletur og går over i berg-og-dal-bane.

LEGO House er trolig kulere enn selve parken for litt større barn. Det 23 meter høye bygget ser ut til å være bygget med 21 enorme «LEGO-klosser» i betong. På innsiden måler vi totalt 12.000 kvadratmeter, med et offentlig torg på bakkeplan du kan gå gjennom uten billett. Innvendig går det et 15,68 meter høyt tre gjennom etasjene, bygget av rundt seks millioner klosser. Etasjene stiger i vanskelighetsgrad jo høyere du kommer. Her kan ungene bygge LEGO-figurer og -konstruksjoner, og det føles mye som Teknisk museum i LEGO.

Da bilen og appen ble uenige

På hjemveien kom vi i land med 19 prosent og trengte rundt 40 for å komme hjem. Elton fant en Uno-X-lader som ga 300 kW, og igjen tok det rundt seks minutter før vi kunne kjøre videre.

Så kom turens mest interessante tech-øyeblikk: bilens egen navigasjon nektet å godta ruten. Den insisterer på at du skal ankomme med minst ti prosent, og la inn et ladestopp vi verken ønsket eller trengte. Vi har lader hjemme. Men GPS-en lar seg ikke overstyre. Fjerner du ladestoppet, legger den bare et nytt til. Og du får ikke lov til å velge å komme frem ved målet med mindre enn 10 prosent. Bufferen er fornuftig, men bilen vet ingenting om hva som venter ved reisens slutt. For riktig ankomsttid gikk vi over til CarPlay.

Vi var hjemme med seks prosent igjen.

Det vi aldri sjekket

Det hører med til historien at vi aldri lot prisen per kilowattime bestemme valget av lader. Vi sjekket ikke engang prisene under bilferien. Vi stoppet der appen sa vi skulle stoppe, plugget inn, gikk på do, kjøpte kaffe og kjørte videre. I ettertid kunne det vært verdt å sammenligne, men i øyeblikket lå oppmerksomheten aldri der. Som den heller aldri gjør når man har med bensinbilen på ferie. Du fyller der muligheten byr seg.

For noen år siden måtte du installere en håndfull apper, regne på priser oppgitt per minutt pluss påslag, og håpe at din dyrebare ladebrikke snakket med laderen. Nå har alt blitt mer strømlinjeformet. Du kommer langt med bare én app med betalingskort registrert, og alt går problemfritt. For å sette det i perspektiv: Ladingen endte på under tre prosent av det en slik tur koster.

Alt dette har jeg fortalt svigermor. Flere ganger. Svigermor lader fortsatt hele tiden.

Reisen til Legoland Billund Resort er sponset. Opphold og inngangsbilletter er dekket av LEGOLAND Billund Resort, overfarten av Color Line og hotellet i Aalborg av Comwell. Bilen er lånt av Zeekr. Øvrige utgifter er betalt av L&B Home, som står fritt i alle redaksjonelle vurderinger. Ingen av partene har lest artikkelen før publisering.