TEST: DSPeaker Anti-Mode X4

Ingenting er så fantastisk som skikkelig gjennomarbeidet high-end-lyd. Jeg har testet både høyttalere og forsterkere for millionærer, og det er ikke få ganger jeg har kjent på skikkelig gåsehud i to kanaler. Men selv verdens beste digitalkonverter kan ikke fikse det største problemet i signalkjeden, nemlig rommets påvirkning og ødeleggelse av lydbildet. Eller, det er noen av dem som kan det. Og en av dem er finsk.

DSPeaker er et underselskap til VLSI Solution i Tampere, et finsk halvlederselskap som til daglig lager DSP-er til andre produsenter. Har du hørt om DSPeaker før, er det sannsynligvis på grunn av Anti-Mode 8033, en liten og enkel boks for subwooferkorreksjon, som har gått under radaren i hjemmekinokretser i snart tjue år. X4 på testbenken er noe helt annet.

Nivåmatching

Men før jeg fikser noe som helst, må jeg høre hvordan produktet står seg mot vår referanse-DAC, Hegel D50, uten noen form for korreksjon eller EQ. Den første testdagen går med til dette, og jeg starter med det jeg hater mest: nivåmatching. En kilde som spiller tre desibel høyere enn den andre, som er nettopp hva X4 gjør mot D50, vinner nemlig enhver sammenligning. Den låter større, mer dynamisk, mer åpent. Vi mennesker kan ikke noe for det: høyere låter best.

Med rosa støy fra Macbook-en og en spektrumanalysator på mobilen får jeg dem til å spille like høyt inn i den integrerte Hegel H600. Og da blir det straks vanskeligere å høre forskjell. Etter et par timer på testrommet konkluderer jeg med at Hegelen spiller litt friere og mer dynamisk, med litt mer detaljer her og der. Men det er langt fra natt og dag. En lærepenge til alle som hardnakket mener at AKM alltid låter bedre enn ESS, eller omvendt. X4 bruker for ordens skyld ingen av dem, men fire Burr-Brown-konvertere: én per utgangskanal, slik at også de to subwooferutgangene får sin egen konvertering. Forforsterkertrinnet har lineær strømforsyning og ikke svitsjet, noe som skal gi renere lyd.

Det er ikke før etter et frekvenssveip med romkorreksjonen at det skjer noe dramatisk. Da er det ikke lenger snakk om nyanser. Du kan nemlig ikke gjemme rommet bak en børstet aluminiumfront. De stående bølgene mellom sofaen din og gipsveggen bak kommer helt gratis, og de nekter å dra sin vei. Verken en dyrere konverter eller råflotte høyttalere fikser dem for deg. Derfor bør akustikken behandles med materialer og absorbenter. Du kommer også langt ved å gjøre det elektronisk, og aller best er en kombinasjon av de to.

Tre produkter i ett kabinett

X4 er toppmodellen fra DSPeaker, og den eneste i full komponentbredde. Her får du en digital konverter, en forforsterker og et romkorreksjonssystem av typen Anti-Mode 3.0 i samme kabinett.

Av digitalinnganger finner vi tre koaksiale, tre optiske og en USB-B som tar PCM opp til 24-bit/192 kHz, pluss det mindre utbredte DSD-formatet. Analogt er det to par RCA og ett par balansert XLR. Utgangene kommer i to sett: en primærutgang i XLR, RCA og digitalt, ved siden av en egen utgang til én eller to subwoofere. På fronten sitter en 6,3 mm hodetelefonutgang med HRTF-basert crossfeed, som DSPeaker kaller Headspace. Tanken er at man, ved å på kontrollert vis lekke ørlite av høyre kanal inn i venstre signal og omvendt, kan man oppleve å få et mer naturlig stereolydbilde.

I esken ligger en nøytral målemikrofon, en fem meters XLR-kabel, en fjernkontroll, og et fullvoksent mikrofonstativ av typen du ser på en scene.

Slik ble den testet

Begge konverterne gikk inn på hver sin XLR-inngang på den integrerte H600, med samme type USB- og XLR-kabler, og med MacBook Pro og Tidal i exclusive mode som kilde. Da går oppløsningen uendret inn i konverteren. Høyttalerne var Sonus Faber Serafino Homage G2, et par til rundt åtte ganger prisen på X4, som låter fantastisk fra bass til topp nesten uansett hva som står koblet til.

Verdt å merke seg om nivåmatchingen: etter at romkorreksjonen er slått på, snur forholdet. Da er det Hegelen som ligger rundt 3 dB høyest, og du må kompensere tilbake.

Romkorreksjonen åpner perleporten

Der Dirac vil ha ni til sytten målinger og en PC i fanget mens du jobber, ber X4 deg om å sette mikrofonstativet der hodet ditt ellers skal være, trykke på en knapp og ti stille i et par minutter. Etterpå legger displayet kurven før korrigering oppå kurven etter. Det du ser der, er selve grunnen til at du kjøper produktet.

Sveipet går vekselvis på venstre og høyre høyttaler, og varer rundt to-tre minutter. Du velger om korreksjonen skal gjelde helt opp til 16 kHz, eller bare under for eksempel 500 Hz. Det valget kan du ta i etterkant, for måledataene ligger lagret. Du kan også bare måle, uten å korrigere, hvis du vil se hvordan rommet ditt oppfører seg.

Korrigerer du helt opp, drar den ikke voldsomt på klangbalansen. Det blir litt skarpere i diskanten og litt hissigere på sibilanter, men også åpnere og mer detaljert i overtonene. Velg det du liker. For meg er det bassen som betyr noe.

Bassen slutter å krangle

Det som skjer i bunnen, er at tonene blir skilt fra hverandre. Mellomtonen og stemmeregisteret oppleves samtidig åpnere, rett og slett fordi basstonene slutter å maskere for dem.

Harry Styles’ Aperture har mye dype basstoner, og lyden før og etter korreksjon oppleves ikke veldig forskjellig ved første gjennomlytting. Men hør etter nede i dybbassen, der du tror du ikke hører så godt: tonene er tydelig adskilt. Kona mi påstår hun er bassdøv. Selv hun måtte innrømme at hun hørte toner skilt fra hverandre etterpå.

Jill Scotts RnB-perle Getting in the Way fra 2000 har en bassgitartone langt der nede som nesten høres stum ut i de fleste oppsett. Etter korrigering kommer den tydelig frem.

Bonusen er at passive høyttalere sjelden er lineære nedover. De har gjerne mer energi litt oppe i bassen og mister den lenger ned. Etter korreksjon blir høyttalerne ofte tvunget til å gå litt dypere i rommet de står i. Du får et bedre samarbeid mellom høyttaler og rom.

Frykter du at bassen blir slankere? Det kan skje hvis du sitter på en topp i rommet og er vant til å få brummingen gratis. Hos meg ble det motsatt. Skulle du savne trøkket, ligger det en kompensering i menyen som gir deg energien tilbake, nå fordelt mer riktig i rommet. Der finner du også seks lydprofiler, ni parametriske filtre, bass- og diskantjustering og et høypassfilter som DSPeaker kaller infralydfilter.

Hjemme i loftstua: to subwoofere under kontroll

Hjemme har jeg innfelte M&K Sound IW150A i veggen, med to innfelte IW28S-subwoofere med doble 8-tommere hver under seg. Til daglig drives de av to Hegel H30A, hver splittet til stereo: én til toppene, én til bassene. Fullstendig overkill, jeg vet.

Her viser X4 virkelig hva den kan. Den korrigerer høyttalere og subwoofere hver for seg, og setter selv delefilteret. I avansert modus bestemmer du delefrekvens mellom 20 og 1540 Hz, i tillegg til Q-verdi, filterorden og overlapp. Fire subwoofere går også an, men da må de kalibreres i par.

Før korreksjon låter det forferdelig, siden subwooferne spiller full range, noe de slettes ikke er laget for. Dessuten farges høyttalerne av de hule veggene. Selv om høyttalerne er lukkede, er de aldri helt immune. Etterpå er forskjellen mye større enn den var i testrommet. Det er timingen i bassen, og i overgangen opp til høyttalerne, som gjør hele forskjellen. Både akustisk musikk og elektronisk bassmusikk klarner opp og får mer liv.

Mot Dirac Live og RoomPerfect

Tilbake på jobben har jeg også kjørt de samme Sonus Faber-høyttalerne med Arcam SA45, som har innebygd Dirac Live. Her skal du måle mange punkter rundt lytteposisjonen, for at systemet skal bli kjent med en større del av rommet høyttalerne står i. Har du en utfasing i midtsetet og en basstopp i setet ved siden av, vet Dirac mer om hvilke frekvenser den skal trekke i, slik at flere i sofaen får en bedre opplevelse. Selv i sweet spot synes jeg Dirac skaper enda litt mer magi i bassen.

Men Dirac er tungvint. Du trenger PC eller Mac, programvaren har et klønete grensesnitt. Det er heller ikke superstabilt. Midt i en måling kan du få beskjed om at systemet brukte for lang tid, og at du må måle på nytt. Jeg har også opplevd at alle målingene forsvant, og at lagrede prosjektfiler har blitt korrupt og nektet å åpne seg. Du skal være tålmodig med Dirac.

Nå skal det sies at mange slipper unna hele øvelsen. Kjøper du en Dirac-forsterker over disk, tilbyr flere forhandlere kalibrering uten tillegg første gangen. Men flytter du på høyttalerne, bytter dem ut eller møblerer om, må du enten tilkalle hjelp på nytt eller sette deg inn i systemet selv.

Også Lyngdorfs RoomPerfect bruker flere måleposisjoner for å bygge et bilde av rommet, men er ellers langt mer automatisk enn Dirac Live. Men det slår ikke brukervennligheten til DSPeaker. Her kobler du til mikrofonen og trykker på en knapp.

Menyen er nøktern, og det er helt greit

Menysystemet er i listeform, uten lekker grafikk. Men det er oversiktlig nok. Det snakker flere språk, men om du ikke er spesielt stabil i fransk, spansk eller tysk, er engelsk det reelle valget. Det som derimot vises grafisk, er frekvensresponsen i rommet, noe som er til stor hjelp.

Betjeningen på fronten går via et multihjul: trykk for å komme inn, rull til høyre og venstre for å bla, trykk for å bekrefte. Selv et inngangsbytte krever en tur innom menyen. Bruk fjernkontrollen.

Musikkstrømming finnes ikke her, og du får ikke opp coverbilder eller informasjon om det som spilles. Utgangsnivået er kun variabelt, altså ingen fast linjeutgang. Til gjengjeld har forforsterkertrinnet to forsterkningsmoduser, hvor den kraftigste gir 13 volt ut balansert. Det holder til de aller fleste effektforsterkere.

Problem: du får ikke hørt den først

Så til forbeholdet, og det er et stort et. Ingen butikk i Norge har X4 stående klar for demonstrasjon. For oss er det nettbutikken i Finland som gjelder. Returretten er 14 dager fra du mottar produktet. Du fyller ut et skjema og får returkode på e-post, og både produktprisen og den opprinnelige frakten refunderes, minus et returgebyr de ikke tallfester. Produktet må tilbake i originalemballasjen, så ikke kast esken — og 14 dager er kort tid til å bli kjent med et produkt som dette.

Siden dette er et produkt man helst vil låne med hjem og prøve i egen stue før man bestemmer seg, må jeg derfor ta litt forbehold her. Hadde produktet kostet en tredjedel, hadde jeg ropt løp og kjøp. Men til denne prisen skal man være sikker. Jeg vil ikke ha på meg at du selger din forsterker fra Ayre, McIntosh, Mark Levinson, eller hva vet jeg, på min anbefaling – og så viser det seg at romkorreksjonen ikke gjorde nytten jeg har lovet deg.

Konklusjon

DSPeaker Anti-Mode X4 løser et problem de aller fleste har, og den gjør det enklere enn noe annet system jeg har prøvd. Ett målepunkt, ett sveip, og bassen i rommet slutter å komme i veien for musikken. Som digital konverter og forforsterker holder den høyt nivå, og muligheten til å korrigere to separate subwoofere gjør at den forsvarer prisen i et seriøst anlegg.

Dirac Live rydder mer over et større lytteområde, men koster deg en PC og en god porsjon tålmodighet. Her holder det med et knappetrykk.

Det eneste som holder meg tilbake fra å rope «løp og kjøp», er at du kanskje ikke får hørt den før du kjøper. Til denne prisen burde du det. Fem sterke stjerner, men ikonet for spesielt anbefalt får vente til produktet står i en butikk nær deg.