TEST: Bang & Olufsen Beo Grace

Straks jeg åpner ladeetuiet til Beo Grace, som Bang & Olufsen insisterer på å kalle in-ear hodetelefoner og ikke ørepropper, får jeg assosiasjoner til den klassiske Zippo‑lighteren. Den faste, presise lukkemekanismen har en smekk som tar meg tilbake til 90‑tallet, da alle gikk rundt med Zippo i lomma – også de som ikke røyka. Nå sitter jeg her og åpner og lukker etuiet igjen og igjen, fordi det rett og slett kjennes så bra ut i hånda.

Beo Grace er blankpolert aluminium fra ørepropp til etui, og det merkes i hånda lenge før du setter dem i ørene. Prisen merkes også. Fjorten tusen kroner.

Aluminium i hver detalj

Jeg testet Beoplay EX, nå erstattet av Beoplay Eleven, for få år siden, og ble imponert over kvalitetsinntrykket. Men mens de var i plast med et tynt sjikt metall på utsiden av selve huset, er Beo Grace noe ganske annet. Mikrofonstilkene som stikker ned fra øreproppene er i massivt, blankpolert aluminium, med B&O-logoen gravert inn. Selve husene er riktignok i hardplast, men av den solide sorten. Det kjennes alt annet enn billig ut.

Fiffig etui – men ingen Auracast

Ladeetuiet i matt aluminium skiller seg fra etuier flest med en smart funksjon: Du kan koble det til en lydkilde via USB-C eller 3,5 mm analog inngang, og bruke det som trådløs sender til øreproppene. Nyttig på fly, med spillkonsoll eller andre enheter som ikke har Bluetooth. En gjennomtenkt løsning i et segment hvor de fleste etui bare lader.

Etuiet sender til øreproppene med LC3-kodeken, som teknisk sett er en del av LE Audio-standarden som også ligger til grunn for Auracast.  Men Bang & Olufsen har bekreftet at Beo Grace ikke støtter denne typen kringkasting til flere enheter samtidig. En mulighet som burde være enkelt å få til, som de dermed trolig aktivt har nedprioritert.

NearTap er derimot en kul nyhet: Du styrer lydnivå og funksjoner ved å trykke på huden rett foran øret, ikke på selve øreproppen. En liten, men elegant detalj som i praksis fungerer nesten like godt som om de satt på selve øreproppen. Som en bonus funker det også i regnvær.

Støydemping i toppklassen

Støydempingen er rett og slett imponerende. Jeg satt på i bil på motorvei i 110 km/t med Beo Grace i ørene, og veistøyen forsvant nesten fullstendig. Ingen pumpelyd, ingen ujevnheter. Det er den typen støydemping som bare de beste klarer.

Til sammenligning kan mer generiske ørepropper i samme situasjon gjerne pumpe litt når støymengden varierer – fordi systemet ikke klarer å plukke opp alle frekvenser like effektivt på begge sider av hodet samtidig. Det skjer ikke her. Beo Grace er på nivå med Sony WF-1000XM6, referansen for adaptiv støydemping blant ørepropper. Det sier mye.

Lyd som imponerer – til en viss grense

Lyden er god. Veldig god. Men ikke spektakulær. Mellomtonen er klar og gjennomsiktig, stemmer og instrumenter presenteres nært og intimt – nesten som gode stativhøyttalere i stua. Unge Tenille Townes’ The Acrobat låter vakkert, både gitaren og stemmen hennes. Også den dype stemmen til Bill Calahan kommer godt frem, på sangen Why Do Men Sing. Diskanten er glattere enn jeg er vant til fra Bang & Olufsen. Ingen spisshet, ingen hardhet i toppen.

Lydbildet er litt snevert. Det trekker seg mer mot midten i stedet for å åpne seg utover. Tori Amos’ Stronger Together får et større landskap gjengitt fra både OnePlus Buds Pro 3 og Nothing Ear (3), begge til et par tusenlapper. Sony-proppene har også lydmessige fordeler. Også bassen i Beo Grace mangler dybde og tyngde. OnePlus-proppene får basstromma på Harry Styles’ Aperture til å smelle med merkbart mer fysikk og trøkk. Mer underholdende lytting. Mer liv.

Når jeg likevel berømmer Beo Grace lydmessig, er det fordi de låter veldig bra på akustisk musikk, jazz og vokal. Men det er dessverre ikke slik at et par ørepropper til fjorten tusen kroner løfter seg tydelig over det beste til 3000 kroner. Det er rett og slett ikke noe særlig mer å gå på.  Verken dynamikk, scenefølelse eller bassytelse vokser med prislappen. Det finnes mange formidable konkurrenter til en brøkdel av prisen.

Taleopptak: Klar, men med en hake

Mikrofonstilkene plasserer mikrofonene lenger fra øret enn på vanlige ørepropper. Det gir også større avstand mellom beamforming-mikrofonene, som gjør at prosessoren bedre kan undertrykke bakgrunnsstøy uten å skape trøbbel for stemmen. Under samtaler låter min stemme nærmere og mer «close-mic» i samtaler, enn med flere konkurrenter.

Det har likevel en kostnad. S- og F-lyder låter digitalt og kunstig. Det er ikke plagsomt, og samtalene er fullt forståelige. Men artefaktene er der, som resultat av den DSP-prosesseringen som skal gjøre stemmen din nærmere enn den fysisk er. Det er ingen katastrofe, men det er litt skuffende at selv ikke et så påkostet produkt som dette klarer å unngå slike artefakter.

Det handler ikke bare om ytelse

Men Beo Grace handler ikke bare om ytelse. For selv om en Montblanc-penn ligger bedre i hånda og skriver bedre enn en Bic-penn, er det ikke derfor stilbevisste businessfolk går med en sånn til mange tusen kroner på brystlomma. En kollega som aldri har hørt om Montblanc vil knapt løfte blikket. En penn er en penn. Men en annen kollega – en som vet – vil se den med en gang.

En Patek Philippe-klokke fungerer på samme måte. Den viser ikke tiden mer nøyaktig enn en Casio til noen hundrelapper. Et billig digitalur er faktisk mer presist. Men det er jo ikke poenget. Det er aldri poenget med slike ting.

Beo Grace er den samme logikken anvendt på ørepropper, med ett viktig unntak: Lyden er faktisk god. Den henger med de beste til 3000 kroner. Men den slår dem ikke. De fleste som ser dem i ørene dine vil tenke at der sitter du med et par ørepropper. Litt finere enn vanlig, kanskje. Men de som kjenner igjen det blankpolerte aluminiumet, den graverte logoen, proporsjonene på mikrofonstilken – de forstår hva det er. For dem betyr det noe. Og det er det Bang & Olufsen ønsker å formidle.

Det er noe galt i det, så lenge håndverket står i stil med prislappen. Og det vil jeg si det gjør med Beo Grace. Det blir en annen måte å tenke på verdi på. Problemet oppstår hvis du tror du kjøper deg overlegen lyd. Det gjør du ikke. Men du kjøper deg noe annet – og for noen er det midt i blinken.

Ikke reparerbart

Det er derimot én viktig forskjell mellom Beo Grace og en Patek Philippe: Klokken kan repareres av urmaker i generasjoner. Beo Grace er et Bluetooth-produkt med et forseglet batteri. B&O oppgir at det tåler 2000 ladesykluser før kapasiteten synker under 80 prosent. Det er mer enn de fleste konkurrenter lover, og innenfor tre års garanti bytter de hele produktet hvis batteriet eller annen elektronikk svikter. I Norge har du uansett fem års reklamasjonsrett, så der stiller du sterkere enn garantien skulle tilsi. Men etter det er du på egenhånd. Ingen offisiell byttemulighet, og åpner du dem selv risikerer du å ødelegge dem.

For et produkt til fjorten tusen kroner er det et svar som ikke helt innfrir. Og for et selskap som snakker høyt om bærekraft, gir det en litt vond bismak. Spesielt når vi vet at Fairphone allerede tilbyr reparerbare ørepropper på budsjett, med Fairbuds.

Hvem er Beo Grace for?

Det er lett å se for seg hvem som kjøper dette. Den som flyr businessklasse og foretrekker diskre, eksklusive in-ear-produkter fremfor store hodetelefoner som ødelegger sveisen. Den som kler seg nøye, velger penn og klokke med omhu, og vil ha samme standard på det som sitter i ørene.

For dem er Beo Grace et nærmest perfekt produkt. Støydempingen er helt i tet, designen er gjennomtenkt i hver eneste millimeter, og du vil aldri glemme det første inntrykket.

Men er du i tvil, er du ikke målgruppen.

Konklusjon

Bang & Olufsen Beo Grace er et luksusprodukt i ordets rette forstand. Støydempingen er blant de aller beste jeg har testet, designen er gjennomtenkt til den minste detalj, og etuiet med sin trådløse senderfunksjon er genuint smart. Lyden er god og behagelig – men løfter seg ikke merkbart over det de beste øreproppene til 3000 kroner leverer. Talekvaliteten er klar, bare med litt digital gjengivelse av sibilanter.

Fjorten tusen kroner gir deg ikke bedre teknologi. Det gir deg et håndverk, et materiale og en diskré eksklusivitet som de utvalgte få kjenner igjen. Vet du at du er i den gruppen, er Beo Grace et strålende produkt. Er du usikker, er det andre som lager like god lyd til en fjerdedel av prisen.