Foto & Video Hi-fi Hjemmekino Hodetelefoner Høyttalere TV

Vi kårer

Årets beste TV-serier og filmer – 2021-2022

Den fordømte koronapandemien har i halvannet år kastet om på det meste i samfunnet, i særdeleshet for film- og underholdningsbransjen.

Skrevet av / 08.10.21 - 10:30
Årets beste TV-serier og filmer – 2021-2022

I løpet av året som har gått siden forrige Kavalkade har vi tilbrakt over 625 (!) timer foran storskjermen og filmlerretet for å (forsøke) å guide deg i jungelen av det mangfoldige serie- og filmtilbudet der ute.

Lockdown

Med koronakrisen fikk vi stengte kinoer, utsatte premierer og nedstengte film- og serieproduksjoner. Med et påfølgende slunkent kino- og Blu-ray-tilbud. Det siste året har vi tilnærmet kun anmeldt strømmetitler – produksjoner som får en stadig større kvalitet.

Siden verden korona-stengte ned den i mars i fjor har kultursektoren vært en av de mest skadelidende bransjene. Etter halvannet år som ikke kan beskrives som annet enn annus horribilis for filmbransjen generelt, og kinobransjen spesielt, skal kinoindustrien nå prøve å stable på bena en forretningsmodell tilpasset post korona.

Med sosial avstand og antallbegrensning har de fleste kinoene og kulturscenene holdt stengt store deler av tiden det siste halvannet året – ikke har det hjulpet på at innbyggerne i Norden samtidig har fått et stadig større, og bedre, strømmetilbud å boltre seg med, toppet av at filmselskapene har begynt å lansere filmene sine enten rett-på-strømming eller simultant på strømming og utvalgte kinoer.

Enormt, og voksende, strømmeutvalg

For oss forbrukere har ikke strømmekrigen vært negativt, vi har fått glimrende serier som Velkommen til Utmark, Post Mortem – Ingen dør på Skarnes, Equinox, Kjærlighet og Anarki, Threesome og Kastanjemannen.

Selv trauste Statskanalen i Norge (NRK) har under korona servert oss en av tidenes beste nordiske TV-serier, med Exit, sesong 2.

I en vanlig måned slipper de 6-7 største strømmetjenestene opptil 250-300 titler. Alt fra splitter nye serier og filmer, til arkiv og nye episoder av eksiterende serier; og det til en imponerende lav pris sammenlignet med å kjøp en fysisk Blu-ray eller kinobillett.

Kampen om «kinovinduet»

Filmselskapet Universal har stått i fremste rekke for å presse kinoene til å godta et kortere eksklusivitetsvinduet. NBC Universal lå lenge ligget i konflikt med det amerikanske kinoselskapet AMC (verdens største kinokjede) etter at de i april 2020 valgte å lansere Trolls World Tour digitalt, og uttalte at de «ville fortsette å eksperimentere med en slik strategi». Hvorpå AMC prompte svarte med at de ikke ville vise noen Universal-filmer i sine kinoer.

Så røkte åpenbart de høye herrer hos NBC Universal og AMC fredspipe, da de annonserte en revidert avtale – en avtale som dramatisk reduserte perioden med eksklusiv visning av film på kino.

Det samme så vi her hjemme, da Disney lansert storfilmen Black Widow simultant på sin egen strømmetjeneste Disney+ og kinoene. Både Nordisk Film Kino og SF Kino nektet av den grunn å vise filmen. 

Bond-filmen med Daniel Craig i hovedrollen som den verdensvante agenten, var opprinnelig satt til premiere den 2. april 2020. No Time to Die ble første «offer» for koronaviruset, og utsatt til 12. november i fjor. Så ble den flyttet til 1. oktober; det var altså tredje gangen premieredatoen utsettes.

Game over?

Kinoindustrien er så hardt rammet at enkelte nå stiller spørsmål ved om Covid-19 vil ta livet av, i det minste radikalt endre, kinomarkedet for all fremtid. En ting er sikkert, pandemi med påfølgende lockdown og hjemmesitting har vært en gullgruve for strømmetjenestene, slik som Netflix, HBO og Disney+.

Under en investorkonferanse i mars, uttalte Disney-CEO Bob Chapek følgende:

«The consumer is probably more impatient than they’ve ever been before, particularly since now they’ve had the luxury of an entire year of getting titles at home pretty much when they want them. So, I’m not sure there’s going back. […] Consumers are impatient for releases, because they’ve had the luxury of an entire year of getting titles at home.»

Vi tror kinoene kjemper med ryggen mot veggen, og nekter å innse hva som ubønnhørlig kommer – det er uomtvistelig en svært vanskelig øvelse å «putte tannkremen tilbake i tuben igjen»…

Koronaen kommer nok ikke til å ta (fullstendig) livet av kinobransjen, men endre industrien radikalt. Det vil ubønnhørlig bli færre solgte billetter når man kan sitte hjemme i godstolen og strømme Black Widow samtidig med kinopremieren, og i tillegg familien kan spare 4-500 kroner.

Kinobransjen må satse på en tilby noe nytt og ekstra, en opplevelse du ikke får hjemme. Med superb god lydkvalitet, servering av mat og drikke, eksepsjonelle seter og det å oppleve noe sammen i fellesskap, så vil de fortsatt ha livets rett.

Mange godbiter

Å oppsummere et helt år med TV-serier og filmer er alltid en merkelig opplevelse. Overraskende mange av seriene/filmene har man glemt, perler kommer igjen frem fra glemselen – og man får et mer helhetlig bilde av året som har gått. 

Det har vært mange stunder med god underholdning, overraskelser, nyskapning og glimrende skuespill; men også mye middelmådighet og satsing på sikre kort.

En ting er sikkert, kvalitetsnivået, og kvinnene og mennene både foran og bak kameraet, har fått et vanvittig kvalitetsløft hos strømmetjenestene. Der kinobransjen satser på sikre kort som remakes og superheltfilmer er det hovedsakelig innenfor strømmebransjen at innovasjon og nyskapning finner sted.

Siste års, og mange tusen flere anmeldelser, kan du lese mer om på vår hjemmeside. Godt nytt serie- og filmår!

Vinnere av Årets beste TV-serier og filmer – 2021-2022

Årets beste Film 2021-2022

Et glass til (Druk)

En skål for (det kompliserte) livet!

Den norske psykiateren Finn Skårderud lanserte en noget kontroversiell teori for ca. 20 år siden: Mennesket er rett og slett født med rundt minus 0,5 i promille (!). Med andre ord, først etter to glass øl/vin er du «normal», sjelen i harmoni og kroppen i «vater».

 

Fakta

  • Blu-ray
  • Release: 15. februar 2021
  • Regi: Thomas Vinterberg

 

Den danske regissøren Thomas Vinterberg, lot seg fascinere av denne teorien, og skrev et manus rundt konseptet. Resultatet ble filmen Et glass til (Druk).

Martin (Mads Mikkelsen) er historielærer på videregående skole, men om han nærmest har mistet «piffen» på hjemmebane, så har all inspirasjon, entusiasme, engasjement og livsglede forlatt hans arbeidsliv.

Under 40-års dagen til kollega Nikolaj blir de fire svirebrødrene enige om å utforske Skårderuds teori, og gjennomføre det som et studium med påfølgende loggføring og notater. Lærerkollegaene Tommy og Peter, nøler ikke med å kaste seg inn i prosjektet.

Vinterberg har skrevet et herlig manus og menn midt i livet, som innser at det ikke ble helt som planlagt, og at sjansene nå har gått fra dem. På hjemmebane sliter de enten med masete kone, skrikende småbarn, ensomhet eller et samliv som har gått fullstendig i lås. Det er heller ingen flere trinn på karrierestigen.

Ved å sette det narrative rundt en videregående skole, blir vi også vitne til hvor viktig alkoholen blir, i alle sosiale anledninger, allerede fra ungdomstiden av – og hvordan man blir «presset» til å ta en drink om man møtes på restaurant.

Befriende nok ser Vinterberg på alkoholen som en vei ut av «krisene» og monotonien, som et glidemiddel på veien mot oppvåkning og nytt liv. Det vi smått følelsesmessig avstumpede nordboere behøver for å vekke latinoen i oss.

Det sagt, filmen er på ingen måte en uforbeholden hyllest av alkoholens gleder og fordeler, her problematiseres i høyeste grad oss skandinavers noget kompliserte forhold til «gudenes drikk», med trang til overkonsum, flatfyll og påfølgende tragedie.

I sentrum for plottet står forholdet mellom Martin og Anika, et ekteskap som minner mer om et forretningsministerium enn ektefølt kjærlighet og respekt. Begge parter savner den «gamle» partneren, men har mer eller mindre godtatt status quo og resignert. Det er da også her filmen er på sitt beste, og sterkeste.

Mikkelsen er formidabel som den ensomme mannen, på desperat jakt etter livsglede i sitt monotone, fastlåste liv. Han formidler da også hele følelsesspekteret til den komplekse mannen på en Oscar-verdig måte, der han slites mellom tvil og savn, glede og befriende utblåsning.

Et glass til er blitt en knallsterk film, som vel de fleste tidvis kan kjenne oss igjen i. Den tar alkoholkonsumet i Skandinavia så eklatant på kornet, uten at den nødvendigvis hever en moraliserende pekefinger. Den vågale slutten er i seg selv både et paradoks og i høyeste grad til (kontroversiell) ettertanke.

Les anmeldelsen her

Årets beste TV-Serie 2021-2022

Velkommen til Utmark, sesong 1

Coen møter Twin Peaks på Finnmarksvidda!

Regissør Dagur Kári og manusforfatter Kim F. Aakeson har med Velkommen til Utmark skapt den herligste, merkeligste, morsomste, rørende og definitivt beste lokalproduserte HBO Nordic-serien så langt.
Halvveis ut i første episode sitter vi med en litt usikker følelse, er dette en fullstendig overdrevet, karikert parodi av norske bygdetullinger, eller noe genuint og ekte? Etter episode 2 er vi frelst!

 

Fakta

  • HBO Nordic
  • Release: 18. april 2021
  • Regi: Dagur Kári

 

https://youtu.be/fN_lNf_Mrlg

Vi hensettes til en liten bygd, langt oppe i den nordnorske ødemarken, der man livnærer seg av reindrift, sau, spritsmugling og hallikvirksomhet.
Hovedkonflikten står mellom den trauste, alkoholiserte, godslige sauebonden Finn (Tobias Santelmann, Exit) og reindriftssamen Bilzi (Stig Henrik Hoff). Jævelhunden til Bilzi har i en årrekke forsynt seg grovt av saueflokken til Finn, til eierens stående ovasjoner. Det hjelper heller ikke på naboskapet når Bilzi over en lengre periode jevnlig har «harvet over» fruen til Finn, fagre Siri.

Danske Kim F. Aakeson har skrevet et fortreffelig manus, som hårfint balanserer mellom saftig ironi, harselas og ekte, mellommenneskelige relasjoner og personlig tragedie. At han har en særegen kjennskap, og forståelse, av den norske folkesjela, har han allerede til gangs bevist med Moland-filmene En ganske snill mann og Kraftidioten.
De sære, litt stakkarslige, karakteren er så genuine, og skrevet med så mye kjærlighet at vi lar oss rive med. Blikket for detaljer, og menneskelige svakheter, begjær og drifter er alltid til stede.

Alle karakterene sliter på privaten, og i større eller mindre grad med sine indre demoner og konflikter – og slikt blir det mye god humor ut av. Der de, gang etter gang etter gang, tar de helt gale valgene.
De gjør sitt beste, med skadet karakter/stolthet og ressurser, for å komme seg igjennom livet og hverdagen. Trist og (ofte) beksvart humor, men samtidig forbannet morsomt og tidvis gjenkjennelig.
Deres skavanker og «imponerende» evne til å gjøre en allerede vanskelig situasjon enda vanskeligere bringer frem minnene fra brødrenes Coens beste verker, ikke minst Fargo (1996). Her er det mye gode intensjoner og vilje, men det meste går like fullt lukt til Helvete.

Fordommene får florere fritt, mot dumme finske spritsmuglere, obsternasige/rasistiske samer, homofile, latterlige politimenn, demente, naive kristne, arrogante/uvitende søringer og bondeknøler som foretrekker «gledespiker» – fordi de er så mye mer «uproblematiske». Her er intet hellig – og, i krenkelsens tidsalder, takk Gud for det!
Velkommen til Utmark blir nok markedsført som en humorserie, men det er feil, serien er i langt større grad et reinspikket drama.

Du vil garantert bli glad i alle de eksentriske karakterene, den herlige dialogen, og den befriende originale, ofte absurde, humoren.

Les anmeldelsen her

Vil du lese hele artikkelen?

Med LB+ Total får du tilgang til ALT innhold på Lyd & Bilde og L&B Home.

Allerede abonnent? Logg inn her

  • Prøv LB+ i 30 dager
    Kun 49,-

    Fornyes etter 30 dager, ingen bindingstid.

  • LB+ Total års abonnement
    Kun 137.50 mnd

    Du sparer 288 ,-

Nyhet

Bli med i en eksklusiv L&B-gruppe!

Hjelp oss til å bli bedre og mer relevant – vinn flotte premier.
Les mer
Lyd & Bilde
Scroll to Top