anmeldelse: The 15:17 to Paris

Basert på den sanne historien om terrorangrepet på hurtigtoget fra Amsterdam til Paris den 21. august 2015 følger vi forhistorien til de tre amerikanske heltene som grep inn og avverget en katastrofe.

Det var en marokkaner, Ayoub El Khazzani, som hadde satt seg fore å ta livet av så mange som mulig av togpassasjerene denne varme sommerdagen for tre år siden, men tre barndomsvenner fra California grep inn. To av dem, Skarlatos og Spencer, med militær bakgrunn, ble assistert av barndomsvennen, Sadler samt en medpassasjer. En høydramatisk fortelling som Eastwood har forvandlet til en traurig, intetsigende B-film.

Et av hovedankepunktene er at Eastwood, fullstendig uforståelig, har valgt å hyre inn de virkelige personene til å spille seg selv. Man kan sikkert si mye hyggelig om de tre, men at de kan spille troverdig er definitivt ikke et av superlativene! Makan til stakkato, kunstig og direkte pinlig skuespill har vi ikke vært vitne til siden skolerevyen i 1982.

Som en gjeng umodne tenåringer reiser de på sommerferie rundt om i Europa – uten at det tilfører filmen noe som helst, annet enn blødmer og pinlige dialoger. Gutta blir fremstilt overraskende enkle og umodne, men la nå det ligge, det kan jo faktisk stemme. Langt verre er det at handlingen er fullstendig blottet for spenning, og dialogen som tatt rett ut fra manuset til en førsteårsstudent på filmskolen. Virkelig Eastwood? Det var faktisk mer spennende å se deg snakke til en tom stol! På tide med førtidspensjon. 2 stjerner.

Helt ok teknisk kvalitet. Intet bonusmateriell.