TEST: Burmester 4D-Surround Sound System i Mercedes-Benz GLC 400 4MATIC

Nitten høyttalere, sto det i papirene på Burmester 4D Surround Sound System i Mercedes GLC. Jeg kom aldri i mål med tellingen. Kromgrillene i dørene var lett å finne, og diskantene i trekanten bak sidespeilene sitter godt synlig. Men høydehøyttalerne som skal legge et tak over lydbildet, så jeg ikke snurten av. Dolby Atmos fant jeg heller ikke noe sted i menyene.

Så jeg spurte Mercedes. Svaret kom med en tegning: To høyttalere sitter skjult i taktrekket ved takkonsollen, fire er bygget inn i forsetene, nær ørene dine, og basselementene er boltet fast i karosseriet nede i fotbrønnene. En god del av anlegget er altså laget for ikke å synes. Ikke rart jeg ga opp.

Fullutstyrt, med luft i ræva

Bilen anlegget sitter i, er den nye elektriske Mercedes-Benz GLC. GLC har i årevis vært blant Mercedes’ mest solgte modeller, og den elektriske utgaven er nok den viktigste bilen merket har på veien akkurat nå. Testbilen er en GLC 400 4MATIC med AMG Line og omtrent alt som finnes på utstyrslista: 489 hestekrefter, firehjulstrekk, bakakselstyring, AIRMATIC luftfjæring og ventilerte forseter.

Luftfjæringen lar bilen flyte over dårlig asfalt, og ventilasjonen i setene gir deg bokstavelig talt luft i ræva. Den slags komfort opphøyes til et nytt nivå når lydanlegget står i stil med resten.

Rekkevidden er oppgitt til 632 kilometer for testbilen på 21-tommers felger, og den lader fra 10 til 80 prosent på 22 minutter. Men dette er ikke en biltest. Den handler om lyden, og om hva du får hvis du velger utstyrslista med Burmester 4D Surround Sound System. Dette er Burmesters nest råeste Mercedes-anlegg, etter Burmester High-End 4D-anlegget i S-klasse.

Basshøyttalerne, en på hver side, er usynlig montert under gulvet foran foran. (Foto: Geir Gråbein Nordby)

Bassen er boltet fast i karosseriet

Mercedes kaller bassløsningen Frontbass, og den har sittet i deres biler i mer enn et tiår. I stedet for en subwooferkasse i bagasjerommet er basselementene montert i hulrommene i karosseriets bjelker, foran føttene til fører og passasjer. Stålet fungerer som kabinett, og bjelkene er så stive at de ikke rister med. Du sparer bagasjeplass og slipper skranglende dørpaneler.

Det viktigste er likevel retningen. Bassen kommer forfra, fra samme kant som resten av musikken, og ikke dunkende bakfra, frakoblet fra resten som i så mange biler. For meg er det nærmest en forutsetning for at bilstereo skal låte som hi-fi. Kontrabassen på Tracy Bonhams jazzpregede Give Us Something to Feel (Sky Wide Version) ligger stødig og troverdig i bunnen, uten at enkelttoner stikker seg ut. Med fabrikkinnstillingene er bassen kanskje litt forsiktig, men den har fundament.

Seteryggen spiller med

Det som får Mercedes til å kalle dette et 4D-anlegg, er taktile transdusere i forsetene. De lager ikke lyd. De vibrerer. Transduserne sitter i seteryggen og tar imot de dypeste tonene, slik at du kjenner basstromma i ryggen i stedet for bare å høre den. Det er to i hvert forsete, og intensiteten kan justeres.

Det er ganske kult. Basstromma treffer deg midt i ryggen, også på lydnivåer hvor du fortsatt kan prate med den som sitter ved siden av. Du får trøkket fra en konsert uten at ørene må ta støyten, og i en stille elbil er det et gode.

3D-effekten kan du godt skru ned

Burmester-anlegget har en egen 3D-modus, som brer lyden utover og oppover i kupeen. Slår jeg den helt av, blir lydbildet mye mer fokusert, med vokalen festet midt foran og instrumentene tydelig plassert. Det får frem intimiteten på tørre innspillinger, mens 3D-effekten skaper mer romklang for den som liker det.

Effekten gir en ganske digg romfølelse. Problemet er innspillinger med mye romklang fra før. Da blir det klang på klang, og da blir det ullent. Skrur jeg opp intensiteten, blir klangfargen dessuten hardere, nesten metallisk. Hadde dette vært min bil, ville 3D-effekten vært aktivert på laveste intensitet, og så ville jeg latt seteryggen gi den ekstra fysikken.

Lydinnstillingene er heller ikke helt min greie. MBUX-systemet bygger dem rundt ferdige profiler med en glider for intensitet, der du velger mer bass, tydeligere tale eller skarpere diskant. Du justerer et helt knippe ting på én gang, uten å vite nøyaktig hva som skjer. Gir du diskanten mer, får du litt luft og en god dose spiss i tillegg. Fokusfunksjonen, som fokuserer lydbildet mot den enkelte sittegruppen (som selvsagt skal være førerplassen), er mer nyttig.

Volvo starter på et bedre sted

På et tidspunkt under testingen testet jeg og redaktøren anleggene i denne Mercedes-en og en Volvo EX60 opp mot hverandre, sistnevnte med Bowers & Wilkins-anlegg og romkorreksjon fra Dirac. Vi var enige: Volvo-anlegget låter enda bedre. Med alt satt til nøytralt starter det på et bedre sted, med en mer naturlig mellomtone og en klarhet der hvert instrument får sitt eget rom. Burmester-anlegget trenger mer justering før det sitter.

Mercedes-anlegget er forbasket bra, for all del. Jeg har ingen klager. Det er bare ikke best.

Lyden alene er ikke verdt prishoppet

Hva koster så gleden? Det er vanskeligere å svare på enn det burde være, fordi Burmester-anleggene følger utstyrspakkene. Velger du basispakken, får du Mercedes’ eget standardanlegg, uten 3D-lyd og vibrasjoner i setene.

Burmester 3D, med 13 høyttalere og Frontbass, koster 17 600 kroner i tillegg eller følger med utstyrspakke Premium. For å få 4D-anlegget med 19 høyttalere, Dolby Atmos og vibrerende seter må du velge Premium Plus-pakken til over 170 000 kroner opp fra en standard GLC 400 4MATIC. Testbilen, med nesten alt som finnes på lista, inkludert AMG Line, koster nesten 45 prosent mer enn en standard GLC 400 4MATIC.

Jeg kan ikke påstå lydanlegget alene er verdt prishoppet til Premium Plus. Til gjengjeld får du blant annet den gigantiske OLED Hyperscreen med integrert passasjerskjerm, Sky Control-panoramatak, Digital Light og 360-graders kamera med på kjøpet. Du må altså ha lyst på resten også. Har du først bestemt deg for en godt utstyrt GLC, er 4D-anlegget et kjærkomment tilskudd.

Konklusjon

Burmester High-End 4D gjør det viktigste riktig: Musikken gjengis med masse luft og dynamikk og bassen kommer forfra, fra elementer boltet fast i karosseriet. Bassen ligger jevnt og stødig under musikken. Vibrasjonene i seteryggen gir deg trøkket fra en konsert uten at du må skru opp volumet. 3D-effekten er kjekk å ha, men unngå maksimal intensitet. Den gir romfølelse, men klangen blir hardere jo mer du øker den, og innspillinger med mye romklang drukner.

Lydinnstillingene, med ferdige profiler og en intensitetsglider, kunne godt vært mer brukervennlige. Med effektene skrudd ned låter anlegget fokusert og ryddig.

Noe av det beste med de 19 høyttalerne er at du ikke ser dem. Det verste er at du trenger en veldig dyr utstyrspakke for å høre dem. Står pakken uansett på handlelista, er 4D et flott tilskudd.