TEST: Lyngdorf TDAI-2210

Danske Lyngdorf Audio lanserer ikke nye elektronikkprodukter spesielt ofte. Det har gått fire år siden vi testet den kompakte forsterkeren TDAI-1120. Og toppmodellen, TDAI-3400, er hele seks år gammel.

Men nå er det en ny mellommodell med navnet TDAI-2210. Og selv om slektskapet er tydelig, er det flere ting som er løst på en annen måte enn tidligere.

Lyngdorf TDAI-2210 er som de to andre modellene i serien en matt sort metallkasse i nesten nådeløs enkelt design. Kantene er knivskarpe, og frontpanelet rommer bare en enkelt skruknapp, mens et stort display tar opp mer enn halvparten av fronten. Akkurat som tidligere er skruknappen stor og tung og kjører på lettkjørende lager; en designfunksjon som har fulgt Lyngdorfs produkter siden begynnelsen av 1998.

Noe av det som skiller Lyngdorf TDAI-2210 fra tidligere modeller, er brukervennligheten. Det gjelder både i oppsettet og i daglig bruk.

I stedet for en estetisk, men en litt komplisert betjening, hvor fjernkontrollen skulle tas i bruk, får man nå en stor og lekker touch-skjerm i farger. Og når man lytter til strømming via for eksempel Tidal, tar skjermen farge etter coveret på det musikkstykket som spilles. Jovisst er det pop, men hvorfor skulle høy lydkvalitet ikke kunne være lekker å se på?

Forenklet oppsett

Der romkorreksjon og grunnleggende oppsett av tidligere modeller best kunne utføres via en nettleser, er prosessen på TDAI-2210 betydelig forenklet. Når enheten startes opp første gang, og det er oppnådd forbindelse til internett (det krever bare en kode til Wifi-en), blir man guidet gjennom romkorreksjonen via skjermen.

Innstillingen forløp problemfritt, og manualen ble lastet ned, men ikke på noe tidspunkt tatt i bruk.

Lyngdorf TDAI-2210 har med 2 x 105 watt i åtte Ohm og 2 x 210 watt i fire Ohm den halve utgangseffekten av storebror TDAI-3400, men det er fortsatt fullt tilstrekkelig til de fleste normale høyttalere i de fleste normale lytterom.

Som alle Lyngdorfs forsterkere er det snakk om en power DAC, hvor signalveien er fullt digital fra inngangskontakter (eller strømming) til utgangstrinnet, hvor et lavpassfilter gjør om den pulsbreddemodulerte bitstrømmen til analog lyd.

Selv om forsterkeren er digital, er det fortsatt to analoge linjeinnganger. Men ingen platespillerinngang; den kan kjøpes som innstikkskort. Det er bare den mindre TDAI-1120 som er født med RIAA.

Utover de vanlige inngangene er det selvfølgelig tilkobling for trådløst og kablet nettverk samt Bluetooth. Det er ingen multiromsfunksjoner, men imidlertid Tidal Connect, internettradio via vTuner, medieavspilling med Roon, samt Spotify Connect.

Lydkvalitet

Hos Lyngdorf er man ikke tilhengere av ‘sound’ eller ‘lydsignatur’. TDAI-2210 setter i seg selv ikke noe bemerkelsesverdig fingeravtrykk på lyden. I kraft av den innebygde romkorreksjonen fjerner den snarere farging fra lyden, fremfor det motsatte. Som motvekt har man imidlertid innført en rekke ‘voicings’, som Music, Relaxed og Action1, slik at man for eksempel kan gi bassen en ekstra bøtte med kull når man åpner opp hjemmekinoen.

Forhandler med rommet

Det svakeste punktet i hi-fi-kjeden er hverken forsterkeren eller høyttaleren, men derimot lytterommet. En høyttaler kan ha en perfekt frekvensgang på papiret, men låte redselsfullt når den plasseres i stuen din.

Romkorreksjonen handler i sakens natur om å rette opp på de svakhetene som oppstår i høyttalerens møte med den virkelige verden.

RoomPerfect er ikke en enkel, automatisk equalizer som ukritisk forsøker å tvinge en flat frekvenskurve ned over lytterposisjonen din. Det ville være en velmenende, men naiv handling.

Hvis rommet insisterer på å skape et ‘hull’ ved 80 Hz, vil et forsøk på bare å booste den frekvensen bare sette forsterkeren og høyttaleren på overtid, uten at det resulterer i mer punch i bassen. For en komplett slukking på grunn av stående bølger vil fortsatt være en slukking, selv om man fyller mer energi ned i den.

I stedet måler RoomPerfect rommets samlede respons og skaper en detaljert digital modell. Dens primære oppgave er å fjerne rommets innflytelse på lyden – spesielt i de problematiske, lave frekvensene. Den korrigerer altså ikke for høyttalerens egenskaper, men for dens plassering.

Systemet jobber i to faser: Først korrigeres for frekvensgangen opptil 500 Hz, som er det området hvor rommet påvirker frekvensgangen mest.

Bevarer høyttalernes karakter

I det øvrige frekvensområdet søker systemet å korrigere rommets påvirkning, men fortsatt bevare høyttalerens opprinnelige lydkarakter – dens voicing. Resultatet skal bli en lyd som er tro mot høyttalerens design, men befridd for rommets bidrag.

RoomPerfect er nesten like gammelt som selskapet Lyngdorf, som i år feirer 20-års jubileum. Systemet hadde premiere i 2007, mens konkurrenten Audyssey første gang så dagens lys i hjemmekino-receivere i 2004. Det tredje store systemet til romkorreksjon fra Dirac ble lansert i 2011.

Alle tre systemene ufører oppgaven, og resultatet vil i de fleste tilfeller være bedre enn samme anlegg i samme stue uten romkorreksjon. Men jeg har hatt de beste og mest overbevisende erfaringer med RoomPerfect. Det gjelder også med Lyngdorf TDAI-2210.

Profesjonell mikrofon

Til å oppfange lyden av ditt lytterom og dets svakheter kreves en mikrofon. Hos Audyssey og Dirac er mikrofonen en liten og forholdsvis enkel innretning. Men her tar Lyngdorf ingen sjanser. Det følger ikke bare med en kalibrert målemikrofon med god gammeldags analog XLR-forbindelse og en fem meter langt mikrofonkabel, men også et solid, mannshøyt mikrofonstativ.

En ganske stor del av den lille kassen tas opp av mikrofon og stativ, som veier nesten like mye som selve forsterkeren.

Utover en måling i ørehøyde ved selve lufteplassen må det tas en rekke målinger på tilfeldige posisjoner i rommet. Etter fire-fem målinger, der hver tar noen minutter, er målecomputeren tilfreds, og romkorreksjonen kan beregnes.

Det måles med 50 forskjellige toner i området 20–350 Hz og 71 toner i området fra 350 Hz til 20 kHz.

I tillegg til den optimale romkorreksjonen (kalt ‘Focus’) kan man også velge en ‘Global’, som gir et brukbart resultat over et større område omkring lytterposisjonen. Korreksjonen kan også slås av, men det får lydbildet til å virke langt mindre fokusert og presist. Hvor mye romkorreksjonen hjelper, fremstår tydeligst når man slår den av!

Man kan umiddelbart bare lagre ett romkorreksjonsoppsett av gangen i Lyngdorf TDAI-2210, noe som på den andre siden vil dekke behovet for de aller fleste brukerne. Har du behov for å skifte mellom to par høyttalere, er det imidlertid mulig å lagre og hente data på en USB-nøkkel, og dermed slippe å gjøre den samme målingen igjen.

Mer klarhet

Lyngdorf TDAI-2210 ble primært kombinert med paret DALI Rubikore 2, som jeg bruker til referanse i denne prisklassen. Høyttalerne er normalt plassert på stativer i den ‘korrekte’ posisjonen – altså et stykke ut fra bakveggen, og mer enn en meter fra sidevegger og hjørner i stuen.

Der låter høyttalerne allerede bra, men RoomPerfect fikk, billedlig talt, vasket vinduet inn til konsertsalen litt renere så den akustiske scenen står tydeligere. Interessant nok ble bassen også dypere.

Men Lyngdorf anbefaler faktisk å plassere høyttalerne helt opp mot bakveggen – eller hengende på den. DALI-ene ble derfor flyttet opp i vinduskarmene. Det virker helt feil. Men det fungerer faktisk!

Helt nyvasket

Det er vanskelig å skille lyden av forsterkeren og lyden av RoomPerfect. For den første tilfører egentlig ingen fargning, mens den andre reelt fjerner den fargingen som vi er vant til fra lytterommet. Det samlede resultatet er – rent.

Sammenlignet med hva jeg er vant til fra andre forsterkere i samme rom og med samme høyttalere, er det litt høyere til taket og videre ut til veggene.

På et yndlingsstykke som Fishing Junks at Sunset fra Concerts in China kan man fornemme den enorme salen fra vegg til vegg og fra gulv til tak. Og enda mer på Oogway Ascends fra Hans Zimmers musikk til Kung Fu Panda.

I den litt mindre teatralske enden er det godt rytmisk drive i Afenginns Taktstok. Og selv om effektreservene ikke er ubegrensede, har jeg sjelden hørt Mike Oldfields Five Miles Out låte så dynamisk og tørt.

Konkurrenter

Det er mange forsterkere i grenseområdet mellom premium og high end. Hegel H190V og Cyrus 40 AMP er mer klassiske forsterkere i klasse AB. Og begge har platespillerinngang til glede for vinylentusiastene. Men ingen av dem har romkorreksjon.

På den måten er Linn Selekt DSM en mer direkte konkurrent, som både byr på romkorreksjon (imidlertid uten egentlig rommåling) og hele paletten av strømmemuligheter. Men hos Linn må alle funksjonene kjøpes i form av ekstramoduler – og da blir prisen raskt høyere enn både TDAI-2210 og TDAI-3400.

Konklusjon

Lyngdorf TDAI-2210 er en forsterker som er tro mot Lyngdorfs to årtier lange tradisjon. Både i det strenge ytret og innvendig, hvor den har den typiske Lyngdorf-sounden. Som er ingen. Den fullt digitale forsterkeren setter så godt som ikke noe fingeravtrykk på lyden. Hvis du vil ha lyden farget, må du ty til de EQ-kurvene du kan velge i appen – eller finne en signalkilde som tilfører det preget du måtte ønske.

TDAI-2210 koster betydelig mindre enn den kraftigere TDAI-4300, og den gir på de fleste områdene det samme resultatet. Bare med et forbedret grensesnitt. Så kan du ‘nøye deg’ med 210 watt utgangseffekt, er valget enkelt.

Den store helten i historien er imidlertid RoomPerfect-romkorreksjonen, som får frem det beste høyttalerne dine, og befrir dem fra stuens skadelige innflytelse. Når den først er slått på, er det vanskelig å vende tilbake.

I den forbindelse må man imidlertid huske at romkorreksjon ikke er svaret på alle problemene i lytterommet. Hvis stuen runger som et kirkerom på grunn av harde, udempede flater, kan ingen digital korreksjon få etterklangen til å forsvinne.