Anmeldelse: Only Murders in the Building, sesong 5

Etter ti år nærmest borte fra rampelyset, gjorde Steve Martin et brak-comeback i 2021 – og det med stil. Only Murders In the Building, en herlig original krimkomedie, ble en umiddelbar suksess på Disney+ og høstet lovord fra både kritikere og seere.

Serien har befestet trioen Martin, Martin Short og Selena Gomez som et av TV-verdenens mest uventede – og sjarmerende – trekløver.

Handlingen utspiller seg i den eksklusive Arconia-bygningen på Manhattan, der tre naboer, som tilsynelatende ikke har noe som helst til felles, bindes sammen av én ting: En besettelse for true crime-podkaster.

 

True crime-besettelse

Serien er både en kjærlighetserklæring til og en parodi på true crime-genren. Den byr på alt fra eksentriske karakterer og absurde konspirasjoner til treffsikker humor, småkleine øyeblikk og genuin varme. Over fire sesonger har mysteriene blitt mer innfløkte, gjesteskuespillerne mer stjernespekkede, og persongalleriet rikere.

Det er fortsatt det fornøyelige samspillet mellom hovedpersonene som bærer serien, men i femtesesongen vises åpenbare tretthetstegn, mangel på fornyelse og en handling som strever med å engasjere.

I forbindelse med promoteringen av sesong 5 gjestet nylig trioen «The Tonight Show», der Martin satte ord på litt av hva som er seriens utfordringer: De er bundet til drapsgåter begått i Arconia-bygget.

Det er fortsatt Steve Martin og John Hoffman (Grace & Frankie) som er serieskapere og manusforfattere, og denne runden har de fått med seg et imponerende gjestegalleri, bestående av Meryl Streep, Bobby Cannavale, Téa Leoni, Christoph Waltz, Renée Zellweger og Logan Lerman.

Men bortsett fra en herlig morbid Cannavale og en forførende leken Leoni tilfører stjernegalleriet lite til serien. Og merkelig nok er Streep, som nygift med Martin Short, så godt som fraværende fra brorparten av sesongen.

Dørvaktens (mistenkelige?) død

Drapsgåten denne runden spinnes rundt det mistenkelige dødsfallet til byggets dørvakt gjennom 30 år, sindige og trivelige Lester (Teddy Coluca). Politiet henlegger saken nærmest umiddelbart som ikke-mistenkelig, men podkast-trioen graver seg ned i mysteriet, inntil de kommer over bånd til New York-mafiaen og et gigantisk, hemmelig casino i byggets kjeller…

Første halvdelen av femtesesongen er definitivt den mest underholdende og tro mot seriens grunnkonsept. Når man etter hvert introduserer tre meget eksentriske tech-milliardærer (Waltz, Zellweger, Lerman) tipper det over i et veldig oppkonstruert plott, med i overkant outrerte karakterer. Blir rett og slett for tullete, og hverken Waltz eller Zellweger får bestått på komi-eksamen. Mange av slapstick-kommentarene føles også litt halvhjertet denne gangen.

Som seere mister man interessen for selve drapsgåten, som går i en evig sirkel mellom avkappet finger, mafiaen, milliardærene og en ordfører på speed. Men vi tar oss fortsatt i å småhumre av tørrvittighetene til Martin, de eklatant ukontrollerte utbruddene til Short og en sindig, sarkastisk Gomez som holder det hele sammen. Likvaken til Lester er vintage kroppskomikk på sitt beste.

 

 

 

Nostalgisk sjarmerende

Én episode, som er viet tilbakeblikk på arbeidslivet til Lester er riktig så nostalgisk sjarmerende, der man til det fulle utnytter muligheten til å utbrodere de karakteristiske særpregene til hovedkarakterene. Mer av dette!

Only Murders in the Building er fortsatt en forfriskende genrehybrid, som føles både moderne og klassisk, med et glimt i øyet og hjertet på rette stedet, men skal serien ha livets rett må man komme opp med en mer fascinerende drapsgåte og et knippe langt mer interessante karakterer å spinne det hele rundt.

3 sterke stjerner til en sesong som nok vil konsumeres av hardcore-fansen, men ikke vinne noen nye seere.

Femtesesongen hadde Disney+-premier den 9. september, der finaleepisoden kan strømmes fra 28. oktober. Anmeldelsen er basert på de 9 (av 10) første episodene.