Anmeldelse: Duster, sesong 1

De meget erfarne regissør, manusforfatter og serieskaperne J.J. Abrams (Lost, Westworld, Star Wars: The Rise of Skywalker) og LaToya Morgan (The Walking Dead, Shameless) har slått pjaltene sammen, og serverer en kraftig vanedannende retroaction med Josh Holloway (Lost) i storform.

Vi hensettes umiddelbart til en heseblesende biljakt, satt til området rundt Phoenix, Arizona. Her er horisonten «uendelig», solnedgangene blendede røde, landeveiene støvete, mennene macho og varmen stekende. Velkommen til det Sørvestlige USA, der den hardkokte mafiasjefen Saxton (Keith David) styrer sitt konglomerat av et forbrytersyndikat med hard hånd.

 

Vi befinner oss på begynnelsen av det normløse 1970-tallet, der smått naive, men tvers igjennom godhjertede, Jim Ellis (Holloway) fungerer som Saxtons altmuligmann og fluktsjåfør. Jims forlengede arm er muskelbilen «Duster».

Med bilen leverer han Saxtons «varer», kjører ham til møter med mektige menn (som den eksentriske filmmogulen Howard Hughes) og gangstersjefer – og, om nødvendig, bruker den som rambukk. Jim elsker den frie ungkarstilværelsen, men har fortsatt god omgang med eksen, trailersjåføren Izzy (Camille Guaty), og datteren Luna (som tror Jim er hennes onkel).

Det er ikke alle handlingene til Saxton-familien han stiller seg bak, men Jim er en lojal håndlanger, og velger å lukke øynene for de verste «avvikene».

Hans relativt bekymringsfrie tilværelse blir brått adskillig mer komplisert i det han får den nyutdannede, og ærgjerrige, FBI-agenten Nina Hayes (Rachel Hilson) på nakken. Som en utrettelig blodhund værer hun forbrytelser, og slipper ikke tak når hun først har fått ferten av noe.

Med sin høyst personlige vendetta mot Saxton legger Hayes, den første kvinnelige svarte FBI-agenten, all sin prestisje i å felle krimimperiet til Saxton-familien. På FBI-kontoret i Phoenix blir hun derimot sett på mer som en uvitende grønnskolling, dum kvinne og et irriterende hår i suppen, enn som en ressurs. Den eneste kollegaen hun kan samarbeide med er rettferdighetssøkende Awan (Asivak Koostachin).

Sammen forsøker de å rekruttere Jim og legge en felle for Saxton. Men hvor i all verden er det blitt av FBI-agenten som tidligere håndterte saken? Og hva har «Tricky Dicky» Nixon med det hele å gjøre?

 

Fra den særs kreative og lekne åpningssekvensen, til de herlig outrerte kostymene, tidsriktige rekvisittene og de hårete frisyrene, til de politisk ukorrekte holdningene og det fantastiske musikksporet har Morgan og Abrams tatt det særegne ’70-tallet fullstendig på kornet!

Vi tas med på en fornøyelig ferd med narko, drap og korrupte FBI-agenter; der gjengene i sørvest-USA slåss om territoriet. Nå Jim overbevises om at hans bror ble tatt av dage starter en jakt på sannheten – og gjerningsmannen.

Men selve krimplottet er ikke det viktigste i Duster, her leker vi oss igjennom et tiår med politiske omveltninger (Vietnamkrigen og Watergate), der den paranoide Hoover-perioden nettopp er et tilbakelagt kapittel og borgerrettighetene kommer mer i fokus.

Toppet av en fortreffelig tidskoloritt er Duster krydret met et fascinerende og fargerikt persongalleri, der familie, relasjoner og lojalitet settes på prøve. Først og fremst frontet av det varme, og friske samspillet mellom Hilson og Holloway, samt flankert av solide biroller fra David som mafiosen med verdens største omsorg for familien, til faren til Jim (Corbin Bernsen) og Jims fyrrige eks.

Holloway er breial og macho, men samtidig en karakter vi relateres til. Friskusen Hilson er en fryd i enhver scene, der hun uforskammet stjeler glansen. Utallige slibrige kommentarer som slenges mot henne, parerer hun raskere (og langt sindigere!) enn McEnroe.

Duster er blitt en solid miks av kompisserie med spennende thriller- og krimelementer, dandert med frekk dialog og løssluppen (tegneserieaktig) voldshumor. Og så var det all den gilde bilkjøringen da! Vi kunne tenkt oss et litt mer gjennomarbeidet (og troverdig) krimplott, men forstår at det ikke har vært intensjonen.

4 sterke stjerner til denne lekne retroactionserien – som vi mer en gjerne ser mer av.

Duster, sesong 1 får strømmepreimere den 16. mai, på Max. Én episode slippes ukentlig. Anmeldelsen er basert på samtlige åtte episoder.