: Skrik 4

Wes Craven fulgte opp med to filmer til i henholdsvis 1997 og 2000. Med fjerde filmen må man stille spørsmål ved hvor mange ganger man skal dissekere sitt eget arbeid og brøle ”meta-meta” så høyt at både sau og ulv flyr langt til skogs!

Sidney Prescott (Neve Campbell) har kommet seg til hektene siden sist, og returnert til Woodsboro for blant annet å promotere sin nye bok om selvhjelp. Hun møter selvfølgelig også Sheriff Dewey (David Arquette) og Gale (Courteney Cox) som nå er gift (!) Sidneys tilstedeværelse i Woodsboro har dessverre den kjedelige bivirkningen at det går kort tid før to tenåringer blir knivstukket. Det er selvfølgelig Ghostface som er ute etter å slakte en ny generasjon ungdommer – før det er Sidneys tur.

Da Skrik-filmene kom på nittitallet var det for så vidt et friskt pust og en revitalisering av genren i en riktig tidsperiode med postmoderne ironi og metafiksjon. Men publikum og kritikere var gått lei etter film nummer tre; og Scary Movie-filmene kunne ta over på 2000-tallet. Det at man prøver å gjenopplive dette konseptet ti år senere virker fullstendig meningsløst. Filmen har ikke lenger noen funksjon, selv om man prøver å blande inn moderne elementer som strømming, apps og sosiale medier. Konseptet har utspilt sin rolle og burde legges dødt en gang for alle. Det verste er at filmen i seg selv hverken er morsom, underholdende eller skummel i det hele tatt. Den er mer som en unødvendig kommentar på et dårlig nachspiel. En stjerne.

Skulle man av en eller annen grunn ha lyst på denne filmen, får man en BD uten ekstramateriell, med greit bilde og meget god lyd (dts-HD).

Lorentz Celo