Soundpeats er nokså ukjent, men de lager først og fremst ørepropper og hodetelefoner til noen små hundrelapper. Med H3 tar de steget opp i ambisjonsnivå, med triple elementer og støtte for noen av de aller beste Bluetooth-kodekene.

Designet skiller seg ut. Det semitransparente huset lar deg se inn på de tre elementene og elektronikken inni. Det er et stilvalg som ikke er for alle, men som minner om in-ear-modeller i proffklassen. Byggekvaliteten føles solid, med aluminiumdetaljer rundt lydkanalen.

Proppene støtter et imponerende utvalg kodeker: SBC, AAC, LDAC, aptX, aptX Adaptive og aptX Lossless. Sistnevnte gir tapsfri CD-kvalitet over Bluetooth, noe du sjelden finner i denne prisklassen. LDAC og aptX Lossless er deaktivert som standard og må aktiveres i appen. NB! Funksjonen heter bare LDAC i appen, men styrer også alle aptX-kodekene.

Passformen er utmerket. Øreproppene sitter svært godt i ørene mine, og med fem størrelser på øreputene (fra XS til XL) bør de fleste finne en som fungerer. Men husene er store og bygger mye ut, for å få plass til så mange elementer. Motebevisste bør kanskje tenke seg om. IPX5-sertifiseringen betyr at de tåler svette og regn.

Lyden av Soundpeats H3

Med et 12 mm dynamisk element for bass, og to balanserte armaturer for mellomtone og diskant, byr Soundpeats H3 på dynamisk og livlig lyd med mye energi.

Med LDAC eller aptX Lossless (heter kun aptX Adaptive i Android-innstillingene) aktivert får musikken masser av luft og rom, og aptX Lossless låter spesielt rytmisk og dynamisk. Ken Pomeroys nedstrippede americana-vise Flannel Cowboy låter nydelig, med akustiske gitarer som klinger naturlig og detaljert. Og Skaars Arctic Monkeys-inspirerte rockelåt Medicine får den råheten og driven den trenger.

Men alt er ikke perfekt. Vokalen er litt maskert i mellomtoneområdet. Alex Warrens stemme mister noe av den umiddelbare tilstedeværelsen, selv om den fortsatt låter bra.

Så er det lydnivået, da. Maksnivået er litt for lavt – volumgrensen nås tidligere enn jeg skulle ønske. Ikke noe problem i rolige omgivelser eller om støydempingen er aktivert, men fordelene av å ha tre elementer er ikke spesielt åpenbare når man legger maksnivået såpass lavt. Jeg synes ikke EarFun Air Pro 4+ står tilbake på dynamikk – tvert imot.

Appen har en 9-bånds equalizer og en funksjon kalt Adaptive EQ, hvor du tar en lyttetest for å tilpasse lyden til din hørsel. Selv bekreftet jeg å høre alle tonene, men fikk likevel tilbake en frekvenskurve hvor mellomtonen var dempet og bassen forsterket. Noe som ikke fikset maskeringsproblemet i nedre mellomtone. I stedet måtte jeg manuelt justere Custom EQ.

Støydemping og samtalekvalitet

Støydempingen gir valg mellom fire moduser: Adaptive, Indoor, Outdoor og Traffic. Soundpeats oppgir opptil 55 dB reduksjon, og i praksis fungerer den godt mot bakgrunnsstøy. Ikke i klasse med hodetelefoner utenpå ørene, men absolutt godkjent.

Seks mikrofoner med AI-basert støyreduksjon og stemmeforsterkning gir god samtalekvalitet. Stemmen min kom tydelig frem i testsamtaler, og funket også greit i støyende omgivelser – som simulert kaféstøy eller med søppelbilen utenfor vinduet.

Konklusjon

Soundpeats H3 gir entusiastteknologi til en brøkdel av prisen. Med to balanserte armaturer og ett dynamisk element til hvert øre leverer de dynamisk og engasjerende lyd, med god oppløsning. Kodek-støtten er i absolutt toppklasse – at du kan få tapsfri lyd via aptX Lossless til denne prisen er imponerende.

Vokalen kunne stått litt mer ut av miksen, og volumgrensen nås tidligere enn jeg skulle ønske. Den adaptive EQ-testen ga heller ikke resultatene jeg håpet på, så her er manuell justering veien å gå. Men dette er småplukk i det store bildet. Soundpeats H3 sitter som støpt i øret, og leverer en lydopplevelse som utfordrer dyrere konkurrenter. Fem stjerner.

Også i denne testen: