TEST: Samsung QN90D

For deg som søker den aller beste bildekvaliteten, er det liksom «opplest og vedtatt» at det skal være en OLED-TV. De moderne OLED-skjermenes overlegne kvaliteter med hensyn til svartnivå, kontrast og innsynsvinkel er allerede velkjente, og i år har de beste OLED-skjermene attpåtil fått (mer enn) akseptabel lysstyrke. Da jeg nylig deltok i en «shootout» mellom de beste TV-ene, var det ikke engang en LCD-TV med på deltakerlisten!

Betyr så dette «game over» for LCD? Ikke nødvendigvis.

Det er nemlig ikke slik at OLED er det beste for alle. Noen setter fortsatt pris på den kraftige og uanstrengte lysstyrken som bare de beste LCD-skjermene kan gi – uten risiko for innbrenning. En god LCD-TV kan gi en meget behagelig, velbalansert bildekvalitet med rike, voluminøse farger.

Faktisk har noen produsenter klart å trimme og forbedre LCD-skjermene sine nok til at de ikke bare holder følge med OLED, men også overgår dem på enkelte områder. Det til en konkurransedyktig pris, og ofte i mange flere skjermstørrelser. Det er lett  å nevne Sony Bravia 7/9 og TCL C855/X955, men også Samsung flere potente «Neo QLED» LCD-skjermer – inkludert QN90D, som vi nå har hatt på testbenken.

Samsung QN90D

Denne modellen tilhører den høyere enden av Samsung-sortimentet, og befinner seg rett under flaggskipmodellene QN95D og QN900D. Den retter seg mot kresne film, gaming og sportsentusiaster, og har mange smarte finesser om bord.

Samsung-skjermen bruker et avansert MiniLED-baklys på innsiden, som styres av en videoprosessor med AI-finesser (NQ4 AI Gen 2). Det er også nødvendig, for det krever en del regnekraft for å kontrollere så mange dimmingsoner (tenne og slukke lyset presist og sømløst), på toppen av den andre bildebehandlingen.

QN90D finnes også i et bredt spekter av skjermstørrelser, fra 43 til kolossale 98 tommer. Så enten du vil ha en høyt presterende TV til stue, soverom eller kinorom bør denne være en god kandidat. Flere av skjermstørrelsene er på sitt hittil laveste under Black Week.

Med unntak av lysstyrken og antall dimming-soner som stiger i takt med størrelsen, er spesifikasjonene veldig like. Alle modellene støtter 144 Hz skjermfrekvens, med unntak av 98-tommeren som stopper på 120 Hz. Det er ganske sjelden at de minste LCD-TV-ene, spesielt i 43 til 50 tommers formatet, klarer så høy oppdateringsfrekvens.

Designmessig er QN90D imponerende slank, spesielt med tanke på alle lysdiodene på innsiden. Faktisk er den ikke stort tykkere enn designmodellen The Frame, og den har en mye enklere baklys-teknologi (Edge LED).

QN90D må riktignok klare seg uten den separate One Connect koblingsboksen, og kommer i stedet med integrerte tilkoblinger. Disse kan være vanskelig å komme til dersom du henger TV-en på veggen. I slike tilfeller kan det være verdt å vurdere QN95D eller QN900D med One Connect i stedet.

Brukervennlighet og finesser

Meny- og brukergrensesnittet Tizen bør være velkjent for tidligere Samsung-brukere. Produsenten har finpusset systemet gjennom årene og lagt til nye finesser og tjenester. Du må imidlertid være litt av en «superbruker» for å vite hvordan du kommer raskt til innstillingene og de forskjellige videoinngangene helt i starten. Med litt navigering og triks går det an å lage en snarvei til innstillingene, og de relevante videokildene på startskjermen.

Tizen-systemet har de aller fleste strømmetjenestene tilgjengelig, inkludert «gratis» TV-tjenesten Samsung TV+. Dette kan være en fin og rask måte å komme til innhold på.

Vi må imidlertid tåle en god del reklamepauser underveis, og tjenesten kan virke litt masete med måten den popper opp når du tar i bruk TV-en. For de som allerede har en stabil TV-mottaker kan det være fristende å skru tjenesten av – med mindre du blir hekta på Top Gear og Baywatch-kanalene, da.

En annen smart finesse verdt å nevne, er den såkalte Ambient Mode som lar oss generere «pausebilder» for når skjermen er skrudd av. Den kan brukes til å gjøre TV-skjermen mer personlig og stemningsfull, vise bilder, bakgrunner og nyttig informasjon. For å få tilgang til funksjonen navigerer man til Ambient Mode-menyen, og velger mellom ulike temaer og stemninger. TV-en vil da tilby ulike bilder som harmonerer med hjemmemiljøet. Du kan også laste opp egne bilder. Det er kanskje ikke like kunstnerisk som The Frame, men det er da noe!

Gode tilkoblingsmuligheter og formatstøtte

Tilkoblingsmulighetene er også eksemplariske, med 4 x HDMI 2.1 innganger hvor alle har kapasitet til 4K/120Hz videosignaler. Har du en relevant gaming-PC kan du gå helt opp til 144 Hz.

Det legges ikke skjul på at dette er en modell som også er myntet spesielt på gaming. Samsung-skjermen har en egen «Game Bar» meny med mange ulike innstillinger man kan bruke for å optimalisere spillopplevelsen. Den støtter selvfølgelig VRR (Variable Refresh Rate), og en egen spillmodus sørger for rask respons på avtrekkeren. Vi målte forsinkelsen til knappe 9 millisekunder (målt ved 1080p/60Hz), hvilket er lavt nok for de fleste.

I den kjappeste gaming-modusen må riktignok noe av bildebehandlingen (inkludert den lokale dimmingen) reduseres en del, noe som også påvirker den totale kontrasten, men bildekvaliteten holder seg fortsatt på et høyt nivå. Samsung tilbyr også finesser hvor man kan justere svartnivået for å se flere detaljer i mørke partier.

Det eneste vi savner er (som vanlig) støtte for HDR-formatet Dolby Vision, men det virker lite sannsynlig at det noen gang oppstår søt musikk mellom Samsung og Dolby på det punktet. TV-en må derfor belage seg på «tone mapping» for å finne den optimale gjengivelsen av video i HDR-format, men dette er heldigvis noe Samsung har lang erfaring med.

Bildekvalitet

En LCD-skjerm vil alltid ha en utfordring sammenlignet med OLED, fordi den er avhengig av baklys for å skape severdige bilder. Ettersom bildene består av både mørke og lyse partier, kan det oppstå problemer med «lysblødning» og glorieeffekter rundt lyse objekter på mørk bakgrunn.

Samsungs løsning på problemet er å utstyre QN90D med et avansert MiniLED-baklys og mange lokale dimming-soner på innsiden. Nøyaktig hvor mange soner vil ikke Samsung røpe, men mange er det!

Fordi Samsung-skjermen er i stand til å slukke for lyset der den skal, oppnår den et imponerende svartnivå, som kommer tett på OLED i mange sammenhenger. Her er også fint lite av de typiske glorie-effektene. Resultatet er et flott, kontrastrikt og livaktig bilde.

QN90D er faktisk så god, at vi tror mange vil kunne forveksle den med en OLED-TV i mange tilfeller! Baklyset arbeider hurtig og presist nok til at det er vanskelig å skjelne under vanlig TV-titting. I hvert fall så lenge man sitter direkte rett foran TV-en.

En erfaren entusiast vil kunne avsløre LCD-teknologien ved å ta noen steg til siden, for da blir bildet merkbart blassere. Selv om QN90D faktisk har veldig god innsynsvinkel til LCD å være, er det vanskelig å unngå at farger og kontrast blir mer gråaktig når man beveger seg ut til siden.

Blendende lysstyrke

Man kan naturligvis avsløre Samsung-skjermen på en annen (viktig) detalj, og det er lysstyrken. Her er det nemlig ingen OLED-TV som kan måle seg. Det er tross alt en av fordelene ved å ha mange lysdioder på innsiden, at det gir plenty med fyrverkeri når det kreves.

Vi målte Samsung QN90D til tett på 2500 nits i et lite 10 % vindu, og nærmere 750 nits med fullskjerm hvit. Det er imponerende tall, og ikke langt unna TCL X955 som er den hittil sterkeste vi har målt, med henholdsvis 2700 og 1000 nits. Til sammenligning klarer flaggskip OLED-modellen Samsung S95D bare cirka 1600 og 300 nits.

Denne forskjellen gir ikke bare utslag på målingene, det er også noe man kan sette pris på i praksis. Under vanlig TV-titting i SDR (Standard Dynamic Range) format er det ikke sikkert du vil merke så stor forskjell. Men når det kommer til moderne HDR-video i høy kvalitet blir det en helt annen sak.

Vi trålet gjennom flere titler i HDR-format slik som Top Gun: Maverick, Drive to Survive og Netflix-serien Snabba Cash, og fikk bokstavelig talt se dem i et nytt lys. Bildene serveres med en imponerende dynamikk, kontrast og dybdefølelse, og de beste opptakene ser virkelig magiske ut.

Under en skytescene i Snabba Cash tar gjengmedlemmene seg gjennom en spillehall, full av flakkende lys og glass som knuser, og her fikk bildeopplevelsen en ekstra realisme, som følge av den ekstra lysintensiteten.

Vi skal heller ikke glemme naturprogrammer som Naturens Farger med David Attenborough, hvor skjermen omtrent eksploderer i nyanser. Fargevolumet er imponerende.

Top Gun-filmens jagerfly-scener vender vi ofte tilbake til, og her kommer den intense lysstyrken fra sollys og blå himmel virkelig godt frem. Det samme gjelder under heseblesende runder i F1-racingdokumentaren Drive to Survive, hvor gnistene og gløden fra bremseskiver nærmest er til å ta og føle på. Her blir vi også vitne til virkelig glatte og sømløse bevegelser, hvor Samsung-skjermen bevarer en imponerende skarphet, selv under de kjappeste kameravendingene.

Best uten håndbrekket på

Subjektivt sett leverer Samsung QN90D noen temmelig heftige bildeopplevelser, som ikke uten videre lar seg kopiere med OLED-skjermer som S95D eller S90D etter vår mening. Og er du på jakt etter en slank LCD-TV med vesentlig heftigere bildekvalitet enn The Frame, er det ikke mye å lure på!

Under flere av disse seansene brukte vi riktignok Samsungens Film-modus, hvor det fortsatt brukes en viss grad av videoprosessering og ekstra kontrast for å pynte på bildene. Men er du blant de som liker slikt, vil du trolig digge QN90D.

Er du blant puristene som foretrekker minst mulig sminke, har Samsung-skjermen også en mer nøytral «Filmmaker Mode» på repertoaret. Men her dras den potente lysstyrken noe ned, kombinert med at interpolering og støyreduksjon skrus av.

Det skal sies at QN90D klarer seg meget bra her også, selv om den ikke skinner like imponerende som i vanlig Film-modus. Bevares – her er meget nøytrale og nyanserte farger, den er bare ikke helt i «referanseklasse» som de aller beste OLED-ene, for eksempel Samsungs egen S95D, når det gjelder gråskala og fargegjengivelse. På LCD-siden må vi også trekke frem konkurrenten Sony Bravia 9, som har en virkelig eksemplarisk fargegjengivelse.

Forskjellen mot en OLED kommer naturligvis ikke like godt frem, når baklyset og den lokale dimmingen, kontrastforbedring og annet går for halv maskin. Og da forsvinner også noe av wow-faktoren over det hele. Så dersom du vurderer en slik TV, bør du kunne bruke den på det den er best til, er vårt tips.

Lydkvalitet

Med en TV så slank som dette er det ikke store forventninger til fet lyd. Samsung har riktignok plassert noen høyttalere rundt om på sidene og under skjermen, inkludert topphøyttalere for Dolby Atmos, men det er ingen påkostet lydløsning med ekstra dedikerte basshøyttalere eller lignende. Lyden er for det meste helt grei, med god klarhet i stemmepartiet, men ganske slank generelt. Det blir raskt klart at den ikke står i stil med det kruttsterke bildet.

Her ligger det i kortene at du bør tåle å investere i en lydplanke eller lignende, i alle fall hvis du overhodet har noen slags hjemmekino-ambisjoner. Her vil en Samsung HW-Q810D eller kanskje aller helst den større HW-Q995D være en fin match. Disse har muligheten til å motta lydsignalet trådløst over Wi-Fi, men for best mulig lyd anbefaler vi å bruke HDMI eARC-kontakten.

Konklusjon

Samsung QN90D er utvilsomt en av de beste LCD-skjermene du kan kjøpe i 2024. For den som er ekstra kresen på bildekvalitet er det lett å la seg friste av dagens beste OLED-TV, men man skal ikke utelukke LCD av den grunn. LCD-skjermene har nemlig blitt ytterligere forfinet som følge av den økte konkurransen, og Samsung-skjermen er blant de beste eksemplene på det.

Med imponerende kontrast, energiske farger og en spinnvill lysstyrke, er denne skjermen et imponerende skue. Legg til et smart brukergrensesnitt, gode tilkoblingsmuligheter og slank design, så er dette en TV som er lett å anbefale. Bare husk solbriller!