BLACK WEEK TILBUD PÅ LYD & BILDE. 30% DENNE UKEN! SE TILBUDET HER!

: Test av stereoreceivere

Bedre lyd for pengene i stereo

En hjemmekinoreceiver brukes gjerne mest til musikklytting i stereo. Kanskje løsningen da heller burde være en stereoforsterker?

Lyd & Bilde mener

Behagelig, fyldig klang Kraftig til prisen
Litt lavt detaljnivå
• 2 x 50 W (8 ohm)
• 5 linjeinnganger, 2 tape out
• Platespillerinngang MM
• Pre out
• Hodetelefonutgang
• Pris: 3498 kr
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 3498 kr

De fleste moderne surroundreceivere gir høy lydkvalitet for pengene, og i tillegg til å støtte de nye HD-lydformatene i surround, gir de en god musikkopplevelse i stereo. Om du er en av de mange som har tenkt å bruke surroundreceiveren først og fremst til musikklytting i stereo, kan det likevel være verdt å heller vurdere en ren stereoforsterker. Den gir ikke surroundopplevelser med Blu-ray, men den gir enda bedre lyd i stereo.

Brukervennlighet
Foruten å gi bedre lyd på grunn av enklere oppbygning, færre høyttalere som skal drives fra samme strømforsyning og færre komponenter som kan påvirke hverandre negativt, er en stereoforsterker velsignet med et langt enklere brukergrensesnitt. Det er ingen vits i å gå inn i noe menysystem, det er ingen kompliserte innstillinger som skal gjøres. Skru på forsterkeren, sett den til riktig kildeinngang og sett lydnivået der du vil ha det. Stereoforsterkerne i dag er nøyaktig like enkle å bruke som for 20 år siden. Og de er vesentlig bedre!

Sju forsterkere
I denne testen tar vi for oss sju forsterkere fra budsjettklassen. Den rimeligste er det vi anser som innstegsmodellen til kvalitet, nemlig Denon PMA-710AE til 3500 kroner inkludert platespillerinngang. Dyrest er Yamaha A-S700, som til 6700 kroner også er den definitivt største og tyngste av de sju. Alle forsterkerne i testen har omtrent samme antall inn- og utganger, og oppbygningen er så å si lik. Unntaket er Onkyo A-5VL, som til 5000 kroner bruker digitalforsterkning som er mer effektivt enn vanlig AB-forsterkning. Denne har også to digitalinnganger i form av koaksial og optisk. Samtlige forsterkere bortsett fra Cambridge Azur 650A (kr 4000) har platespillerinngang, men bare Onkyo-forsterkeren har støtte for MC-pickuper som har lavere utgangsspenning.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Lyd & Bilde,
se våre abonnementstilbud her .
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.

God lyd på billigsalg

Denon PMA-710AE er testens rimeligste forsterker. Den er likevel godt utstyrt, og lyden er dessuten tilpasset europeiske preferanser. Dette er en fin forsterker til prisen, men det er mye å hente på å gå opp noen kroner.

Lyd & Bilde mener

Behagelig, fyldig klang Kraftig til prisen
Litt lavt detaljnivå
  • 2 x 50 W (8 ohm)
  • 5 linjeinnganger, 2 tape out
  • Platespillerinngang MM
  • Pre out
  • Hodetelefonutgang
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 3498 kr

Denon PMA-710AE er en smakfullt konstruert forsterker med kabinett av børstet aluminium, som leveres i sort eller sølvfarget utførelse. For å best mulig tilpasse lyden til europeiske preferanser, har Denon fått konsultasjon fra britiske hi-fi-ører, som foretrekker en mer nøytral klang, mens asiatene liker den overstadig fyldig. Dette har blant annet resultert i at den europeiske modellen har fått andre kondensatorer enn den asiatiske.

Forsterkeren har tre strømuttak på baksiden, noe som frigjør stikkontakter fra veggen og lar deg slå hele anlegget av og på sammen med forsterkeren.

Lydkvalitet
Også i europeisk versjon heller lyden fra Denon PMA-710AE mot det varme og fyldige, om enn ikke i like stor grad som asiatene er vant til. Denons litt runde og behagelige lydsignatur er uansett til stede.

Akustiske instrumenter låter behagelig på øret, med en smakfullt fyldig gjengivelse. Klangen fra kvinnestemmer er rundere og større enn vanlig, og bassinstrumenter får godt fokus. Cymbalene blir aldri harde og ubehagelige, men det mangler litt på detaljene i toppen. Cymbaler har ikke det glimtet i overtonene som vi ønsker. Detaljene fra bakgrunnen kommer heller ikke helt frem, og vi føler at vi trekkes noen plasser bakover i salen. Lydlandskapet kunne godt vært større.

Når vi går over i rockens verden, setter vi pris på at forsterkeren faktisk har litt kraft å by på. Den kan spille høyt før det blir plagsomt. Når den så vidt bikker over i forvrengning, gjøres dette på en mykere måte enn vanlig, slik at lydbildet blir mer mettet uten at det skjærer i ørene.

Lydkvaliteten tilsvarer den vi forventer av en surroundreceiver til rundt 5000 kroner. Dette er en fin forsterker til prisen, men det er mye å hente på å gå opp noen kroner.

Kraft og finesse

LB 0210 09 Stereoforsterkere.indd
A-S700 er navnet på Yamahas rimeligste forsterker i S-serien, som består av produkter med retroutseende. A-S700 har ikke trepaneler på sidene og bærer dermed ikke samme grad av retropreg, men moderne er heller ikke hva vi vil omtale utseendet som. Tenk begynnelsen av 90-tallet. Innvendig sitter derimot moderne komponenter. Forsterkeren er symmetrisk oppbygget, for å minimere innbyrdes påvirkning mellom kanalene. Yamaha påstår å ha valgt ut komponentene nøye for å oppnå mest mulig ren, klar og naturlig lyd. Med 90 watt per kanal i 8 ohm er dette testens kraftigste forsterker på papiret. Vekten på 11 kilo skulle da også tilsi at dette er kraftige saker. I tillegg til ”Pure Direct”-funksjon har Yamaha noe de kaller ”CD Direct Amplification”, som gir CD-spillerinngangen ekstra kort signalvei om denne aktiveres.

Lydkvalitet
Yamaha-forsterkeren varter opp med en groovy bassgjengivelse. Bassgitaren gjengis med et stødig fundament, samtidig som den har god fylde og fysikk. Klangbunnen fra et flygel er mer autoritær enn med noen av de andre forsterkerne, og når Till Lindemann fra Rammstein eller Leonard Cohen drar i gang med sine grotesk bassrike stemmer, nikker testpanelet samtykkende. Sånn skal de låte.

Yamahas klangbalanse er fyldigere enn hos Onkyo, Cambridge, Pioneer og Rotel, som alle oppleves som mer nøytrale. Men Yamaha presenterer musikken meget forførerisk, og mange vil nok foretrekke denne måten å presentere musikken på. Har du litt tungdrevne høyttalere med lav følsomhet, er det dessuten ingen tvil om at denne vil gjøre jobben best. Lytt til fioliner og fløyter, og du vil dessuten høre at Yamaha-forsterkeren er et lite hakk mer oppløst i overtoneområdet. Den er ikke utelukkende bedre på alt, og den har ikke den lynraske transientresponsen til Onkyo. Et piano låter litt mykere i anslagene hos Yamaha.

Men sett på en låt fra Nine Inch Nails’ ”The Fragile” – verdens soleklart mest hi-fi-lydende metalalbum – og det er ingen tvil om at Yamaha-forsterkeren har mer kraft og pondus. Dette er den eneste i testen som består rocketesten helt og holdent.

Ikke for det, selv A-S700 har sine kraftbegrensninger. Vi befinner oss tross alt fortsatt i budsjettklassen. Skal du fylle opp både raffinementposen og muskelsekken, må du nok regne med å doble prisen.

Oppsumering
Tett race

Etter å ha testet et meget representativt utvalg av forsterkere i budsjettklassen, kan vi konkludere med at forskjellene er små. Men noen utmerker seg.

Vi har testet sju forsterkere som rangerer i pris fra 3500 til 6700 kroner. Alle disse understreker det vi tidligere har sagt, nemlig at en stereoforsterker gir bedre lyd enn en surroundreceiver til samme pris. Dette er verdt å merke seg når du skal ut og kjøpe ny forsterker. Hvor ofte ser du på film? Trenger du virkelig surround? Hvis svaret er ja, kan du glede deg over at de aller fleste surroundreceivere til 5000 kroner og oppover også gir gode lydopplevelser i stereo.

Hvis derimot svaret er nei, og det holder med to høyttalere i stua, kan du fryde deg over enda bedre lydkvalitet, og den totale prisen på anlegget blir dessuten lavere.

Små forskjeller
Forskjellene er ikke store blant de fleste av disse sju stereoforsterkerne. Noen er litt mer oppløst i overtoneområdet, mens andre har marginalt mer skyv i bassen. Men ikke mer enn at det er mer å hente på å skifte ut høyttalerne fremfor å bytte fra den ene til den andre av disse forsterkerne. Det finnes to unntak, nemlig Onkyo A-5VL og Yamaha A-S700.

Onkyo-forsterkeren skiller seg ut med en lynkjapp transientrespons, noe som er spesielt gunstig ved gjengivelse av strengeinstrumenter som piano, gitar og fiolin. Men også på sangstemmer, og det har selvsagt innvirkning på hele lydbildet. Onkyo A-5VL har klar tale, er nøytral i klangen og har glimrende oppløsning i hele registeret. Den gir inntrykk av å være kraftigere enn den er, men når den bikker over, da vrenger den stygt. Denne passer til all musikk, men trives best med små til mellomstore høyttalere.

Yamaha A-S700 er merkbart kraftigere og har bedre fraspark i bassen. Den er også et hakk bedre oppløst i overtonene, og tilfører lydbildet et lite hakk mer sødme. Den oppleves generelt som enda et lite hakk bedre enn Onkyo A-5VL. Den er ikke like lynkjapp i responsen, men dens øvrige kvaliteter gjør at mange vil foretrekke denne. Liker du å spille litt høyt, eller har du mer tungdrevne høyttalere, er det Yamaha A-S700 du skal ha.

 

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Digital superlyd

LB 0210 09 Stereoforsterkere.indd

Onkyo A-5VL er testens slankeste forsterker. En elegant liten sak, som man skulle tro ikke kunne skjule noe særlig med muskelkraft. Men under topplokket har Onkyo puttet inn digital forsterkning, som er langt mer effektivt enn den normale metoden (klasse AB). Denne driftsmetoden produserer langt mindre varme enn normalt, og trenger derfor ikke store kjøleribber for å dumpe varmen. Dermed gjenstår større plass til lydkomponentene. Ikke for det, Onkyo-forsterkeren er bare oppgitt til 40 watt per kanal, men med stor nok strømleveranse kan det holde til å drive ukompliserte høyttalere med god overbevisning. Digitalforsterkerkonseptet er ikke komplett uten digitale innganger, hvilket A-5VL har to av, både optisk og koaks. Ironisk nok er dette også testens eneste forsterker som støtter både MM- og MC-pickuper fra det mest analoge formatet som finnes, nemlig platespilleren.

Lydkvalitet
Med Sony SCD-XA5400ES som lydkilde og koblet digitalt til koaksialinngangen, briljerer Onkyo-forsterkeren med en lynkjapp transientrespons. Pianoanslag klinger ut med briljant attakk. Dette er den raskeste forsterkeren av dem alle, og lydbildet er meget velbalansert og nøytralt. Hvert instrument med sin opprinnelige klangstruktur.Med analoginngangen er det enda mer å hente med en dyr CD-spiller som den fra Sony. Bassen blir mer utstrakt og energisk, noe som også trekker lydbildet dypere innover mot horisonten. Dette kommer først og fremst av en fyldigere og mer klangrik mellomtonegjengivelse. Dette affiserer selvsagt hele lydbildet. Med akustisk musikk som jazz og visemusikk, gir forsterkeren inntrykk av å ha meget godt med kraftoverskudd, selv med relativt store og krevende høyttalere som B&W CM9. Med tøffere, rytmisk rock har Onkyo også godt med liv. Den gjengir hardtsparkende musikk på en ryddig og oppløst måte, slik at vi får lyst til å dra på litt skikkelig. Det må man imidlertid være forsiktig med, for plutselig overstyrer forsterkeren, og denne går ikke i en myk kompresjon som de andre, men vrenger meget stygt når den først setter i gang. Så pass på under festen!

Vær oppmerksom på at en billig CD-spiller kan ha godt av å kobles via digitalinngangen, da konverteren i forsterkeren er av ganske høy klasse.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Med sans for balanse

Rotel, en 40 år gammel familiebedrift, har alltid vært en ambassadør for det enkle. I en lang periode hadde de ikke engang bass- og diskantjustering på forsterkerne sine, hvilket gjorde en ”Pure Direct”-funksjon overflødig. I den senere tid har de imidlertid inkludert slike justeringer, på forbrukernes forespørsel. Produsenten er fremdeles tro mot å gjøre ting enkelt og først og fremst konsentrere seg om enkle kretser med komponenter av høy kvalitet og finjustert gjennom nøysom nytting. RA-05SE er en noe forbedret versjon av RA-05. En oppgradering av strømforsyning og et inngangstrinn med helt nye komponenter skal gjøre at SE-versjonen låter enda bedre. Det er en minijack-inngang i front, hvor en iPod eller annen bærbar musikkspiller kan kobles til.

Lydkvalitet
Rotel-forsterkeren gjengir et mer storvokst lydbilde enn både Denon, Cambridge og Pioneer. Venstre og høyre kanal virker å være enda mer spikra i timing (fase), noe er det i hvert fall som strammer opp stereoperspektivet enda et hakk bedre enn de øvrige forsterkerne. Dermed er instrumentene enda mer punktformelig plassert, mens klangen brer seg mer vektløst utover. Lyden later til å komme fra rommet mellom høyttalerne i stedet for direkte fra høyttalerne. Undertegnede får kvinnestemmer som Bat For Lashes og Kate Bush enda mer innunder huden, og synthlandskapet gir et større psykoakustisk inntrykk. Bassområdet gjengis kontant og fysisk, basstromma er saftig og kontant.

Bassgitaren groover fengende i bunnen. Den er på den litt fyldige siden sammenliknet med Cambridge og Pioneer, men likevel strammere enn Denon og Marantz. S-ene hos kvinnevokaler som Kate Bush, Tori Amos, Sarah McLachlan eller Alexandra Bråten fra det nydelige, norske prosjektet Draumir, er ikke like tydelige som hos Marantz. På en side er Rotel mer tilgivende overfor en skarp lydproduksjon, da den er litt tilbakeholden i overtonene. Bakgrunnen i lydbildet er tydelig skildret, og indikerer at Rotel-forsterkeren har lav forvrengning og starter og stopper nøyaktig på musikksignalets kommando.

Og når vi snakker rockemusikk, er dette gode egenskaper. Rammstein låter tøft og velbalansert.Slike kvaliteter gjør at vi ønsker at forsterkeren kan spille enda høyere før overload slår inn, men da ville den fort tilhørt en annen prisklasse. RA-1520 er for eksempel enda kraftigere og spiller i tillegg enda renere til 2300 kroner mer.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Studiolyd i stua

Pioneer har med sin G-Clef-serie tatt hi-fi-jobben på alvor ved å la de velrenommerte lydteknikerne hos Air Studios utenfor London ta seg av den siste finlyttingen til produktene, for å få dem til å yte sitt ypperste innenfor hva som er mulig med komponentene som er valgt. A-A6MK2 er intet unntak i så måte.

Kortest mulig signalvei og dobbel mono-symmetrisk konstruksjon er viktige stikkord for en ren og dynamisk lyd, og alle kontaktflater på baksiden er gullbelagt.

Denne lekre 60-watteren er utseendemessig tilpasset resten av serien, og den spesielt kurvete fronten passer ikke inn med hva som helst av komponenter.

Lydkvalitet
Klangsignaturen til Pioneer er litt mørkere enn den til Marantz. Dette kommer av Marantz’ litt ekstra energi helt i toppen av frekvensområdet, som gir et luftigere preg.

Kraftmessig tilsvarer forsterkeren omtrent Marantz. Pioneer står noe mer frem i stemmeregisteret, som gjør at vokaler står godt ut mot oss, men uten å bli pågående. Kvinnevokaler er ikke like luftige som med Marantz, da Pioneer ikke har like mye energi i overtonene. Vi mistenker likevel at Pioneer er mer nøytral og ”korrekt”, men den kunne godt vært enda mer oppløst oppover.

Pioneer-forsterkeren er stram i bassen, hvor Marantz og Denon er litt feitere i responsen her. Men Pioneer har ikke veldig mye kraft. Den låter litt mer raffinert enn forsterkeren fra Cambridge, men går i forvrengning litt tidligere.
Dette merkes spesielt på musikk med mye fraspark. The Prodigy, Nine Inch Nails, Marilyn Manson og Eminem har alle til felles at rytmene sparker skikkelig. Dette er imidlertid ikke den musikken man primært kjøper Pioneer-forsterkeren til. Det låter litt slankt, og det er for lite kraft til å bli virkelig gøy.

Pioneer A-A6MK2 kan vi anbefale sammen med et par stativ-/bokhyllehøyttalere eller kompakte gulvhøyttalere.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Realt kvalitetsinntrykk

Cambridge Audio er kjent for å lage seriøse produkter til en hyggelig pris. Azur 640A var i sin tid en av våre klare favoritter i sin prisklasse, og når denne nå er avløst av 650A, er det grunn til forventning.

Kabinettet er av børstet aluminium, og at fjernkontrollen er det samme gir et eksklusivt kvalitetsinntrykk. Vi liker dessuten at skriften til kontaktene bak står både opp ned og ”riktig vei”. Dermed er det lettere å se når man står bøyd over forsterkeren for å koble.

Det vi savnet hos forgjengeren, var litt mer guffe i bassen. Cambridge har rekonstruert forsterkertrinnet for å hjelpe på nettopp dette.

Lydkvalitet
Det blir fort tydelig, spesielt med kvinnevokaler, akustiske gitarer, strykere og cymbaler, at Cambridge-forsterkeren har bedre oppløsning enn den fra Denon. Stereoperspektivet er bredt og ryddig, og trommene er kontante og livlige selv ved lavt lydnivå. Flere klangfarger kommer frem enn med Denon, og klimpringen på en akustisk gitar er tydeligere. Dette har først og fremst med det mer fokuserte mellomtoneområdet å gjøre, noe som trekker oss nærmere lydbildet. Den som er glad i visesang, jazz og klassisk, bør vite å sette pris på forsterkerens evne til å holde fokus på instrumentene og gi dem plass i lydbildet.

Er du derimot mer interessert i rytmisk og hardtslående musikk, kan det være at bassresponsen hos Cambridge føles litt vel slank. Det er nok heller det at den er kjapp, og dermed føles som den mangler litt fylde. Dette ville kommet bedre frem om forsterkeren var i stand til å spille enda høyere før den går i forvrengning. Dette er ikke vårt førstevalg til elektroniske rytmer og harde gitarriff, selv om den gjør en hederlig innsats også her.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Høyt detaljnivå

Forsterkeren fra Marantz er en svært lekker sak. Marantz har nemlig gitt alle sine rimeligste komponenter nytt utseende, så de passer designen til M1-serien. Produsenten hevder dessuten at PM 6003 er forbedret fra forgjengeren, blant annet med ny transformator som er tilpasset de nye kondensatorene, som igjen er matchet mot en ny type strømforsyning som takler mer strøm og har bedre kontroll på høyttaleren. Alle kontaktflater på baksiden er forgylt, for best mulig overføring.

Lydkvalitet
I kjent Marantz-stil låter PM 6003 veloppløst og detaljert, og lydbildet er stort. De svevende cymbalene skinner i et stort synthlandskap, og det er godt fokus på vokalene. Både kvinnelige og mannlige sangere gjengis tydelig, og klaveret får en kjapp og konsis snert. Musikken gjengis gjennomsiktig og åpen, i et bredt lydbilde.

Forsterkeren har dessuten mer kraft og en raskere bassgjengivelse enn vi hadde forventet. Marantz-forsterkeren er omtrent like kraftig som Denon sin, det betyr at skal du ha en surroundreceiver fra Marantz med like mye kraft i stereo, kan den fort koste deg 9000 kroner (SR 6004).

Bassen er fyldig og tilstedeværende, med meget god tonestruktur. Forsterkeren holder på den dynamiske kontrasten, og gir inntrykk av overskudd helt til det blir for høyt. Forsterkeren gir ved normalt lydnivå inntrykk av å være kraftigere enn den er, for når lydnivået blir sterkt, avtar kontrollen. Det er likevel ved normalt lyttenivå det er viktigst at det er liv i musikken, og her skuffer Marantz-forsterkeren aldri.

Disse egenskapene gjør Marantz PM 6003 til en meget god forsterker til akustisk musikk, og mer krevende orkestermusikk fungerer også, ettersom forsterkeren har god nok kontroll når kontrabassene og paukene setter inn. Hardere rock drar også glede av det store lydbildet, selv om metalfansen nok kunne ønske seg enda mer muskler.

Denne forsterkeren er et virkelig friskt pust i sin klasse, og har du lagt taket på 4000 kroner, er dette et spennende valg. Passer best med stativhøyttalere eller små gulvhøyttalere.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Marius


Siste artikler:

Kommenter

Legg igjen en kommentar

    Les også

    Apples egen prosessor har gjort MacBook Pro til den råeste bærbare 13-tommeren vi har testet.
    Nettopp slått kloa i en PS5 eller Xbox Series X? Da kan det hende du vil ønske å oppgradere skjermen din også. Vi har testet de beste TV-ene til gaming!
    Det finnes mange gode små høyttalere, men ingen som denne.
    Den integrerte Linn Majik DSM spiller som en drøm med innebygget romkorreksjon, og har alt man trenger innebygget.

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    iPhone 12 Pro Max feier gulvet med konkurrentene, og har det beste kameraet vi har sett hittil.
    De kompakte JBL L82 Classic, gir så mye moro for pengene, at vi utroper dem til best i klassen.
    BMWs første helelektriske SUV har alt man trenger, bortsett fra én ting.
    Sonys toppspekkede spillkonsoll leverer lynrask ytelse og sylskarp grafikk – skreddersydd for neste generasjons avanserte spill.
    Apple iPad Air og Samsung Galaxy Tab S7+ 5G i heftig tvekamp.
    Denon har aldri laget en bedre surroundforsterker, enn jubileumsmodellen AVC-A110.
    Bytter du ut den gamle strømforsyningen med en ny, kan det hende du blir like overrasket som vi ble.
    En digital notatbok er en mye bedre idé enn det høres ut som. Særlig når den er så bra som reMarkable 2.
    For den som har råd, skal det godt gjøres å få bedre lyd fra digitalsamlingen eller strømmetjenester. De rike har det godt!
    Jabras største ørepropp-modell fyller ikke stort. Men den er fylt med gode løsninger.
    iPhone 12 er kanskje det beste kjøpet blant Apples fire nye iPhone-modeller.
    LG og Sonys nye toppmodeller er er propp fulle av finesser og ny teknologi. Men hvilken av disse 8K-TV-ene har den aller beste bildekvaliteten? La oss teste!