Hjemmelaget is er noe av det letteste og mest velsmakende man kan lage selv. Hvis man bare har en ismaskin. Uten den er det en langsom affære.

Vi har alltid vært imponert over hvor fantastisk is man kan få ut av en billig ismaskin med fryseelement. Så hvorfor bruke penger på en fancy maskin? Hva mer kan den tilby? Fryseelementet tar imidlertid opp plass i fryseren, så at Steba IC 110 har innebygd kompressor er en fornuftig oppgradering til denne prisen.

Steba IC 110 er lett å sette i gang når du trenger is. Sett den i stikkontakten og hell over ismassen i beholderen. Den er også relativt liten så den lett kan oppbevares i et skap vinteren over.

Du kan velge mellom fem programmer: softis, is, sorbet, yoghurt og DIY. Sistnevnte er en programmerbar innstilling hvor du selv velger hvor lang tid maskinen kjører. Skal du lage vanlig is, tar det hele 2 timer.

Hvis du vil lage yoghurt fra bunnen av, følger det med en dedikert plastbøtte til formålet. Du kan selv velge temperaturen mellom 25 og 50 °C, men som utgangspunkt er den korrekte yoghurt-fermenteringstemperaturen åpenbart 42 °C.

Konstruksjon og kvalitet

Da Steba IC 110 er en maskin i det billige sjiktet, er den ikke overraskende en plastdominert konstruksjon. Inni er beholderen av metall, noe som er nødvendig for at den kan bli kald nok til å lage is. Ingen av materialene føles skrøpelige når de settes sammen. Til gjengjeld er det litt av et puslespill. Det er et lokk vi aldri har funnet ut av hvor hører hjemme. Du kan ikke pakke alle de små delene sammen inne i maskinen, så alt oppbevares sammen, og sannsynligheten for at noe blir borte, er stor. Sikkert plastbeholderen til å lage yoghurt med.

Brukeropplevelse

Til tross for få knapper og funksjoner er maskinen ikke spesielt intuitiv å bruke. Kan du finne ut av om softis er symbolet med kuler i en skål eller kuler i en kjeks? Svaret viste seg å være skålen. Knappene er ikke spesielt følsomme; de må ha et solid trykk for å reagere. Vil du pause (for å smake på den uferdige isen, naturligvis) må man fjerne lokket, noe som slår av hele maskinen.

Da må du starte forfra og selv holde styr på hvor langt du er i prosessen. Litt irriterende at det ikke bare er en smaksprøveåpning. Man kunne også prøve med selvbeherskelse, men det passer slett ikke til konseptet hjemmelaget is.

Kvaliteten på isen

Kvaliteten på isen avhenger mye av hvilken innstilling du velger. Efter to timer på den ”vanlige” is-funksjonen, får du det vi vil beskrive som veldig bløt softis. Det er ikke unormalt at ismaskiner produserer myk is som så skal en tur i fryseren, men etter 2 timer hadde vi forventet en langt mer spiseklar is. En gammeldags maskin med fryseelement bruker bare 25–35 minutter på å lage myk, men spiseklar softis.

Hvis du bruker den dedikerte softisfunksjonen, tar prosessen 1 time og 20 minutter. Når ventetiden er over, har du en is som knapt nok er tykk. Det er lang tid å vente på å bli skuffet. Det hjelper heller ikke at maskinen bråker ganske mye i bruk.

Hvis en dyrere maskin resulterer i raskere og kaldere is, er pengene kanskje likevel godt brukt. Men hvis du bare tar ut ismaskinen en gang imellom, er du nok bedre tjent med de billige maskinene med fryseelement.

Konklusjon

Selv om ideen med en liten billig ismaskin med kompressor gir mening, kan det også bli for billig. Steba IC 110 bruker hele to timer på å lage veldig bløt softis, noe som er mye lengre tid enn med de helt billige maskinene med fryseelementer. Støyen er også en utfordring når maskinen er så langsom som den er. Den er vanskelig å anbefale fremfor en klassisk maskin med fryseelement, med mindre du skal lage virkelig mye is, og har et par gode støyisolerende hodetelefoner.

Også i denne testen: