TEST: Sonos Beam Ultra

Sonos Beam Ultra er den nyeste lydplanken fra Sonos, og i våre øyne – eller rettere sagt ører – kanskje det viktigste produktet amerikanerne har lansert på en stund. Beam Gen 2 har nemlig vært blant våre favorittlydplanker i mellomklassen i flere år.

Beam Ultra erstatter ikke Beam Gen 2, som fortsatt blir værende i sortimentet. I stedet legger den seg som et nytt og mer påkostet alternativ mellom Beam og toppmodellen Arc Ultra – for deg som stiller litt høyere krav til lydopplevelsen, men ikke ønsker å gå hele veien til toppmodellen.

Sonos har aldri hatt for vane å bytte ut hele produktporteføljen hvert år, men bruker gjerne lang tid på å utvikle nye produkter og tjenester. Noen ganger har det gått riktig bra, andre ganger mindre bra – som under den mye omtalte app-krisen i 2024.

Etter sjefsskiftet i 2025 har Sonos, nå med Tom Conrad bak roret, snakket mye om å vende tilbake til kjerneverdiene: bedre produkter, en mer stabil programvareopplevelse og et sterkere Sonos-system. Beam Ultra virker på mange måter som et resultat av nettopp denne tankegangen.

Sonos Beam Ultra

Beam Ultra er omtrent ti centimeter bredere enn Beam Gen 2 – 75 mot 65 centimeter – men fortsatt en relativt kompakt lydplanke som egner seg godt i mindre og mellomstore rom, eller der man ikke ønsker at lydplanken skal dominere TV-benken.

På innsiden har det imidlertid skjedd langt mer. Beam Ultra har ni høyttalerelementer, mot fem i Beam Gen 2. To av disse er dedikerte, oppovervendte elementer (diskanter) som sender Atmos-lyden mot taket, mens to sidevendte elementer bidrar til å gjøre lydbildet bredere. Sonos oppgir et 7.1.2-kanals oppsett.

Beam Ultra kan plasseres på TV-benken eller monteres på veggen. Sonos’ eget veggfeste er ekstrautstyr og koster 799 kroner. Merk at festet er nytt for denne modellen, så veggfestet fra Beam Gen 2 kan ikke gjenbrukes.

Plasseringen er ekstra viktig i denne sammenhengen, siden Beam Ultra har fysiske høydekanaler. Sonos anbefaler minst 10 centimeter fri klaring over lydplanken og 2,5 centimeter på hver side, slik at lyden kan spre seg fritt.

Hvis du likevel må plassere lydplanken tett innunder en TV, hylle eller et møbel, finnes en funksjon kalt Simulated Overhead Sound. Da simuleres høydeeffektene i stedet for å sendes fysisk opp mot taket. Det er en praktisk nødløsning, men når du først skal betale ekstra for de dedikerte høydekanalene, ville vi heller forsøkt å gi dem best mulige arbeidsforhold.

Beam Ultra har ikke lenger en egen Ethernet-port slik Beam Gen 2 har. Ønsker du kablet nettverk, må du bruke USB-C-porten sammen med Sonos Combo Adapter, som er ekstrautstyr. På formatsiden støttes Dolby Atmos og DTS Digital Surround, men fortsatt ikke DTS:X.

Beam Ultra har derimot fått Bluetooth 5.3 og Wi-Fi 6, i tillegg til AirPlay 2. USB-C-porten kan også brukes til analog lyd eller kablet nettverk med passende Sonos-adapter.

Når lydplanken er ferdig plassert, kan den kjøre Sonos’ Trueplay-romkorreksjon. Har du en Android-mobil kan du bruke hurtigjustering, der Beam Ultra måler rommet med sine egne mikrofoner. Har du en kompatibel iPhone eller iPad, kan du i tillegg velge avansert Trueplay, hvor mobilens mikrofon brukes mens du beveger deg rundt i rommet.

Innenfor Sonos-økosystemet finnes det som vanlig mange oppgraderingsmuligheter. Beam Ultra kan utvides med trådløse bakhøyttalere og/eller en subwoofer, og vi har prøvd flere forskjellige konfigurasjoner for å sjekke potensialet.

Lydkvalitet

Med en prislapp på 7.999 kroner legger Beam Ultra seg solid mellom Beam Gen 2 til 4.999 kroner og Arc Ultra til 10.990 kroner. Dermed har den også ganske høye forventninger å leve opp til.

Etter å ha hatt Beam Ultra på testbenken en ukes tid, har vi imidlertid gode nyheter. Ultra-modellen låter umiskjennelig Sonos, samtidig som den tilfører flere viktige kvaliteter sammenlignet med Beam Gen 2.

De som kjenner Sonos fra før, vil nok raskt kjenne igjen den velbalanserte og detaljerte klangen. Beam Ultra har en nøytral, ryddig og raffinert lydkarakter. I motsetning til mange lydplanker forsøker den ikke å imponere ved å kaste all lyden «midt i fleisen» på deg, eller til alle kanter samtidig. Tvert imot klarer den å skille godt mellom de ulike lagene av direkte lyd, musikk og mer diffuse romeffekter.

For det første har Beam Ultra bevart den gode og tydelige stemmegjengivelsen vi kjenner fra Beam Gen 2. Diskanten har god oppløsning, mens mellomtonen er åpent og naturlig. Dialogen låter klar og distinkt, og stemmene er godt forankret til handlingen på skjermen. Det gjør det lett å bli trukket inn i handlingen, enten du ser på nyheter, drama eller en hardkokt actionfilm.

Sonos tilbyr dessuten en egen stemmeforbedring,  AI Speech Enhancement, som kan justeres i fire nivåer. Vi synes funksjonen fungerer bra, særlig ved lavt og middels volum når man ønsker tydeligere dialog uten å måtte skru opp volumet opp og ned mellom actionscener

Men først og fremst er det viktig å slå fast at Beam Ultra har de grunnleggende talekvalitetene i orden også uten ekstra hjelpemidler.

Den største forbedringen hører vi imidlertid på størrelsen og bevegelsen i lydbildet.

Beam Ultra kan låte ganske konsentrert når lydmiksen krever det, men åpner seg betydelig når det dukker opp side- og høydeeffekter. Da sprer lyden seg langt utenfor de fysiske målene på lydplanken, samtidig som den beholder en ryddig og kontrollert klang.

På filmer og serier med Dolby Atmos, som Formula 1: Drive to Survive og diverse Fast & Furious-filmer – ja, vi liker bilaction – får sansene virkelig kjørt seg!

Sammenlignet med Beam Gen 2 merker vi umiddelbart hvordan lydbildet sprer seg bredere ut til sidene og langt utenfor selve lydplanken. Faktisk opplever vi dette som den mest markante forskjellen mellom de to modellene.

Og joda: Lyden har også fått et tydeligere høydeperspektiv.

Når helikoptre flyr over hodene våre eller andre effekter beveger seg oppover i lydmiksen, får vi en langt tydeligere fornemmelse av høyde og bevegelse enn med Beam Gen 2. Effekten er ikke fullt så stor og omsluttende som hos storebror Arc Ultra, men forskjellen er absolutt hørbar.

Beam Ultra har også en overbevisende bassgjengivelse til å være såpass kompakt. Den går ikke kjellerdypt, og den aller nederste oktaven mangler naturligvis, men den bassen som er der, gjengis saftig, kontant og tydelig.

For mange vil det være nok til å klare seg uten ekstern subwoofer, særlig hvis man bor i leilighet, ønsker å skåne naboene eller sjelden spiller veldig høyt.

Vil du ha mer trøkk, virker Sub Mini som en naturlig partner. Vi prøvde også den langt større Sub 4, men da begynner balansen mellom produktene å bli litt skjev. Den kombinasjonen gir riktignok betydelig mer tyngde, men er mest aktuell hvis Beam Ultra skal brukes i et større rom eller du allerede eier subwooferen.

Musikk

Beam Ultra fungerer også fint til musikk. Her drar den fordel av den nøytrale klangbalansen, som får frem detaljer uten å farge musikken unødvendig mye.

Musikken fyller rommet og sprer seg godt i bredden. En 75 centimeter bred lydplanke kan naturligvis ikke erstatte et godt stereoanlegg med separate høyttalere, men resultatet er absolutt godkjent til bakgrunnslytting.

Legger du til et par bakhøyttalere, kan disse også bidra under musikkavspilling, og da får lyden langt større skala. Med en subwoofer i tillegg er det fullt mulig å holde hjemmefest på temmelig respektable – om enn fortsatt siviliserte – lydnivåer.

Kan bruke batteridrevne bakhøyttalere

En av de smarteste nyhetene i den nyeste oppdateringen i Sonos-systemet – Sonos 27 –  er muligheten til å bruke de bærbare og batteridrevne Sonos Play og Move 2 som bakhøyttalere i hjemmekinoen.

Funksjonen ble lansert samtidig med Beam Ultra, men er ikke begrenset til den nye lydplanken. Den fungerer også med Beam Gen 2, Arc og Arc Ultra.

Vi testet med et par Sonos Play, som gikk usedvanlig lett å sette opp: Systemet bruker mikrofonene i lydplanken og et kort ultralydsignal til å registrere hvor høyttalerne står i forhold til hverandre, og bestemmer slik hvilken som skal være venstre og høyre bakkanal.

Du trenger to identiske høyttalere – altså enten to Play eller to Move 2. Når førstegangsoppsettet er unnagjort, registrerer høyttalerne automatisk når de plasseres i surroundposisjon og kobler seg til hjemmekinoanlegget etter noen sekunder. Fjerner du en av høyttalerne går begge tilbake til vanlig, frittstående bruk.

Dette er en ganske smart løsning for alle som gjerne vil ha surroundlyd av og til, men ikke ønsker permanente bakhøyttalere stående i stua. Du kan ta dem frem når det er tid for filmtitting, men ellers bruke dem på kjøkkenet, terrassen eller andre steder. Det kan imidlertid være lurt å ha ladekabler eller ladesokler lett tilgjengelig, så du er sikker på at høyttalerne holder koken gjennom filmkvelden.

Obs! Beam Ultra støtter også den nye Headphone Linking-funksjonen til Sonos Ace Ultra, som lar deg flytte lyden sømløst mellom lydplanken og hodetelefonene. Dette går vi nærmere inn på i vår kommende test av Ace Ultra.

Pris og konkurrenter

Med en veiledende pris på 7.999 kroner for lydplanken alene, befinner Beam Ultra seg i den dyrere delen av markedet. Og konkurransen er tøff.

Samsung HW-QS95H koster eksempelvis 9.990 kroner og er en betydelig større 7.1.2-kanals alt-i-ett-modell med 13 høyttalerelementer og innebygde basselementer. JBL Bar 800MK2 ligger også på 9.990 kroner, men inkluderer både en trådløs 10-tommers subwoofer og avtakbare bakhøyttalere.

Sett utelukkende på mengden høyttalerhardware for pengene er derfor ikke Beam Ultra noe røverkjøp.

Sonos’ styrke ligger snarere i kombinasjonen av kompakte mål, god lydkvalitet og et svært fleksibelt økosystem som kan bygges ut gradvis. Men regnestykket blir fort betydelig dyrere dersom du legger til Sub Mini og separate bakhøyttalere.

For deg som allerede har Sonos-produkter hjemme, eller som ønsker en kompakt og diskret lydplanke med gode utbyggingsmuligheter, er Beam Ultra likevel et svært interessant alternativ.

Passer best til små og mellomstore rom og TV-er

Nettopp størrelsen på rommet og TV-skjermen spiller en viktig rolle for om Beam Ultra er riktig modell.

Selv om den har vokst litt siden Beam Gen 2, er Beam Ultra fortsatt en relativt kompakt lydplanke. Sonos markedsfører den som egnet til TV-er opptil 65 tommer, og det gir mening som en grov tommelfingerregel.

Skjermstørrelsen alene bestemmer naturligvis ikke hvor stor lydplanke du trenger. Romvolum, sitteavstand og hvor høyt du ønsker å spille betyr minst like mye. Men rent visuelt passer den 75 centimeter brede Beam Ultra godt sammen med de typiske 48- til 65-tommers TV-ene.

Til et stort rom, lang sitteavstand og en 75- eller 85-tommers skjerm ville vi snarere budsjettert med en større modell som Arc Ultra. Den har mer fysisk kapasitet og skaper et enda større og mer omsluttende lydfelt.

Til små og mellomstore rom treffer Beam Ultra derimot svært godt.

Konklusjon

Beam Ultra er ingen billig oppgradering fra Beam Gen 2, men forskjellen er heldigvis også tydelig å høre.

Sonos har bevart det vi liker best med Beam – klar dialog, balansert klang og kompakte mål – samtidig som lydbildet har blitt både bredere, større og mer tredimensjonalt. De dedikerte høydekanalene gjør at spesielt Dolby Atmos-innhold låter mer overbevisende, mens den kraftigere bassgjengivelsen betyr at du fint kan starte uten separat subwoofer.

Storebroren Arc Ultra er fortsatt et bedre valg til store rom og de mest ambisiøse hjemmekinoene, mens Beam Gen 2 fortsatt gir deg mye Sonos-lyd for færre kroner. Beam Ultra lykkes derimot med å ta Atmos-opplevelsen et tydelig steg opp fra lillebroren, uten at den trenger å tar over hele TV-benken. Et meget godt valg i premium-klassen!