test: Klipsch Klipschorn

70 år med herlig brutalitet

Klipschorn er 70 år i år. Det feires med å forvandle vårt lydrom til et inferno.

November 2016Klipsch Klipschorn

Lyd & Bilde mener

Klipschorn kan nesten rive ned veggene, eller spille søtt som sukkerspinn. All musikk presenteres med en "live" spillestil som overgår det meste. Med sin ekstreme følsomhet kan høyttalerne drives av nært sagt hva som helst av forsterker, dermed kan du selv velge den du liker best. Husk at de likevel er glade i kontroll!
Er du ute etter superoppløsning og analytisk musikkgjengivelse, får du se et annet sted. Høyttalerne er enorme og tar sin plass.
  • Prinsipp: 3-veis hornkonstruksjon
  • Frekvensrespons: 33 Hz – 17 kHz
  • Impedans: 8 ohm
  • Følsomhet: 105 dB / 2,83V
  • Diskant: 1" hornladet
  • Mellomtone: 2" hornladet
  • Bass: 15" hornladet
  • Farger: Valnøtt, kirsebærtre og svart ask
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 159990 kr

I en tid når alt handler om å skifte ut og oppdatere i raskest mulig takt, er det gledelig hver gang man ser et produkt som har vært på markedet i flere år. I så måte er det ingen over og ingen ved siden av den legendariske Klipschorn. Den store, hjørneformede høyttalermodellen har vært produsert siden 1946, og den utgaven man får kjøpt i dag er i all hovedsak identisk med den originale.

Det var i Hope, Arkansas at den unge radioamatøren Paul Klipsch jobbet med sin store stolthet. Etter ti år med overveielser og designskisser så den første prototypen dagens lys i 1942, mens den første produksjonsmodellen altså sto klar fire år etterpå.

Les: Test av Audio Research GSi75 – rørforsterker med digital teknologi

 

Den første prototypen med serienummer 1, ferdigstilt av Paul Klipsch i 1942. Foto: Klipsch
Den første prototypen med serienummer 1, ferdigstilt av Paul Klipsch i 1942. Foto: Klipsch

 

Klipschorn er ikke, og har aldri vært, som andre høyttalere. For det første er den gigantisk, med sine nesten 130 cm i høyden og 80 cm i bredden. Men det er først og fremst hjørneformen som skiller den fra andre konstruksjoner. Har du en symmetrisk stue med to motstående vegger, er det egentlig veldig enkelt: Du dytter bare høyttalerne kliss inn i hvert sitt hjørne, hvor de står ferdig vinklet inn mot lytteposisjon i midten. Ferdig snakka. Ingen mikking og makking med plassering i forhold til vegg. En bonus med denne plasseringen er at man unngår faseproblematikk hvor de lydbølgene som slår inn i bak- og sideveggen reflekteres frem igjen og i tidsforsinket tilstand blander seg med andre lydbølger. Med ullen lyd som resultat. Med en hjørneplassering tvinges derimot alle lydbølger i samme retning, og man oppnår en bass strammere enn en gardesoldat i givakt! Dessuten får man 6 desibel gratis lydnivå: Der du normalt ville brukt en 100-watter, trenger du bare 25 watt for å oppnå samme lydnivå med en hjørneplassering. Klipschorn er dessuten designet på en måte som gjør at veggene fungerer som en forlengelse av basselementets hornladning, og som hjelper ytterligere på følsomhet og timing i bassen.

Slik beveger lyden seg inne i hornet, før den ledes ut langs veggene. Foto: Klipsch
Slik beveger lyden seg inne i hornet, før den ledes ut langs veggene. Foto: Klipsch

 

Ekstrem følsomhet
Klipschorn har en vanvittig følsomhet på hele 105 dB med en eneste watt forsterkerkraft, takket være den ekstra følsomheten man får av å plassere både mellomtone og diskant i hvert sitt akustiske horn. Det var et prinsipp nesten alle brukte i gamle dager, i en tid før de kraftige transistorforsterkerne kom på markedet. Siden svært få forsterkere målte mer enn 10 watt per kanal måtte man manipulere høyttalernes akustiske egenskaper, slik at man ikke trengte mye strøm for å spille høyt. I tilfellet Klipschorn får du hele 115 dB med 10 watt, mens høyttaleren kan håndtere smertefulle lydtrykk opp til 121 dB, da med bare 40 watt.

Vårt testeksemplar er tøft i svart. Foto: Geir Gråbein Nordby
Vårt testeksemplar er tøft i svart. Foto: Geir Gråbein Nordby

 

15 tommers råskap
Til å følge opp i bassregisteret hamrer en kapabel 15-tommer løs, og du kan spille så høyt at nesten huset går i oppløsning. Men det var i utgangspunktet ikke poenget med høyttaleren. I stedet var tanken at høyttaleren skulle spille så uanstrengt og «live» som mulig, uansett lydnivå. Selv når man spiller lavt, skal man fylle rommet med et stort lydbilde og en stor dynamisk kontrast, slik at en svak trommevisp låter nettopp slik – men uten å drukne i lydbildet – mens en brutal blåserrekke smeller ut med all sin råskap.

Kabinettet er ventilert i bakkant, slik at hjørneveggen blir den endelige avslutningen på kabinettet. Foto: Klipsch
Kabinettet er ventilert i bakkant, slik at hjørneveggen blir den endelige avslutningen på kabinettet. Foto: Klipsch

 

Konstruksjonen er bevart
Det var ikke rart Klipschorn ble så populær. Det fantes knapt andre høyttalere på markedet som var i stand til å formidle musikk på denne måten. Men mye har skjedd siden 1946, og man kan lure på hvordan konstruksjonen har tålt tidens tann. Det finnes i dag tross alt ganske mange høyttalere på markedet som både kan spille vanvittig høyt og utrolig bra også ved lavt lydnivå. Wilson Audio, McIntosh, Piega og Focal er bare noen av produsentene som har store og kapable høyttalere av referansekvalitet.

Men bare Klipschorn er Klipschorn. Den ser unektelig gammeldags ut, nesten forhistorisk. Nærmest som en forvokst fuglekasse, med sine kabinetter i finer. Mellomtonen og diskanten sitter i sitt eget hjørneformede kammer løst på toppen av basskabinettet, som altså huser en 15-tommer. Denne pleide å være i papir, men er nå i et kompositt av fiber og plastmateriale. Dette for å redusere forvrengning.

Tilkoblingene er herlig gammeldags, med ledninger terminert med ujålete spadekontakter. Nesten som om det var snakk om hjemmebygg. Men det er inntil man skrur på musikken.

Klipschorn er tilgjengelig i fargene valnøtt, kirsebærtre og svart ask. Foto: Klipsch
Klipschorn er tilgjengelig i fargene valnøtt, kirsebærtre og svart ask. Foto: Klipsch

 

Lyden av Klipschorn
Jeg hadde veldig lyst til å prøve de særdeles følsomme høyttalerne, som i vårt tilfelle er levert i svart ask, sammen med en enkel forsterker. Vi har fått inn Yamahas nye WXA-50, en moderne strømmeforsterker oppgitt til å levere 2 x 55 watt i 8 ohm. På papiret skal denne kunne drive disse høyttalerne med et lydtrykk på over 120 dB, når man sitter tre meter unna. Den koster bare 5.000 kroner og er i så måte helt «feil» for høyttalerne, men prinsippet er jo at de skal kunne drives av så å si hva som helst.

(Foto: Produsenten)
WXA-50 er en billig streaming-forsterker med begrenset kraft. Med Klipschorn kan man likevel spille ganske så høyt. Foto:Yamaha

 

Med Tidal spilt trådløst via AirPlay starter det hele rolig med Moddis herlige coveralbum Unsongs, hvor han spiller versjoner av sanger som gjennom tidene har vært bannlyst av myndighetene. Og hans versjon av Kate Bushs Army Dreamers låter følsomt, samtidig som lyden fra gitar og piano klinger krispt og deilig ut.

Man merker med én gang at dette er høyttalere som evner å fylle rommet med lyd. Stemmen til Moddi står kontant og vakkert ut i rommet, mens instrumentene plasseres fint i bredden. Bassen er fyldig, samtidig som man får følelsen at her ligger det noe og vaker under vannflaten, og bare venter på få å slippe ut. Som en malende V8-motor på tomgang, klar til å eksplodere når som helst.

Den billige Yamaha-forsterkeren er ikke i stand til å innfri på det løftet. For dra opp lydnivået, og ja, det blir høyt. Men det låter samtidig såpass flatt og livløst, at det ikke blir spesielt morsomt. Det er normalt kosenivå som gjelder her.

 

Svak på strøm
Det er ingen tvil om at de følsomme Klipschornene drar det maksimale ut fra denne lille forsterkeren. Har du en strømsvak forsterker og ønsker å fylle rommet med et størst mulig lydbilde, så er Klipschorn definitivt en vei å gå. Tankene går mot effektsvake men ellers fantastisk vellydende «single-ended» rørforsterkere, som Cary Audio CAD-300SEI (2 x 11 W) eller EAR 869 (2 x 15 W). Men omvendt er det ikke slike forsterkere som får det sanne potensialet ut av disse høyttalerne. I hvert fall ikke hvis du er som meg, som liker å kunne spille høyt. Er du glad i lyden av rør, vil jeg da heller foreslå en push-pull-forsterker som McIntosh MC 275R, eller om du virkelig vil dra på, Audio Research GSi75.

 

Med Hegel P30 og H30 blir det liv i kåken! Foto: Hegel
Med Hegel P30 og H30 blir det liv i kåken! Foto: Hegel

 

La V8 være V8!
Mitt første møte med skikkelig hi-fi var fra fatter’n sine JBL L112 på 1980-tallet og siden de gampesvære Everest D55000, og jeg har siden den gang vært glad i hi-fi som har evnen til å nesten rive ned veggene. Av samme grunn var mitt første stereoanlegg med egne penger bygget rundt Cerwin-Vega DC15 (hey, man må begynne et sted!). Når jeg så får inn på teppet et par digre høyttalere med enorm følsomhet, så er jeg nødt til å koble på litt skikkelig kraft, for å se hva de virkelig kan. Hegel H30 på 2 x 330 watt i 8 ohm bør fikse biffen. I teorien 130 dB, nok kraft til å dunke løs med høyere lydtrykk enn noen rockekonsert du har vært på. Vi snakker lydtrykket fra et jagerfly 250 meter unna.

Og du verden! Selv ved vanlig lydnivå er det en vanvittig kontroll på lyden. Det smeller i gitarstrenger, sangstemmer låter større enn Zevs, og saksofonen til PJ Harveys Chain of Keys låter så rå og brutal og barsk at den forplanter seg inn i ryggmargen.

Synth-bassen og basstromma på den deilige Scandinavian Noir-sangen The Sea av Ary, er et kapittel for seg selv. Tyngden. Slagkraften. Elektroniske perkusjons-blipper og -blopper kommer så lynraskt ut, som er lenge siden jeg har hørt. Og i motsetning til hva man kan tro, så låter stemmen til Ariadne Loinsworth, som hun egentlig heter, aldri skarpt. Klipschorn låter nemlig både varmt og fyldig.

Men det er tross alt en hornhøyttaler, og diskanten er ikke den mest silkemyke og superluftige man har hørt. Elektrostatpanelene på Martin Logan Summit X og diamantdiskanten til Bowers & Wilkins 803 D3 har vesentlig luftigere spillestil enn Klipschorn. Og mens Klipschorn har et meget bredt lydbilde, og kan gi en massiv vegg av vrenggitar, så gir de ikke noe særlig inntrykk av dybde. I så måte kan de minne mer om McIntosh XR200. Men Klipschorn er en enda råere og mer brutal høyttaler.

 

Massivt lydbilde
For det er et vanvittig massivt lydbilde vi får her. Jeg tør ikke dra helt opp til 120 dB, men langt over hva jeg selv orker i lengden, viser høyttalerne ingen tegn til utmattelse. Rage Against the Machines Know Your Enemy (originalen, ikke den flate remasteren fra 2012!) trøkker helt vilt. Basstromma og bassgitaren smeller langt inn i beinmargen, mens høyttalerne smeller opp en vegg av vrenggitar når Tom Morello kliner til. Det er lenge siden jeg har hatt det så fett på jobb!

 

Konklusjon
At Klipshorn er en 70 år gammel høyttalermodell er lett å se. Ingenting med den ser moderne ut. De gigantiske trekantede kabinettene ser nærmest ut som forvokste fuglekasser der de står. Men hvis du tror at det betyr at høyttalerne lar seg plukke på nesen av mer moderne konstruksjoner, så må du tro om igjen.

Klipschorn spiller høyt, stort, hardt og brutalt, og gitt nok forsterkerkraft kan de nærmest rive ned veggene med en lyd som er mye fetere enn den man får på konsert. Samtidig evner høyttalerne å spille lavt med overbevisning.

De låter aldri skarpt, bare stort og massivt. Det er ikke det mest korrekte analyseverktøyet, for eksempel låter bassen litt farget og kabinettet spiller litt med. Diskanten ruller av litt tidligere i toppen enn hos mer «korrekte» utfordrere. Men selv enkel, akustisk visemusikk nyter godt av det ekstra livet Klipschorn tilfører. For mer ekte «live-lyd» skal du lete langt etter.

Høyttalernes ekstreme følsomhet på 105 dB med en watt, og det faktum at du får 6 ekstra dB med hjørneplassering, gjør at du kan koble på nært sagt hvilken forsterker som helst. Fans av rørforsterkere kan trygt gå for disse – hvis du har plass. Men vit at høyttalerne bare vokser med oppgaven når de får enda mer kraft – da får du enda bedre kontroll.

Det er sjeldent high-end har vært så moro! Livet som anmelder fra nå av blir for alltid litt kjedeligere.

Paul W. Klipsch, ca. 1946.
Paul W. Klipsch, ca. 1946.

 

Hvordan fungerer Klipschorn?

To rektangulære horn koblet til hvert sitt «kompresjonselement» håndterer mellomtone og diskant. Et slikt element har svært kort vandring, mens det til gjengjeld beveger seg meget jevnt under høyt lufttrykk – som er situasjonen innerst i et horn. De to elementene er montert i et kabinett som hviler på toppen av det mye større basskabinettet.

Paul W. Klipschs tegninger av basshornet. Foto: Klipsch
Paul W. Klipschs tegninger av basshornet. Foto: Klipsch

 

En 15-tommers bassmembran er montert i et foldet basshorn i sitt eget kabinett. Hornet munner ut på baksiden av kabinettet, og rommets vegger og gulv brukes som en fortsettelse på hornet, og dermed øker den effektive lengden og størrelsen på hornet hvilket igjen gjør at hornet effektivt forsterker basstoner helt ned til 33 Hz – noe som ellers ville krevd et over 5 meter langt basshorn! Hornet gjør dessuten at basselementet ikke trenger å bevege seg mer enn noen få millimeter. Konstruksjonen er meget effektiv, og en watt RMS gir 105 desibel lydtrykk målt en meter unna høyttaleren. Som er 14–20 desibel høyere enn vanlige høyttalere. Dermed trengs langt mindre forsterkereffekt for å oppnå samme lydtrykk.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
for å lese videre.

NYHET - nå kan du betale med Vipps!

Prøv Lyd & Bilde i 30 dager for 3 kr

Få full tilgang til alle +artikler, Nordens største testarkiv, guider, anmeldelser og ukentlig nyhetsbrev. Se flere muligheter her
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
forfatter

Geir Gråbein Nordby

(f. 1978): Journalist. Gråbein har aldri hatt noen heltidsjobb før Lyd & Bilde. Her har han til gjengjeld vært nesten halvparten av sitt liv, helt siden han i 2001 sendte jobbsøknaden til feil adresse (han ville opprinnelig til et innspillingsstudio ved samme navn). Gråbeins ekspertise er hovedsakelig innenfor hi-fi, hodetelefoner og hjemmekino, men det hender han glimter til med andre kvaliteter.

    Les også

    Sony A85 er en jevnt over glimrende OLED-TV med flott bilde og usynlig, men tydelig lyd!
    Denons jubileums-spiller kan ta seg kjærlig av CD-ene dine i mange år fremover. Men strømmingen får en kald skulder.
    Vi spurte, leserne svarte. Med nesten 4500 stemmer er iPhone 11 kåret som vinner av kamerablindtesten.
    Sonus faber Lumina III er det opplagte valg av høyttalere til mindre rom

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    Samsung HW-Q950T er den nyeste toppmodellen, og den skuffer ikke. Denne lydplanken er det krutt i!
    Med sin saftige kontrast og fargestrålende Ambilight-lys, gir Philips OLED805 en virkelig heftig bildeopplevelse.
    OnePlus 8T er et kompromiss. Derfor må man holde tungen rett i munnen hvis man vurderer et kjøp. For de fleste er OnePlus 8T blant de beste mobiltelefonene på markedet, mens forbrukere med spesielle behov bør se etter noe annet.
    Endelig et Wi-Fi 6 meshnettverk som folk flest har råd til. Er det bare å spenne sikkerhetsbeltet og gjøre klar for superhastigheter?
    Dyson Lightcycle Morph er noe helt for seg selv. Den kan det meste, men samarbeider dårlig.
    Hvis du er villig til å gi avkall på Dolby Atmos og DTS:X, finnes det neppe noen bedre lydplanke til prisen, enn Samsung HW-Q66T.
    Det er få lydplanker som klarer å simulere surroundlyd som Sony HT-G700.
    TCL C815 byr på flott bildekvalitet og flust med smarte finesser til en fornuftig pris. Her får du til og med glimrende lyd!
    Endelig en interiørvennlig subwoofer som gir skikkelig fysisk bass! Ja, det koster, men betaler tilbake i form av nydelige basstoner på musikk og heftige basseffekter på film. Fra et slankt format som du kan henge på veggen.
    Denon feirer sin egen 110-års fødselsdag med en forsterker der det er jobbet ekstra med den gode lyden.
    Det er sjelden jeg har blitt forbanna over et produkt. Spesielt et så brukervennlig et som Google Nest Audio.
    TCL Ray-Danz TS9030 benytter smarte akustiske løsninger fremfor avansert DSP, for å simulere surroundlyd.