: Sonus faber Pryma

Med det enorme utvalget som finnes av hodetelefoner, skal det godt gjøres å skille seg ut. Sterke farger, gjenkjennbare logoer og sponsing av idrett- og musikkjendiser, er noen av metodene som benyttes for å skape oppmerksomhet om produktet.

Noen lykkes bedre enn andre, og de fleste har hørt om Beats, som er størst på hodetelefoner. Større enn etablerte merker som Sony, Beyerdynamic og Sennheiser.

Å slåss med Beats om markedsandeler på deres premisser, er det foreløpig ingen som har  lykkes med. Det er smartere å finne sin egen profil, sin stil om du vil, og velge seg en målgruppe. I stedet for å nå flest mulig.

Derfor har Bose satset på det voksende markedet for hodetelefoner med støydemping, og lyktes. Det samme har Sennheiser gjort, bare i hi-fi-segmentet og i senere tid med trådløse hodetelefoner som går Beats en høy gang på særlig lydkvalitet.

Så hva skal man gjøre for å finne sin egen nisje? I Nord-Italia satt en gjeng og funderte på det samme. Livio Cucuzza og Paolo Tezzon puslet til daglig med design og lyd hos Sonus faber, og sammen med et team mennesker så de etter en nisje som ikke allerede var full av merker. Etter en tid åpenbarte det selvfølgelige utfallet seg: Hodetelefonene skulle ha et synlig og hørbart slektskap med Sonus fabers high-end høyttalere.

Mykt skinn, børstede metalldetaljer og italiensk kvalitetshåndverk, skulle kombineres med Sonus fabers åpne og varme lyd. Men hodetelefonene skulle ikke hete Sonus faber.

Navnet ble Pryma. By Sonus faber om du vil, men det ser man nesten ikke. Alt fra esken til skriftlig materiale og logoer, sier Pryma. Sonus faber er bare diskret til stede, og kan bare skimtes under den skinnkledde og avtakbare hodebøylen.

Kvalitet i alle ledd

Som ventet er de fulle av lekre detaljer, og kvaliteten er overdådig sammenlignet med det meste vi har testet. Når man pakker ut er par Pryma, bretter man ut en eske som ikke står tilbake for noe Apple ville laget, og monterer de kompakte – lukkede – øreklokkene på bøylen. Som er kledd i skinn fra Bottega Veneta.

Den er kledd i sort, brunt eller beige skinn. Alt avhengig av hvilken av de fem variantene man har valgt. Pryma finnes med hvite, sorte eller karbonfargende øreklokker, med alufarget eller gullfargede metalldetaljer. De festes til bøylen på samme måte som man lukker en luksusveske. Med en vribar knapp som tres gjennom et av de fire hullene i bøylen, som regulerer lengden.

De skinnkledde (kunstskinn) og avtakbare øreputene dekker akkurat rundt øret, og etter utallige timer kan jeg fastslå at bærekomforten er ypperlig. Jeg skulle likt litt mer fleksible justeringsmuligheter, som å vri øreklokkene litt innover, eller fremover.

Hodetelefonene kan ikke klappes eller brettes sammen på noen måte. Den enkleste måten er å flatpakke dem ved å ta klokkene av bøylen, om man må. Ellers går de fint ned i den medfølgende stoffposen som de kan tres nedi når man skal pakke dem i kofferten eller vesken.

Det følger med en avtakbar kabel med fjernkontroll og mikrofon, og en vinklet pluggadapter.

Et 40 mm element med mylarmembran sitter i hver av de forseggjorte øreklokkene, som er satt sammen av en støpt aluminiumsramme, og lukket med i et akustisk kammer med stor åpning mot øret.

Raffinert og sublim gjengivelse

Pryma-hodetelefonene er så lette å drive at de kan brukes med alle mobiltelefoner, uten å behøve en separat forsterker for å lyde godt. Med en følsomhet på sjenerøse 118 dB og 32 ohms motstand, spiller de høyt nok for de fleste av oss, når de er plugget i mobilen.

Når man pakker ut hodetelefonene er det ikke fritt for at det bygger seg opp visse forventninger. Har man betalt 5.000 kr for et par hodetelefoner, kjøper man mer enn et fett design og en luksuriøs kvalitetsutførelse. De færreste blir særlig skuffet over lyden, med mindre man er bassfreak.

For dundrebass kan man få andre steder. Her er klangbalansen veldig godt balansert med en deilig varme i klangen fra særlig akustiske instrumenter. De har ikke den samme fyldige bassen som et par Shure SRH1540, eller detaljrikdommen til et par Ultrasone Edition hodetelefoner.

Men de er mer raffinerte med et åpent lydbilde hvor vokaler lyder mer naturlig enn i mange andre hodetelefoner det er naturlig å sammenligne med. Så forskjellige stemmer som Radka Toneff, Natalia Lafourcade eller Adele, kommer godt fra det her. Du kan høre klangfarger her som fremstår som en naturlig del av lydbildet, og ikke som en show-off-effekt.

Radka Toneffs vokal og Steve Dobrogosz klaver fra jazzalbumet Fairytales, kunne kanskje vært gjengitt med litt bredere stereoperspektiv og tredimensjonalitet, men den slags er gjerne forbeholdt langt dyrere hodetelefoner. Både Fairytales og Mahlers pianokvartett i A-moll, er eksempler på innspillinger som lett avslører ubalanse i lyden. Her er det ikke mulig å sette fingeren på noe, egentlig.

For bytter jeg til My Morning Jackets mer rocka The Waterfall, eller Marius Nesets dynamiske jazzfusion på Pinball, er det full trøkk med fremragende dynamikk, uten at lyden blir øretrettende eller påtrengende. Det er få hodelefoner jeg kan ha på så lenge i ett strekk, uten å gå lei eller trøtt.

Strøken lyd med god forsterker

Pryma-hodetelefonene er et funn, selv til prisen. Det forseggjorte designet er ikke uten substans. Lydkvaliteten er nesten fullkommen med utmerket balanse, raffinement og en sublim vokalgjengivelse. Det er ikke mye man savner med disse på ørene. Den nydelige bærekomforten og de lekre detaljene kompletterer et av de mest gjennomførte parene med hodetelefoner, vi har sett og hørt på lenge.