Search
Generic filters

: Ni trådløse hodetelefoner

Rimelige trådløse hodetelefoner

Er det mulig å få praktiske trådløse hodetelefoner med bra lyd, uten å sprenge budsjettet?

Mange har allerede musikksamlingen sin på mobilen, eller strømmer det man ønsker for øyeblikket fra nettet. Og man lytter ikke bare hjemme, men på toget, bussen og når man er ute og går. Dermed har hodetelefonsalget økt til nye rekordnivåer. Vi kjøper små, diskré propper, store klokker for bedre lyd, og robuste hodetelefoner til treningen. Men den mest spennende utviklingen er at man slipper ledningen, og kjører via Bluetooth. Det har blitt alt mer lettvint og pålitelig, samtidig som prisene har gått ned.

 

I denne testen er det viktig at hodetelefonen er praktiske å ha med seg. Dermed er størrelsen på klokkene mindre, og putene ligger mot øret, såkalte on-ear-modeller. Man skal imidlertid være klar over at det er et kompromiss. Er bøylens trykk for hardt, kan man bli øm i ørene ved lengre tids lytting. Og om materialet i puten er tett, kan det begynne å føles varmt etter en stund. Det er også en mulighet for at lydisoleringen blir dårligere, både slik at man selv forstyrres av bråk, og at omgivelsene hører musikken din.

 

Vi har også sett på konstruksjonen av hodetelefonen. Dette er jo tross alt hodetelefoner man vil kunne putte ned i vesken når man ikke bruker dem. Derfor er den ideelle konstruksjonen at man både kan vri klokkene slik at hodetelefonene blir helt flate, og at bøylen er hengslet slik at omkretsen blir mindre. Jo flere ledd de har, jo skjørere kan konstruksjonen bli. Vi har derfor også sett nøye på kvaliteten, og om hodetelefonene tåler litt umild behandling uten å gå i stykker.

 

Sist gang vi testet trådløse hodetelefoner, lå prislappen rundt 2000 kroner. Denne gangen har vi senket prisnivået med en femhundrelapp for å forsøke å finne rimeligere hodetelefoner. Vi vil imidlertid ikke gå mye lavere i pris, for da begynner vi å kompromisse vel mye med lydkvaliteten. All ekstra elektronikk som gjør et par hodetelefoner trådløse, koster nemlig rundt 500 kroner, og skulle vi ha lagt prisen lavere, hadde vi havnet i budsjettsegmentet. Skjøre hodetelefoner med dårlig lyd er ikke noe for oss.

 

(Foto: Produsenten)
(Foto: Produsenten)

 

Ordliste


aptX

En algoritme for å overføre lyden med lavere bithastighet, men uten å komprimere musikken like mye. Bør gi en bedre lydkvalitet, selv om graden av forbedring er omdiskutert.


AAC

En komprimeringsalgoritme som gir bedre lydkvalitet enn MP3 ved samme datamengde. Finnes både til Android- og til Apple-enheter.


Bluetooth

En standard for blant annet å overføre lyden trådløst. Vær klar over at en høyere versjon ikke nødvendigvis innebærer bedre lyd, men kun kan ha med funksjoner å gjøre.


NFC

Near Field Communication, nærfeltskommunikasjon. En metode for å overføre data ved korte avstander. Brukes i denne sammenheng for å koble sammen mobilen og hodetelefonen med Bluetooth, uten at man trenger å utføre noen manuelle innstillinger.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Lyd & Bilde,
se våre abonnementstilbud her .

Smidige og funksjonsspekkede

Nette og brukervennlige hodetelefoner med funksjoner som imidlertid ikke passer bassfanatikere.

Lyd & Bilde mener

Lette og bekvemme. Mange smarte finesser og enkel håndtering. Lang rekkevidde. Balansert og nøytral lyd.
Svak bassgjengivelse. Begrenset batteritid. Ikke mulig å folde helt sammen.
Plantronics Backbeat Sense

  • Type: on-ear
  • Tilkobling: BT 4.0 apt-X, Aux-kabel
  • Mikrofon: Ja
  • Vekt: 140 gram
  • Batteritid: 18 timer
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 1800 kr

Backbeat Sense ser veldig nette ut, sammenlignet med de andre deltakerne i testen. Fremfor alt er metallbøylen betydelig smalere enn de fleste andres tykke plastbøyler. Men de føles likevel velkonstruerte og pålitelige. Hyggelig nok får man med en riktig eksklusiv transportpose med sidelomme for ladekabel og lydkabel. Den er imidlertid ganske stor, da hodetelefonene kan vris flate, men ikke foldes sammen.

 

Takket være at de er så lette og små, føler man knapt at man har dem på. Det selvregulerende hodebåndet gjør også at de sitter sikkert, men likevel bekvemt. Til og med putene er uvanlig myke og hyggelige. Alle reguleringer sitter bra plassert, og er lette å forstå seg på. Dessuten har hodetelefonene smarte finesser, som at musikken automatisk pauses når man tar av seg hodetelefonene. Med hjelp av appen kan man spille opp en høy lyd for å finne hodetelefonene, eller se på et kart hvor man sist brukte dem.

BackBeat Sublime Black
BackBeat Sublime Black

Med tanke på hvor små og nette Sense er, kunne man tro at det påvirket lyden negativt. Og det gjør det i og for seg, ved at bassgjengivelsen er ganske klein. De går dypt ned i registeret, men mangler kraft. Men om man ikke er ute etter pumpende bass, blir man desto mer fornøyd. De låter balansert og nøytralt med en uvanlig åpenhet, som gir akustisk musikk en fin nærværsfølelse. Men man kan faktisk dra på volumet og også ha det moro med elektronisk musikk.

 

Konklusjon

Takket være det selvjusterende hodebåndet, de myke putene og den lave vekten er dette blant de få hodetelefonene man kan ha på over lengre tid. De har også unike funksjoner, som å pause musikken når man tar dem av, samt å finne en forsvunnet hodetelefon ved hjelp av appen. Lyden er nøytral, som gjør at det fungerer med mange musikkstiler samt tiltaler lydfantaster. Man kan også dra på volumet ganske høyt. Derimot er ikke bassen spesielt kraftfull, som kan gjøre at de låter for tamt for noen.

 

Kraftfulle og bassdundrende

De beste hodetelefonene for dem som vil ha pumpende bass, men ikke noe for mer balansert lytting.

Lyd & Bilde mener

Meget bra batteritid. Lette og bekvemme. Klarer å spille på høyt volum.
Savner ledningstilkobling om batteriet tar slutt. Dominerende bassgjengivelse. Ingen oppbevaringsveske følger med.
Sony MDR-XB650BT

  • Type: on-ear
  • Tilkobling: BT NFC
  • Mikrofon: Ja
  • Vekt: 190 gram
  • Batteritid: 30 timer
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 1400 kr

Sonys hodetelefoner er etter vår mening blant de peneste i testen med sitt aluminiumlignende ytre, som kan fås i rødt, blått eller svart. Det er imidlertid litt fusk, da det bare er den brede bøylen som faktisk er i metall, mens resten er plast. Til denne prisen er det likevel en solid konstruksjon, og de føles faktisk ikke billige, tross materialet. Man kan folde hodetelefonene helt flate for transport, men derimot ikke bøye bøylen, noe som gjør at de likevel tar opp en del plass. Dessuten får man ikke med noen pose for å beskytte dem i vesken.

 

Det er relativt lett å bruke hodetelefonene med en kontroll for volum og en annen for å pause og bytte låt. Takket være NFC er det enkelt å koble dem til mobilen, og batteritiden er meget bra. Og det er heldig, for det er ingen ledning om batteriet tar slutt, så det gjelder om å ha kontroll på ladingen. Bøylen har en akseptabel stopping, og putene er skikkelig vatterte, slik at hodetelefonene føles riktig behagelige å ha på. Materialet i putene er imidlertid tett, noe som kan gjøre dem varme i lengden.

(Foto: Produsenten)
(Foto: Produsenten)

Det er like bra å si det med en gang: Disse hodetelefonene inngår i Sonys Extra Bass-serie, og er rettet mot et publikum som vil ha pumpende bass. Og det får man i mengder, samt at de behersker å spille på høyt volum uten forvrengning. Vi har imidlertid hørt hodetelefoner med mer kontrollert bass, og lurer på hvorfor man ikke kunne få en på/av-knapp for bassforsterkingen. Det er litt synd, for det er egentlig ingen feil på resten av registeret, om det bare hadde vært mulig å høre mer over bassgangen.

 

Konklusjon

Hodetelefonene er lette og behagelige slik at man kan lytte over lengre tid, og har et batteri som håndterer det med god margin. Dessverre får man ingen back-up i form av ledning om man skulle ha glemt å lade dem. Vil man ha et party på hodet med øredøvende volum og pumpende bass, er det Sonys hodetelefoner man må velge. Men dessverre er bassen så dundrende at man ikke kan nyte noen annen type musikk. Det er synd at man ikke kan velge å dempe bassen slik at de kunne tiltale flere lyttere.

 

Vellydende kvalitetshodetelefoner

Man trenger bare å ta i AKY50BT for å få en følelse av at dette er noe ekstra. Aluminiumklokker og skikkelige hengsler i metall gir en uvanlig opplevelse av kvalitet for dette prisnivået. Til tross for at de både kan foldes flate og bøyes sammen for å ta mindre plass, får man likevel inntrykk av at de er robuste. Imidlertid kan AKG-logoen være litt vel glorete i noen av fargevalgene. Man får med en god oppbevaringspose samt ladekabel og lydkabel.

 

Putene er skikkelig stoppede, og har et mykt kunstlær som er bekvemt mot øret. Selv om bøylen ikke har så mye stoppingpolstring, er trykket så lett at de likevel sitter bekvemt. Det eneste vi kan klage over, er at det kan bli litt varmt om ørene om man lytter riktig lenge. Knappene sitter godt separerte på den ene klokken slik at man lett finner dem med fingeren, og ikke trykker på feil knapp. Det er lett å koble hodetelefonene sammen med mobilen, takket være støtte for NFC.

(Foto: Produsenten)
(Foto: Produsenten)

Heldigvis er det ikke bare i hånden at hodetelefonene imponerer, men også på ørene. Uansett hvilken musikk man mater dem med, låter de helt utmerket. Spiller man finstemt musikk, kommer detaljene frem med en enestående klarhet, og man hører detaljer i hvert instrument. Vil man øse på, har de tilstrekkelig med bass til at det blir kult. Feinschmeckere vil kanskje bemerke at lyden ikke er helt nøytral, men vi tar gjerne en litt varmere og mer dynamisk lyd enn en kjedelig i denne prisklassen.

 

Konklusjon

I denne prisklassen forventer man seg kompromisser, men Y50BT har få. De har kostet på seg metall hvor andre har plast, og til tross for en veldig foldbar design, føles de robuste og pålitelige. Dessuten tar de liten plass i bagasjen. De føles bekvemme på hodet, og de er lette å håndtere, takket være tydelige knapper. Men fremfor alt låter de skikkelig bra, uten å bli kjedelige. For en gangs skyld kan man få detaljer i roligere musikk og engasjement i musikk med tyngre bas

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Basstunge med lang spilletid

Marshalls hodetelefoner ser akkurat så rockete ut som man forventer seg av merket. Materialvalgene føles påkostede, og de føles meget velbygde. Hyggelig nok har man beholdt muligheten fra ledningsmodellen for at en kompis kan koble sine hodetelefoner med ledning i Major, slik at man kan dele musikken. En annen sak som gjør dem enkle å ha med på reise, er at de kan foldes sammen. Et par kraftige hengsler gjør at klokkene kan foldes innenfor bøylen slik at de tar minimalt med plass i bagasjen.

 

Takket være en sjenerøs stopping i både bøylen og klokkene sitter hodetelefonene svært godt på hodet. Man må imidlertid være oppmerksom på at det er on-ear- hodetelefoner, noe som gjør at det kan bli litt svett rundt ørene ved lengre tids lytting. Avspillingen kan styres fra en liten joystick-lignende spake på den ene klokken. Ved hjelp av den kan man starte og stoppe avspilling, besvare samtaler, bytte låt og justere volumet. Den er virkelig intuitiv, og fungerer bra.

(Foto: Produsenten)
(Foto: Produsenten)

Takket være aptX låter de veldig likt vanlige Major. Som ventet leverer de dundrende rock med tunge trommer på en strålende måte. Men de fungerer faktisk like bra for elektronisk musikk. De klarer til og med den brutale bassgangen i Limit to Your Love med James Blake. Deres eneste svakhet er mer finstemt musikk, som akustiske innspillinger hvor det låter litt ubalansert, og skarp lyd som cymbaler låter vel hvass. Sammenlignet med Philips M1MKII, som koster omtrent det samme, er det helt motsatt.

 

Konklusjon

Major II Bluetooth er et par velbygde og praktiske foldbare, trådløse hodetelefoner. De blir enda mer praktiske på reisen med den meget sjenerøse batteritiden. De sitter deilig på hodet, og er enkle å bruke. Som ventet spiller de skjorten av en med rockemusikk, men klarer seg litt dårligere med akustiske stykker. Men det har de på den andre siden aldri gitt seg ut for å være gode på. Dette er et par pene og tøffe hodetelefoner for like tøffe typer. Party on!

 

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Støyfrie og kompakte

Philips kan bygge trådløse hodetelefoner med utmerket lyd, noe de beviste med de fantastiske Fidelio M2BT. Denne gangen ligger imidlertid prislappen på halvparten, og det merkes direkte på den plastaktige utførelsen. Det resulterer ikke bare i at de ser billigere ut enn hva de er, men også at man mistenker at de ikke tåler ublid behandling. De kan foldes sammen til å bli virkelig kompakte, men man får dessverre ikke med noen pose som beskytter dem. Derimot følger det med flyadapter som gjør dem ekstra reisevennlige.

 

Dessverre er de ikke så bekvemme som man skulle ønske for en langflygning. Stoppingen i putene er bra, men de trykker ganske hardt mot ørene. Det i kombinasjon med det syntetiske materialet på putene, gjør at det snart føles ømt og svett. Man må også holde tungen rett i munnen for å holde styr på knappene. Man har lett for å bytte låt når man bare har tenkt å justere volumet. Derimot er det lett å koble dem til mobilen, takket være støtte for NFC.

(Foto: Produsenten)
(Foto: Produsenten)

Til å være såpass billige støyreduserende hodetelefoner, må vi si at de lykkes ganske godt med å ta bort lavfrekvent støy. Å aktivere den påvirker ikke lyden så mye, selv om den blir merkbart tynnere. Lyden må nærmest beskrives som myk og innsmigrende. Toneomfanget er tilfredsstillende, og det meste låter faktisk ganske bra. Det er den type lyd hvor man ikke har noe spesielt å klage på før man bytter tilet par bedre hodetelefoner, og innser at man har savnet detaljer og raffinement i lyden.

 

Konklusjon.

Flyr man iblant, er det forlokkende å skaffe seg et par påkostede støyreduserende hodetelefoner. Men om man ikke helt har det budsjettet, kan Philips hodetelefoner være et alternativ. Man må imidlertid kompromisse litt med lydkvaliteten, men på flyet hører man likevel ingen detaljer. Imidlertid bør man begrense seg til kortere reiser, da de kan bli litt ubekvemme å ha på i lengden. Vi er også litt tvilsomme til byggekvaliteten, samt at betjeningen med alle knappene ikke er den enkleste.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Skikkelige og basstunge

Vi liker designen på Pioneers hodetelefoner. De har samme avskallede ytre og rene linjer som gjorde Beats kjente. Derimot føles de mer diskré, men likevel elegante. Det ytre er en glansaktig plast av bra kvalitet, som skjuler metallbøylen på innsiden. De har kraftige hengsler som gjør at man kan få ned yttermålet for transport. Derimot er klokkene ikke vribare, noe som på den ene siden gjør at de tar mer plass i bagasjen, mens det på den andre siden gjør dem mer robuste. På den ene klokken sitter en NFC-mottaker, som gjør det enkelt å koble sammen hodetelefonen med mobiler som støtter dette.

(Foto: Produsenten)
(Foto: Produsenten)

Denne modellen inngår i Pioneers Bass Head-sortiment, noe som lik Sonys Extra Bass-modeller sladrer om en spesiell målgruppe. Basselskere får all den dundrende bassen og høye volumet de ønsker. Problemet er likevel akkurat det dundrende, som gjør at bassen lett drukner detaljene i resten av musikken. Man får vansker med å høre de enkelte instrumentene. Lytter man på akustisk musikk uten bassinstrumenter, er lyden åpen, men litt todimensjonal.

 

Konklusjon

Med Pioneers hodetelefoner får man akkurat det som står på esken, nemlig hodetelefoner for Bass Heads. Vil man ha øredøvende lydnivå og en bass som gjør at hodet vibrerer, må man definitivt lytte på dem. Imidlertid er det på bekostning av resten av musikken. Hodetelefonene er skikkelige og føles robuste, men det gjør også at de tar plass i bagasjen. De har godt med stopping, og føles bekvemme selv ved lengre lytting, og har et batteri som klarer nettopp det. Kontrollene er tydelige, noe som gjør dem lette å bruke.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Tøffe og lekre

 

Til forskjell fra de andre hodetelefonene i denne testen er Hellas fuktsikre, noe som gjør at man også kan bruke dem på treningsøkten. Begynner de å føles gufne, er det bare å ta av hodebåndet og putene, og slenge dem i vaskemaskinen. Den smekre bøylen gjør dem lette, men vi er litt tvilende til plastfestene og den eksponerte ledningen. Det føles opplagt at de går i stykker ved ublid behandling. De kan foldes sammen til rimelig størrelse, og man får med en nettpose for transport og vask.

 

For å gjøre dem vannresistente har de ingen knapper. I stedet styres alt med en touchkontroll på den ene klokken. Det pleier ofte å lede til problemer, men denne fungerer faktisk meget bra. Takket være at de er så lette, sitter de riktig bra på hodet. Det grove materialet på putene gjør at de puster slik at ørene ikke blir varme. Det føles vel grovt ut av kartongen, men blir bedre etter litt slitasje. Batteritiden når ingen rekordnivåer, og siden man ikke kan bruke ledning, gjelder det å ha kontroll.

(Foto: Produsenten)
(Foto: Produsenten)

Treningshodetelefoner pleier å være fokusert på bass og takt, og lydbildet heller klart til de lavere frekvensene. Men ikke så mye at man ikke kan nyte av musikken selv til hverdags. De låter faktisk svært balanserte, noe som gjør at man kan spille de fleste musikkstiler. Skal man være pirkete, kan imidlertid diskanten føles litt skarp iblant. De behersker at man skrur opp volumet uten å låte dårlig. Men vi hadde for en gangs skyld ønsket litt mer trykk i bassen for å skape engasjement under treningsøkten.

 

Konklusjon

De utseendevekkende Hellas kan fås i mange farger, og er veldig rett laget for å brukes utenfor hjemmet. Den svettsikre designen gjør dem nemlig passende til trening, og alt stoff er vaskbart. De er lette å ha på hodet, og den smarte touchkontrollen på den ene klokken gjør håndteringen enkel. Lyden er tilstrekkelig for at man skal kunne bruke dem både på vei til jobben og på treningsstudioet etterpå. Men man må huske å lade dem, da det ikke finnes noen ledning å bruke i nødsfall.

 

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Smarte, men klumpete

Til å være trådløse og mobile hodetelefoner føles Everest 300 uvanlig store og nesten litt klumpete. Man kan folde bøylen, men de kan ikke foldes flate, noe som gjør at de likevel tar opp stor plass i vesken. Man får heller ikke med noen pose for å beskytte dem under transporten. Men siden de er laget av plast, er vekten likevel overkommelig. Man kan imidlertid ikke se bort fra at det også gjør at de ikke føles spesielt eksklusive. Ladekabel og lydkabel med fjernkontroll følger med.

 

Håndteringen er enkel med en tydelig volumkontroll på den ene klokken, og av/på- knapp på den andre. Der sitter også den unike share-knappen. Ved å holde den inne kan man parkoble ytterligere Bluetooth-hodetelefoner til Everest, slik at ytterligere en kan lytte til musikk din. En virkelig kul idé! En av grunnene til hodetelefonenes størrelse er kuleleddene til klokkene, som i kombinasjon med den ordentlige stoppingen gjør at de sitter bekvemt. Det kunne imidlertid vært litt mer stopping i bøylen.

(Foto: Produsenten)
(Foto: Produsenten)

Man kan nesten gjette seg til lyden ut fra hodetelefonenes utseende. Den er stor, svulstig og imponerende. Med andre ord det man kan tenkes å ville ha om man synes at mer alltid er bedre. Men om man faktisk vil nyte musikken, blir man skuffet, da lyden er ubalansert og grøtete. Instrumentene overgår hverandre, og man blir veldig fort trøtt i ørene av dundringen. Nei, om man vil ha et par trådløse JBL-hodetelefoner, må man absolutt se på noen av de dyrere modellene, som låter betydelig bedre.

 

Konklusjon

Everest 300 er et par skikkelige hodetelefoner, som derfor tar opp litt plass i vesken. Deres partytrick er at en kompis kan koble sine Bluetooth-hodetelefoner til dem og lytte på samme musikk. Betjeningen er også bra, med tydelige knapper. Dessverre er lyden også like klumpete og freidig som hodetelefonene, noe som gjør at bare de verste festløvene blir fornøyde. Om man vil lytte på litt mer krevende musikk og faktisk nyte det, må vi anbefale at man i stedet kjøper noen av de mer påkostede JBL-modellene.

 

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Nøytrale med lang spilletid

Det første inntrykket av den svarte modellen er at den ser litt kjedelige ut, mens den hvite modellen er betydelig mer tiltalende. Men de er som ventet, velbygde med en metallbøyle som både er robust og bøyelig, noe som skulle tilsi at de holder lenge. Man kan folde klokkene helt sammen for transport i den medfølgende læraktige posen. Men dessverre har bøylen ingen hengsler, så de tar likevel en del plass i vesken. Man får også med en ladekabel og lydkabel med fjernkontroll for telefonsamtaler.

 

Når man kjører trådløst, styres alt i stedet fra en multifunksjonsknapp. Den håndterer alt fra å endre volum og hoppe mellom låter, til å pause musikken og besvare samtaler. En separat volumkontroll hadde gjort betjeningen enklere. Sammenkobling med mobilen er i det minste enkelt, takket være støtte for NFC. Både bøylen og putene er stoppet med bekvem memory-foam. Kunstlæret i putene er imidlertid tett, og kan føre til litt svetting. Trykket mot ørene føles også vel hardt i lengden.

(Foto: Produsenten)
(Foto: Produsenten)

Er man ute etter dundrende partymusikk med maksimal bass, bør man holde seg borte fra Audio Technica. Dette er i stedet et par velbalanserte hodetelefoner med en nærmest nøytral lyd. Ikke dermed sagt at de låter kjedelig. De har en overraskende dyp bass når det trengs, men ingenting går på bekostning av noe annet. Dermed fungerer de overraskende bra med de fleste musikkstiler, så lenge man har rimelige forventninger. Meget bra for å være et par trådløse hodetelefoner.

 

Konklusjon

Problemene med Audio Technicas hodetelefoner er først og fremst det praktiske. Det er synd at de ikke kan foldes sammen enda mer, og multifunksjonsknappen på den ene klokken er litt for komplisert. Dessuten blir ørene litt svette og ømme om man lytter veldig lenge. Derimot er hodetelefonene meget velbygde, og vi liker utseendet på den hvite modellen. Men fremfor alt er lyden meget bra for et par trådløse hodetelefoner. Vil man ha maksimalt volum og pumpende bass, må man imidlertid holde seg borte.

 

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.
forfatter

Jonas Ekelund

(f. 1969): Frilansjournalist. Jonas har jobbet for Lyd & Bilde siden 2007 med det meste som kan kalles bærbart. Det vill si mobiler, trådløse høyttalere og hodetelefoner. Iblant kommer testingen inn på kollegaenes områder innenfor multiromslyd, hjemmekino og foto. Han startet sin bane som teknikkjournalist på IDG og skrev blant annet for PC för Alla, Internetworld og det som senere ble M3.
Kommenter

Legg igjen en kommentar

    Les også

    Denons jubileums-spiller kan ta seg kjærlig av CD-ene dine i mange år fremover. Men strømmingen får en kald skulder.
    Vi spurte, leserne svarte. Med nesten 4500 stemmer er iPhone 11 kåret som vinner av kamerablindtesten.
    Sonus faber Lumina III er det opplagte valg av høyttalere til mindre rom
    Samsung HW-Q950T er den nyeste toppmodellen, og den skuffer ikke. Denne lydplanken er det krutt i!

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    Med sin saftige kontrast og fargestrålende Ambilight-lys, gir Philips OLED805 en virkelig heftig bildeopplevelse.
    OnePlus 8T er et kompromiss. Derfor må man holde tungen rett i munnen hvis man vurderer et kjøp. For de fleste er OnePlus 8T blant de beste mobiltelefonene på markedet, mens forbrukere med spesielle behov bør se etter noe annet.
    Endelig et Wi-Fi 6 meshnettverk som folk flest har råd til. Er det bare å spenne sikkerhetsbeltet og gjøre klar for superhastigheter?
    Dyson Lightcycle Morph er noe helt for seg selv. Den kan det meste, men samarbeider dårlig.
    Hvis du er villig til å gi avkall på Dolby Atmos og DTS:X, finnes det neppe noen bedre lydplanke til prisen, enn Samsung HW-Q66T.
    Det er få lydplanker som klarer å simulere surroundlyd som Sony HT-G700.
    TCL C815 byr på flott bildekvalitet og flust med smarte finesser til en fornuftig pris. Her får du til og med glimrende lyd!
    Endelig en interiørvennlig subwoofer som gir skikkelig fysisk bass! Ja, det koster, men betaler tilbake i form av nydelige basstoner på musikk og heftige basseffekter på film. Fra et slankt format som du kan henge på veggen.
    Denon feirer sin egen 110-års fødselsdag med en forsterker der det er jobbet ekstra med den gode lyden.
    Det er sjelden jeg har blitt forbanna over et produkt. Spesielt et så brukervennlig et som Google Nest Audio.
    TCL Ray-Danz TS9030 benytter smarte akustiske løsninger fremfor avansert DSP, for å simulere surroundlyd.
    De ser nydelige ut, men det er ikke bare det kosmetiske som er tiltalende med B&W 702 S2 Signature.