: Audio-Technica ATH-M50X

De trauste studiohodetelefonene fra Audio-Technica, har sine trofaste følgere verden over, og har overlevd all verdens moteinnfall og stadig sterkere konkurranse. En av grunnene er at de er så solid laget at de tåler det meste, slik hodetelefoner som brukes av proffene må, men de spiller så balansert og åpent at de er utmerket til det meste. Ikke bare studiobruk, men også på anlegget hjemme.

Også på mobilen, hvis den har nok effekt til å drive ATH-M50X som de kalles nå.

X-faktoren består egentlig ikke i mye mer enn en redesign. De er fremdeles sorte, ser mer ut som et verktøy enn et designprodukt, men har endelig fått avtakbar kabel. Det følger i tillegg med tre kabler, en spiralkabel pluss en lang og en kort. For bærbart bruk. Men den korte mangler fjernkontroll og mikrofon til håndfri bruk, og det finnes ingen slik kabel som ekstrautstyr til M50X heller.

Audio-Technica har ikke endret sammensetningen ellers, og derfor er det naturlig å tro at den lyder akkurat som M50 uten x gjorde før den. Vi snakker fremdeles lukkede og vribare øreklokker som ligger rundt øret, godt med polstring og et design man ikke ser to ganger på.

Men noe må ha skjedd siden vi testet ATH-M50 for fire år siden. For den nye modellen lyder friskere, samt at balansen i lydbildet er bedre. Bassen er fremdeles stram og fyldig, men mer presis på M50X. Ikke mye, men nok til at man merker det, særlig på elbasser og stortrommer. I mellomtonen er detaljer ørlite bedre fokusert og definert, mens diskanten både er tydeligere og uten den lille tendensen til spisse s-lyder som forgjengeren hadde.

Forskjellene er så små at de ikke betyr all verden, men med oppgraderingen har Audio-Technica klart å friske opp lyden i ATH-M50 og x-versjonen til en hodetelefon å regne med i denne klassen.

Det fine er at den nå er enda bedre egnet til flere typer musikk. Som klassisk, hvor det eneste jeg savner et litt bredere og dypere lydbilde, men det får vi kanskje i neste oppgradering.