TEST: AirPods Max

De koster det dobbelte av hva markedslederen Sony skal ha for et par glimrende WH-1000XM4, som har vært referansen på støydemping. Apples første hodetelefoner, AirPods Max, er faktisk så dyre at de trygt kan sammenlignes med high-end hodetelefoner. Eller kan de det?

Om prisen er i high-end-sjiktet, er ikke lyden helt der. Det skyldes at de er trådløse, og med Bluetooth får man ikke den aller beste lydkvaliteten. Sånn. Der var det oppklart.

Man må sammenligne med hva som finnes av trådløse hodetelefoner med støydemping, og de bruker alle Bluetooth – med eller uten aptX HD som gir litt bedre lyd. Og da, er AirPods Max helt klart blant de aller beste trådløse på lydkvalitet.

De gruser Sony-hodetelefonene på lyd, og parkerer Bose NCH 700 fullstendig. De er faktisk så gode, at har du prøvd et par AirPods Max noen minutter, er det umulig å gå tilbake til Sony-hodetelefonene. Som lyder tørre som sandpapir, og blottet for dynamikk, sammenlignet med Apples nye – og første – hodetelefoner.

De eneste som er i samme klasse på lydkvalitet, er Bang & Olufsens Beoplay H95, og de er enda dyrere enn Apple-hodetelefonene.

For å forstå hvorfor et par AirPods Max koster så mye, må man vende blikket mot det man ikke kan se. Apple har ikke funnet opp kruttet på nytt, det er ikke en helt ny og revolusjonerende støydemping eller eksotiske membranmaterialer her.

Det er ikke engang atpX HD eller Sonys lossless LDAC lydkodek ombord. Apple bruker helt vanlig Bluetooth 5.0, med AAC istedet. Som de også gjør på øreproppene AirPods Pro, og Apples implementering av Bluetooth AAC er kanskje den mest vellykkede hva lydkvalitet angår.

Men det er ikke alt. Apple har selv utviklet membranen som brukes i AirPods Max, og bruker to ringformede neodymium-magneter bak membranen, som sitter i lukkede øreklokker av formstøpt aluminium.

En egenutviklet H1-prosessor med 10 lydkjerner, styrer støydempingen, equalizeren som tilpasser seg hode- og øreformen, og den retningstyrte lyden.

Passform og brukervennlighet

AirPods Max er mye større enn Sony- og B&O-hodetelefonene, og veier tett på 400 gram. Det er en anseelig vekt for et par hodetelefoner ment for bærbar bruk. Vekten er ikke så veldig mye høyere enn H95s 323 gram, men bærekomforten er bedre.

Tross vekten, er Apples hodetelefoner svært komfortable. Den brede hodebøylens buede stoff strekkes ut over hodet når man trer dem på, og de ovale putene i finmasket stoff, tilpasser seg hodeformen og det blir ikke så varmt og klamt som kunstskinn blir etter en stund.

Der mange hodetelefoner har ‘usynlige’ pekeflater som man berører for å svare på samtaler, starte og stoppe musikken, og regulere volumet med, har AirPods Max knapper. En trykknapp for å slå av og på støydempingen, og slå på mikrofonene for å slippe inn lyd utenfra, og den samme digitale kronen som vi kjenner fra Apple Watch.

Den fungerer som volumkontroll, men kan også brukes som telefonknapp, stemmestyring med Siri, og til å styre musikken med. Det er langt å foretrekke foran touch.

Første gang man parer dem med en Apple-enhet, iPhone eller iPad, dukker de opp på skjermen akkurat som et par AirPods gjør, og så parer man dem ‘for alltid’ med et trykk på skjermen.

Legger man dem fra seg, er det bare å løfte dem opp, så er de tilkoblet igjen, og har man flere Apple-enheter, bytter hodetelefonene sømløst mellom dem. Legger man fra seg mobilen og løfter opp en iPad, kobler dem seg umiddelbart til den.

Android-brukere kan også bruke AirPods Max, men de går glipp av mye funksjonalitet. Som stemmestyringen. Siri fungerer bare på Apple-enheter, og med en iPhone i lommen og et par AirPods Max på hodet, kan man få opplest meldinger, og be om å bli guide til nærmeste restaurant, spørre om været, og alt mulig annet man kan bruke stemmestyring til.

Adaptiv eq og retningstyrt lyd

Som den adaptive eq-en. Den bruker mikrofoner på innsiden av øreklokkene, som lytter på de akustiske forholdene og tilpasser balansen i lyden etter det. Brillebrukere for eksempel, kan oppleve at bassen blir slankere med hodetelefoner som presses litt ut fra hodet av brillestengene. Det skjer ikke her. De mye øreputene ‘sluker’ brillestengene, og selv om øreklokkene presses i en eller annen retning, er et alltid meget god balanse i lyden.

Den retningstyrte lyden – Spatial Sound – fungerer ikke på en Android-mobil, hvilket er synd. For den er virkelig kul på film. Gyroskop og akselerometere på innsiden samarbeider om å finne retningen til lydkilden ut fra øreklokkenes posisjon. Vrir man på hodet, vris også lyden, slik at man hele tiden opplever at lyden kommer fra skjermen. Fiffig.

Hodetelefoner med støydemping oppfører seg ikke likt. Noen demper lavfrekvent støy best, som biltrafikk- Andre demper lyder høyere i frekvens bedre. Som suset fra i en flykabin, eller en togkupé. Sony WH-1000M4 demper alt like bra, og jeg våger å påstå at AirPods Max er minst like bra, om ikke bedre.

Lavfrekvent støy dempes skremmende effektivt. Man hører selv ikke brummingen fra en dieselbil før den kommer virkelig nært, og latter og høylydt konversasjon i et kontorlandskap dempes behagelig effektivt. 

Samtidig ødelegges ikke lydkvaliteten av at støydempingen er på.

Lydkvalitet

Èn ting var tidlig klart etter at Apple slapp nyheten om AirPods Max, til den prisen burde de være fantastiske. Ikke bare på støydemping, men også på lydkvalitet.

De skuffer ikke.

Et par Hifiman Sundara på en god hodetelefonforsterker, lyder bedre, men det er irrelevant her, hvor vi snakker om Bluetooth og støydemping i første rekke.

Det tar ikke mange taktene inn lakmustesten med Keith Jarrets Kølnkonsert, strømmet fra Tidal, før man raskt avslører et par hodetelefoner – eller for den del, høyttaleres – mangler. Mange bukker under når Jarrett hamrer løs på klaveret, særlig når man spiller høyt, for da kan klavertonene spisses og hardne til slik at de ikke bare låter unaturlige, men blir ubehagelige å høre på. På AirPods Max kan jeg spille så høyt jeg vil, uten at det oppstår forvrengning eller ubehagelige lyder.

Sammenlignet med B&O H95, er klangen varmere, det er mer fylde i tonene og klaveret har bedre bunnklang. Men på den andre siden er H95 åpnere i diskanten, og slipper til overtonene i litt større grad. De er bedre fokusert i diskanten enn AirPods Max.

På James Blakes nye album, When The Party’s Over, skapes det et stort, romslig og klangfullt lydbilde på H95, men på Apple-hodetelefonene blir lydbildet bredere og varmere.

Det samme skjer på klassisk musikk, som Ramirez Navidad Nuestra med Bryn Terfel og Rolando Villazón. Med H95 er fokuset først og fremst på vokalen, mens orkesteret er litt tilbaketrukket. På AirPods Max kommer orkesterklangen bedre fram i lydbildet, og man får følelsen av å sitte i en større konsertsal, enn med H95.
Ingen av dem kan spille så høyt at man blør fra ørene, heldigvis. Men høyt nok til at det tilstrekkelig dynamikk til at konsertopptak lyder realistiske med hodetelefonene på.

Når man spiller høyt, eller på maks, er det ikke mulig å høre forvrengning på AirPods Max, de spiller krystallklart på max (pun intended), og lyder aldri ubehagelige eller spisse.

Kvalitet på tale

Talekvaliteten er helt i toppen og blant det beste jeg har hørt. Samtaler begge veier lyder klart og tydelig, fullstendig støyfritt, med litt vekt på øvre mellomtone som tydeliggjør tale enda mer. For at man skal høre seg selv under samtalen, må man trykke inn knappen og aktivere medhør, ellers er støydempingen så effektiv at man knapt hører hva man selv sier.

Konkurrenter

De nevnte hodetelefonene fra Sony og Bose, er egentlig ikke direkte konkurrenter til et par AirPods Max. Selv om støydempingen hos dem begge, er meget god, er ikke lydkvaliteten i nærheten av hva man får fra Apples hodetelefoner. Heller ikke enn Beoplay H95, som er de eneste sammen med Beyerdynamic Amiron Wireless (uten støydemping dog), som er i samme klasse som AirPods Max på lydkvalitet.

Batteritid, etui og lading

Men på ett punkt må AirPods Max se seg slått. Batteritiden på H95 og WH-1000M4, er mye bedre. Apple oppgir maksimalt 20 timer – som er mer enn nok – drøyt det halve av H95, men en fem minutters opplading rekker til halvannen time med musikk.

AirPods Max leveres ikke med lader, kun en Lightning til USB-C-kabel, og de leveres ikke med et vanlig etui heller. BH-en som den allerede er døpt på sosiale medier, er bare et halvt etui. Det er riktignok meget forseggjort laget, med magnetisk lukking og plass for en ladeplugg, og det leveres i samme farge som hodetelefonene, men det beskytter ikke like godt som et etui man legger hodetelefonen inni.

Hvis man legger hodetelefonene i det medfølgende etuiet, slukker de umiddelbart og går i dvale. I uker og måneder.


Konklusjon

Selv om man er vant med at Apple-produkter koster mer, skrur den høye prisen opp forventningene til et skyhøyt nivå, når man pakker opp et par AirPods Max. Noe av årsaken til den høye prisen, blir umiddelbart synlig når man ser og kjenner på dem. De silkematte øreklokkene som holder fingermerker unna, den myke komforten til stoffputene, og den solide bøyelen, er alle sammen tillitvekkende laget. Men de er når man tar dem på, at man skjønner hvorfor prisen er høy. Bærekomforten er upåklagelig, tross den høye vekten. Lyden er krystallklar og dynamisk med masse liv og detaljer, og det er hverken overdrevet med bass eller diskant her. Den aktive støydempingen er så bra som det kan få blitt, og det eneste vi har å utsette på AirPods Max, er det pussige etuiet og at de ikke er i nærheten av å være sprutsikret.