TEST: Thorens TD 402 DD

Få merkevarer er så tett linket til grammofoner og platespillere. Helt siden Hermann Thorens grunnla selskapet i Sainte-Croix i Sveits, har navnet vært forbundet med musikk. De laget til og med munnspill – og lightere, men det er en annen historie.

Thorens har siden hatt mange ulike eiere, alt som har blitt gjort har ikke vært like vellykket, men for ikke veldig lenge siden fikk de endelig inn folk som så hvilket potensiale som lå i den legendariske merkevaren.

De nye eierne har til og meg lovet at de skal lage en moderne versjon av den ikoniske platespilleren TD-124, som ble lansert i 1957. Denne, TD 402 DD, er noe ganske annet enn hva vi vanligvis forbinder med Thorens, selv om den ligner mye på en TD-166. Det er den første direktedrevne Thorens-spilleren siden 1982, da DJ-spilleren TD-524 debuterte med kvartskontrollert direktedrift og pitch-kontroll.

Direktedrift har sine fordeler hvis det gjøres riktig. Technics nyere SL-spillere er eksempler på hvor bra lyd man kan få uten en gummirem, men samtidig viser Rega stadig vekk fordelene med remdrift. Så det er ikke driftsprinsippet alene som er avgjørende for lyden.

Demping, arm, pickup og presisjon betyr mer, og her har Thorens valgt et stivt chassis i sortlakkert eller valnøttfinert treverk, med en topplate i aluminium og fire gummiføtter under. Armen – TP 72, er en kombinasjon av karbonfiber og aluminium, med avtakbart pickuphus, påmontert en AT VM95E fra Audio-Technica. Som er en habil MM-pickup i budsjettklassen.

Spilleren har innebygget phono-trinn for MM-pickuper, som kan kobles ut hvis man allerede har et separat eller innebygget i forsterkeren. Man kan også koble ut autostart og autostopp med en knapp på baksiden. Spilleren er nemlig halvautomatisk, og starter når man fører armen over platen, og stopper, men løfter ikke armen når platesiden er ferdigspilt.

Veldig følsom for vibrasjoner

Den er veldig enkel å sette opp, og er brukervennlig for hele familien. Med innebygget phono-trinn trenger man ikke så mye mer enn et par aktive høyttalere, men det er liten tvil om at spilleren lyder best når man hopper over det innebyggede phono-trinnet, til fordel for et separat. Som Schiit Mani for eksempel. Som også kan brukes med MC-pickuper, skulle man føle for å oppgradere lyden.

Thorens-spilleren ligger litt over en Rega Planar 3 i pris, og midt i vepsebolet med Pro-Jects velspillende The Classic, og Technics fabelaktige SL-1500C. Som også har innebygget phono-trinn.

Hard konkurranse der altså, og Thorens-spilleren når ikke helt opp mot de beste i klassen. Selv om den har et minimalt hastighetsavik på bare 0,22 prosent, og en god, budsjettvennlig pickup.

Dire Straits Love Over Gold, lyder tilforlatelig til å begynne med, men man merker etter hvert at Thorens-spilleren ikke har den samme autoriteten i bassen som en Technics SL-1500C, og heller ikke den fyldige klangen som en Pro-Ject The Classic. Gitarer, vokaler og klaver lyder fint nok fokusert, det er fint dybde i lydbildet, men bassen er for slank etter min mening.

Siden pickupen kan oppgraderes med en bedre stift, forsøkte jeg også med en VM95ML (rød), som har en langt skarpere mikrolineær sliping, og det hjalp på fokus og detaljer, men ikke i bassen. Som plages av et langt større problem: Resonans.

Spilleren er rett og slett veldig følsom for underlaget. Den må stå på et solid møbel, aller helst på en vegghylle, for den er alt for dårlig dempet til at den alene klarer å absorbere eller fortrenge lavfrekvente resonanser. 

Klaverklangen på Keith Jarrett Trio Still Live, gynger som en strikk når jeg knakker lett på fiberplaten spilleren står på. En slakteblokk eller en ekstra dempeplate er helt nødvendig for at spilleren i det hele tatt skal være interessant å lytte til musikk med. Men da bør man unngå det innebyggede phono-trinnet, som fratar musikken all dynamikk og klang. Denne spilleren MÅ brukes sammen med et separat phono-trinn. Eller som jeg blant annet benyttet, phono-trinnet i McIntosh gnistrende gode C2700.

I et forsøk på å få mest mulig ut av Thorens-spilleren, forsøkte jeg en Audio-Technica AT OC9XSH, en nydelig MC-pickup som koster nesten like mye som spilleren alene. Det hjalp, men ikke på spillerens manglende demping.

Konklusjon

Thorens TD 402 DD er en tiltalende platespiller på så mange måter. Den har et tiltalende design, er meget brukervennlig og leveres ferdig montert med en bra og budsjettvennlig pickup. At den også kan brukes uten et ekstra phono-trinn, gjør den aktuell for enda flere, men lydmessig kommer den til kort i denne klassen. Den mangler dynamisk kontrast og engasjement, noe uvanlig for en Thorens-spiller, og er alt for følsom på underlag og plassering. I denne klassen ville vi heller valgt en Technics SL-1500C.