Der er neppe tvil om at Eversolo sikter høyt med den separate nettverksspilleren T8. Det fremgår allerede av spesifikasjonene, men det er verdt å gå litt dypere. Vi begynner med betjeningen, som – slik vi kjenner den – er intuitiv og liketil, ikke minst takket være den 6 tommer store touch-skjermen.

Baksiden er minst like imponerende, med isolerte digitale utganger som USB-B og elektrisk S/PDIF samt I2S via HDMI (med åtte justerbare innstillinger så den passer til de fleste DAC-er på markedet), balansert AES/EBU og optisk Toslink. I tillegg er det doble USB-A 3.0 til ekstern lagring, samt en optisk SFP-fiberforbindelse ved siden av vanlig LAN, trådløs Wi-Fi 6 og trigger inn/ut.

En av de mest interessante funksjonene finner man på undersiden, hvor det er plass til to SSD-drev med opptil 2 x 8 TB lagring utover de 64 GB innebygde minne. Her er med andre ord det meste en krevende bruker kan ønske seg, og muligheten for å koble til et CD-ROM-drev via USB til direkte ripping trekker heller ikke ned.

Det som for alvor skiller T8 fra mengden, er en veldig omfattende DSP-setup med blant annet Eversolos egen Evotune Room Correction. Utover en avansert parametrisk EQ er det også full FIR-korreksjon for den erfarne brukeren – og da gir det plutselig mening at det sitter 4 GB RAM og en rask 4-kjernet ARM-prosessor under panseret.

Dobbelt klokke-oppsett

En annen trebokstaversforkortelse er EOS – ikke å forveksle med Canons systemkameraer. Det står for Eversolos Original Sampling Rate Audio Engine, som sikrer at musikken gjengis i sin opprinnelige samplingsfrekvens og dermed omgår forskjellige former for omsampling. Funksjonen kan slås av, men jeg lot den være aktivert, som den også ser ut til å være fra fabrikkens side.

For å levere et så presist og tidskorrekt digitalt signal som mulig til den tilkoblede DAC-en er det to ultrapresise klokkegeneratorer fra Accusilicon. Skjult i menyen for de “alminnelige” digitale utgangene (SPDIF/COAX/AES) finnes det en funksjon kalt Clock Compensation, som er aktivert som standard. Noen raske skift frem og tilbake viste også tydelig at den bør være slått på, da det gir en tydeligere og mer stabil gjengivelse.

Grunnlaget for det hele er en stor, ambisiøs og godt avskjermet ringkjernetrafo, som minimerer elektromagnetisk støy i de følsomme lavnivåkretsløpene samt en solid kondensatorbank i den gjennomførte lineære strømforsyningen.

Som hos søstermodellen DAC-Z10 er aluminiumskabinettet CNC-frest med flotte riflede sider. T8 tar imidlertid mindre plass enn DAC-en i 10-serien.

Kraftfull gjengivelse

Jeg syntes egentlig at det låt fint i den normale lytteposisjonen allerede før T8 ble koblet inn, men bra kunne tydeligvis bli mye bedre.

Som med virkelig gode signalkilder presenteres musikken plutselig med langt større autoritet, men kanskje enda viktigere med en ro og stabilitet som virkelig gjør inntrykk. Det er også mer luft og rom i lydbildet, men det er spesielt kraften og dynamikken som imponerer mest. Det henger naturligvis sammen med et lavere støygulv og en nesten kullsort bakgrunn mellom tonene – for eksempel med jazzduoen Houston/Carter på henholdsvis saksofon og bass, som er helt fortryllende.

Ja, det er et ord for det: dynamikk. Og det gjelder både på mikro- og makronivå. Musikken gjengis generelt fyldigere, men fremfor alt med en granittfast stabilitet. Den rolige, trygge og fyldige gjengivelsen er noe av det som blir hengende – kombinert med god drive og en tydelig fremdrift i musikken.

Veldig flott og grepsvennlig fjernkontroll. (Foto: Eversolo)

Avansert korreksjon

Jeg har brukt en del tid på de mange innstillingsmulighetene T8 tilbyr – ikke minst Evotune Room Correction. Jeg begynte med parametrisk justering, som fungerte ganske bra, men gikk deretter videre til den mer avanserte FIR-korreksjonen, som også justerer fase. Her begynte ting å skje – dessverre mest i negativ retning.

Det ble rett og slett for mye av det gode, og lyden mistet sin musikalitet med den automatiske korreksjonen aktivert. Jeg jobbet meg derfor tilbake til en mer tradisjonell parametrisk tilgang, og unnlot å justere høyttalerne individuelt, men i stedet som stereopar. Likevel var resultatet ikke helt overbevisende. For å få et godt resultat med telefonens innebygde mikrofon var jeg også nødt til å justere nivået for korreksjonen, som har et ganske bredt arbeidsområde – på testeksemplaret var det førinnstilt til −5 dB.

Konklusjonen er at uten en mer profesjonell separat mikrofon (Eversolo har selv en, men den følger ikke med) og en viss viten om romakustikk, bør man bruke den innebygde digitale verktøykassen med respekt.

Konklusjon

Eversolo T8 er uten tvil en meget avansert nettverksspiller med teknologi og muligheter som overgår det meste på markedet – ikke minst i denne prisklassen. Samtidig er brukervennligheten på topp, og mulighetene for å spille musikk på mange forskjellige måter er omfattende. Lydmessig kan den løfte stort sett enhver DAC, men det oppstår naturligvis en særlig synergi når den kombineres med produsentens egen toppmodell, DAC-Z10.

https://www.youtube.com/watch?v=

 

Også i denne testen: