TEST: Mercedes-Benz EQA 250

Den er ikke like romslig innvendig som den andre elektriske Mercedesen, EQC, men EQA byr på den samme herlige kjørekomforten, og gir den samme skyhøye kvalitetsfølelsen.

At den er en god del rimeligere, vil nok passe mange som ikke trenger all plassen i en EQC, for den er strengt tatt stor nok for de fleste av oss. Hvis størrelsen passer, får man luksusfølelsen som gjør at man faktisk føler at man sitter i en Mercedes, hvertfall hvis man velger den varianten vi hadde i en uke.

Den svært godt utstyrte varianten av EQA 250, leveres med en tre sider lang og tettskreven utstyrsliste, som inneholder Mercedes meget smarte MBUX-system med to 10,25-tommer skjermer, skinn overalt fra dashbordet via dørtrekkene, til baksetene og tilbake til forsetene. Et stort glasstak med åpning, gir en luftig følelse, og alt man tar i fra man setter seg inn til bilturen er over, oser av tysk kvalitet.

Vår bil med Premium utstyrspakke, var i tillegg utstyrt med nødvendigheter som semielektrisk hengerfeste (maksvekt på 750 kg), 360 graders kamera, avansert navigasjon, adaptiv fartsholder med nødbrems og filskiftevarsel, med mer. Og lekker luksus. Som AMG Line utstyrspakke, thermotronic klimaanlegg, og ikke minst et 590 w kraftig surroundanlegg fra Burmester. Med 12 høyttalere.

Alt dette ga testbilen en totalpris på 589.000, men da er det ikke så mye igjen å velge fra utstyrslisten.

Batterikapasitet

Under all denne luksusen, finner man en batteripakke på 66,5 kW, som i vår versjon av EQA 250, gir en oppgitt rekkevidde på 402 km.

Bilen er basert på en GLA, som er varianten med stempelmotor. Hvilket betyr at EQA som også kommer med mer effekt og firehjulstrekk til høsten, er en 4,45 meter lang SUV. Omtrent på samme størrelse som en Volvo XC40 Recharge, og altså litt mer kompakt enn Audi Q4 e-tron og BMW iX3.

Det som slår en når man setter seg inn, er hvor high-tech alt ser ut innvendig. To store, langsgående skjermer, den ene en pekeskjerm, og som på alle nyere Mercedeser; fraværet av en vanlig girspak. Til fordel for rattgir, med en liten hendel på rattstammen.

Man betjener ikke stort annet en ratt og fart på en elbil, og det er veldig tydelig her, hvor det meste styres med knapper, skjermberøring eller tale.

Hvis man ikke slår på radioen før man kjører av sted, opplever man en nesten transe-lignende stillhet. Bilen er så godt dempet, at det knapt finnes vindstøy fra de store sidespeilene, og 18-tommerne merker man ikke mye til.

Heldigvis er EQA 250 ikke utstyrt med lavprofil på 20-tommere, for med komfortunderstellet, glir den over ujevnheter med grasiøs eleganse, nesten som om den hadde luftjæring. Den eleverte sitteposisjonen og de myke setene som i høyeste grad lever opp til betegnelsen komfortseter, gjør at man helst vil kjøre langturer med Mercedesen.

MBUX og Burmester

Det er en annen grunn til det også, nemlig Burmester-anlegget vår testbil var utstyrt med. Jeg aner ikke hvordan et standard anlegg i en EQA spiller, egentlig bryr jeg meg ikke heller, for jeg ville valgt Burmester uansett. Da får man et anlegg hvor den tyske high-end-produsenten, har utviklet høyttalerne og elektronikken, som er tunet for EQA i samarbeide med Mercedes ingeniører.

Foran er det plassert en senterhøyttaler oppå dashbordet, diskantelementer i a-stolpene, og mellomtoneelementer i dørene. De samme elementene finner man i dørsidene bak, og i taket bak seteryggen er det montert to surroundhøyttalere. Under bak sitter et også en subwoofer.

Anlegget betjenes fra rattet, pekeskjermen eller pekeflaten og knapper i midtkonsollen. Og bilen vår hadde i tillegg trådløs mobillading og støtte for Apple Carplay og Android Auto. Dermed er det lekende lett å integrere ikke bare telefonen, men også musikkavspilling og annet fra mobilen, som kan styres etterpå på nevnt vis.

Det er ikke veldig mange innstillingsvalg man kan gjør selv. Det eneste som kan justeres, er balanse, bass, mellomtone og diskant, og velge surround- eller pure-lyd, etter hva man foretrekker. Med pure spiller anlegget i stereo, og lyden er bedre fokusert, mens surround flytter på lydbildet når du hører musikk, og da kan det godt hende at gitarene høres best i baksetet.

Hvis man ikke tukler for mye med tonekontrollene, er det mulig å få temmelig heftig lyd ut av Burmester-anlegget. Ser man bort fra en litt metallisk klang i mellomtonen, når radioen er på, lyder anlegget mektig tøft. Det er rikelig med dynamikk her, og mengder med bass, samtidig kommer de finere nyanser godt fram i det krystallklare lydbildet.
Anlegget låter ikke like overveldende eller høyt, som et Naim-anlegg i en Bentley, men sammenlignet med Harman Kardon i BMW, eller Meridian i Jaguar, er Burmester-anlegget et par hakk opp på lydkvalitet.

Det finnes en app kalt Mercedes me, hvor man kan ha kontroll på og programmere lading, navigering, se status og så videre, men den er ikke nødvendig for å bruke bilen eller noen av funksjonene. Bare veldig kjekk å ha.

Mercedes MBUX er blant de mest gjennomførte systemene for betjening i en bil, vi har vært borti. Vi liker spesielt godt de store ikonene på sen sylskarpe og lyssterke skjermen, den kjappe responsen, og muligheten for å legge til apper, konfigurere innhold og utseende – også i instrumentpanelet foran føreren, kombinert med intuitiv betjening og forbilledlig oversikt.

Sånn er den på veien

Til nå har man kunnet bestille EQA 250 med forhjulstrekk og 140 kW/190 hk effekt, i ulike utstyrsversjoner. Men til høsten blir EQA 300 og 350 tilgjengelig med samme batteri, men mer mer effekt og firehjulstrekk.

Formodentlig kjører de like bra som EQA 250, som er kombinerer kjørekomforten vi allerede har roset, med høyst forutsigbare og balanserte kjøreegenskaper. Den finnes ikke sportslig, og rattutslagene er litt typisk Mercedes, men man føler seg virkelig vel bak rattet fordi den tåler langt friskere kjøring, enn de fleste tør å utsette den for.

Man kan bestille EQA med justerbare dempere, hvis man vil ha litt ‘sport’, men det kler ikke bilen så godt som man skulle tro, så bruk heller pengene andre steder på utstyrslisten.

Den skyter ikke fart på samme måte som rivjernet Tesla Model 3, den er ikke i nærheten av så kjapp som XC40 Recharge, og ni sekunder til hundre må kalles sedat. En EQA 350 blir en langt friskere transport, med 6,6 sekunder til 100 km/t, men jeg synes en 250 kler 190 hk mer enn godt nok.

Plass og komfort

Innvendig er plassforholdene sammenlignbare med en XC40 Recharge. Det er godt plass til skuldre, og godt armslag i forsetene. Hvor man sitter superkomfortabelt, og kan gispe i beundring over de mange fargene interiørbelysningen kan ha. Vår testbil hadde sågar projisering av Mercedes-stjernen fra undersiden av døren ned på bakken, og stjernetåken på dashbordet foran passasjeren, ser bare lekkert ut.

To stykker får godt med plass i baksetet, og sittekomforten er meget god. Det samme er faktisk takhøyden, men bagasjerommets 340 liter kan oppleves som snaut for noen. Siden det ikke finnes noe rom under panseret – frunk – kunne det passe med et stort nok rom å få ladekablene i, under bagasjeromsgulvet, men der er det ganske trangt.

Men de som velger en EQA er nok opptatt av helt andre ting enn hvor mange flatpakkede esker fra IKEA man får klemt inn. Skulle det knipe, kan baksetene felles ned, og med hengerfeste kan man låne en henger de gangene møbelfrakt står på agendaen.

Rekkevidde og lading

Det er i det hele tatt veldig mye positivt å si om EQA 250. Rekkevidden er mer en tilstrekkelig for veldig mange, de fleste av oss kjører sjelden 50 i ett strekk uansett, men ladefarten er ikke mye å skryte av. Maks 100 kW sier Mercedes om EQA 250, men som vi vet i praksis får man sjelden maks fart ut av en hurtiglader. Hvertfall ikke under hele ladetiden, som kan ta en stund når man skal fylle opp til 80 fra 10 prosent, på et 66,5 kW batteri.

I vår test var det ingen sak å komme ned i 16 kWt/100 km, altså et moderat forbruk, men i 23 grader på sommerdekk. Og ikke minusgrader og vinterføre, som kan øke forbruket betydelig på en elbil. Snittforbruket endte på 17,1 kWt, som er meget bra for en høyreist elbil på to tonn, men da valgte jeg regenerering fra den venstre spaken bak rattet, og kunne følge med på skjermen, hvor mye jeg ‘vant’. Sammenlignet med å trykke inn spaken til høyre, som på maks gir nærmest uendelig cruising uten noe elektrobrems. Men noe høyere forbruk.

Konklusjon

Startprisen på EQA 250 gjør den svært konkurransedyktig. Er man nøktern i utstyrsvalgene, kan man ende opp med en godt utstyrt Mercedes, som ikke blir noe dyrere enn konkurrentene. Da kan den definitivt utfordre Volvo XC40 Recharge, men også Ford Mustang Mach-e og BMW iX3. Men EQA 250 byr på utsøkt kjørekomfort – og en luksusfølelse de andre ikke matcher. At den også kan leveres med et mye heftigere anlegg, er en velkommen bonus som vi anbefaler å velge. Da blir det enda triveligere å nyte langturene i de komfortable setene.