: 5 aktive høyttalere

Direkte lydinnsprøyting

Hva gjør man hvis man er litt kresen på lyd, og lite villig til å gi slipp på lydkvaliteten fra det gamle stereoanlegget når du skal handle nytt? Et par aktive høyttalere kan være rett medisin.

En liten iPod-høyttaler i hjørnet blir aldri noen fullgod erstatning for oss som er vant med et ekte stereoanlegg og lydopplevelsen man får fra separate høyttalere. Men ikke alle er like begeistret for å skulle ha hyllene fulle av separate hi-fi bokser. Finnes det en mellomting?

En aktiv høyttaler er en høyttaler med innebygd forsterkerdel. Den gjør det mulig å koble lydkildene dine rett i høyttalerne uten behov for noen separat forsterker. Du kan spare både penger og bokser, og i mange tilfeller blir også lyden bedre enn frittstående løsninger. Tidligere kjøpte man gjerne CD-spiller, forsterker og høyttalere av forskjellig merke. Nå som mange bytter ut lydkilden med en laptop, iPod eller lignende finnes det også praktiske grunner til å bygge forsterkerne rett inn i høyttalerne. De aktive høyttalerne egner seg ypperlig som ”høyttaleranlegg” for små trådløse enheter som Sonos, Logitech Squeezebox eller Apple Airport Express. I deler av proffbransjen har man sverget til aktive høyttalere i årevis, men det er først nå de begynner å bli mer vanlig til hjemmebruk.

Direkte innsprøytning
Det er mange fordeler ved å bygge forsterkeren inn i høyttalerne, og den største er at den da kan skreddersys til elementet den skal drive. Man oppnår bedre lyd fordi høyttalerprodusenten har langt større kontroll over sluttresultatet, og fordi det er færre komponenter i veien som kan hemme lydkvaliteten.

En passiv høyttaler drives med en ekstern forsterker hvor effekten fordeles til bass, mellomtone og diskantelementene via et passivt delefilter. Et slik filter bruker spoler og kondensatorer som motstander på det elektriske signalet, og gjør at mye av effekten fra forsterkeren går tapt i form av varme.

En aktiv høyttaler er til sammenligning en langt mer effektiv affære. Her sitter det et elektronisk delefilter som dirigerer høye og lave toner til hver sin dedikerte forsterker, og dermed kan hvert høyttalerelement drives direkte av hver sin kanal. Siden frekvensdelingen gjøres på forhånd, slipper man å bruke passive komponenter i signalveien. Resultatet blir omtrent som en motor med direkte bensininnsprøyting: Høyttalerne utnytter effekten bedre og gir renere, mer dynamisk lydgjengivelse.

Dypere bassgjengivelse
Det elektroniske delefilteret gir også mulighet til å trimme frekvensgangen. Man kan for eksempel øke nivået i dypbassen uten at det får ringvirkninger oppover i mellomtone og diskant. Aktive høyttalere har ofte dypere og kraftigere bass enn tilsvarende store passive høyttalere, i tillegg til at de kan spille høyere og renere.

Testen
Vi har sett nærmere på fem aktive høyttalerløsninger for hjemmebruk. Prisen spenner fra 2-16.000 kroner og deltakerne bruker til dels forskjellige tekniske løsninger. Dynaudio og Elac byr på fullaktive toveis kompakthøyttalere, mens Waterfall og AVI satser på en hybridløsning med aktiv subwoofer. Noen av høyttalerne har innebygde D/A konvertere og volumkontroll, mens andre krever at du kobler til en analog lydkilde med egen volumkontroll.

Ingen av høyttalerne i testen har trådløst nettverk/Wi-Fi, så de trenger både lydsignal og strømtilførsel via hver sin ledning. For å bruke høyttalerne trådløst sammen med Apple Airplay og iTunes trenger du en Airport Express mottaker.

Høyttalerne vi tester denne gangen er hovedsaklig beregnet på hjemmebruk, i motsetning til såkalte studiomonitorer som er designet for nærfeltslytting, og gjerne har en litt annen lydkarakter enn høyttalere beregnet på en stue. Det er likevel ingenting i veien for å prøve med ”proffe” høyttalere i et hi-fi anlegg, og det kan være aktuelt å teste flere av disse i en senere utgave.

Fordeler med aktive høyttalere
Forsterker og høyttalere kan matches bedre lydmessig
Mer effektiv drift gjennom aktivt delefilter
Generelt bedre lydkvalitet enn tilsvarende passive høyttalere 

Ulemper med aktive høyttalere
Forsterkerdelen kan ikke oppgraderes
Flere ledninger (signal+strøm)
Høyere varmeutvikling og vekt/plassbehov

Artig med aktivt!

Erfaringen fra testen er at de aktive høyttalerne låter svært bra i forhold til den kompakte størrelsen, og i mange tilfeller gir mer for pengene enn passive høyttalere.

Aktive høyttalere passer perfekt for deg som hovedsakelig lytter til musikk via datamaskinen eller lydkilder som Sonos, Squeezebox og iPod. Problemet oppstår når du har flere lydkilder. Hva gjør du om du for eksempel vil ha TV-lyden ut på anlegget?

Noen ganger er det praktisk å ha flere innganger, å kunne velge mellom disse og å kunne justere volumet enkelt ved å vri på et ratt. Dette krever en forforsterker eller vanlig forsterker med linjeutgang (pre out). Alternativt kan du bruke en D/A konverter med ekstra innganger og volumkontroll.

De høyttalerne som kommer nærmest å være en komplett løsning er AVI Neutron 2.1. Med sine ekstra innganger, volum og inngangsvelger kan denne løsningen erstatte et helt stereoanlegg. Derfor er det litt synd at AVI ikke har ”tatt den helt ut” med fullaktive høyttalere. Til AVIs forsvar hadde nok dette gjort pakka enda dyrere. Når man ser på prislappen er det likevel tydelig at AVI-løsningen gir svært mye for pengene, og takket være de digitale inngangene kan de i mange tilfeller være enklere å oppnå god lyd enn med Dynaudioene.
Dynaudio Focus 110A har likevel det største potensialet lydmessig sett, men det er altså ikke likegyldig hva slags lydkilde du kobler dem til. For full uttelling anbefaler vi en god stereo forforsterker eller D/A konverter med volumkontroll. Om du for eksempel spanderer 10.000 kroner på en Hegel HD20 DAC kan du ha et fenomenalt hi-fi oppsett til relativt fornuftig pris.

I den rimelige enden er det Elac AM 150 som stikker seg ut. Dette er rett og slett en fenomenalt god høyttaler som på enkelte områder låter naturstridig godt i forhold til prisen! Den kan gjøre underverker med en rimelig lydkilde som Sonos eller Airport Express, men vi er ikke fremmed for ideen om å prøve fem stykk i hjemmekinoen heller…

Luksus til laptop'en

MC15 er Dynaudios alternativ for dem som vil ha hi-fi lyd på skrivebordet – en forfinet og tilpasset versjon av deres BM5A studiohøyttalere. De har også mange fellestrekk med Focus-høyttalerne: Høyttalerelementene er av samme type, men er montert tettere sammen i et mer kompakt kabinett. Du må også nøye deg med en mer spartansk utførelse – heltrukket trefiner og pianolakk er her byttet ut med svart vinyl. Høyttalerne kommer med metallsokler som vinkler dem opp ved plassering på skrivebordet.

Tilkoblinger
MC15 har mange likhetstrekk med Focus 110A også på baksiden. Forsterkerdelen er ut fra det vi kan bedømme identisk, med 2 x 50 watt og mulighet for å finjustere bass, mellomtone og diskant. Dette er spesielt kjekt ved nærfeltslytting hvor refleksjoner fra skrivebordet kan påvirke lyden, og diskanten lett blir pågående. MC15 har som 110A kun en enkel analog lydinngang som tilkobling. Den enkleste måten å koble til PC-en vil være via den medfølgende minijack til RCA overgangen, men Dynaudio kunne gjerne tatt seg råd til en digitalinngang synes vi – ikke minst når Elac AM 150 til halve prisen har dette på plass.

Lydkvalitet
Det blir egentlig litt misvisende å kalle Dynaudio MC15 for PC-høyttalere, for lydkvaliteten er hinsides de billige papphøyttalerne man vanligvis forbinder med PC-lyd. Det er mer korrekt å kalle dem kompakte hi-fi høyttalere for skrivebordet.

Vi koblet først MC15 til en laptop via USB-DAC-en Hegel HD2 (testvinner) og testet dem i nærfeltslytting på hver sin side av skjermen. Og det var merkverdig hvordan høyttalerne nærmest forsvant i lydbildet, som var imponerende i både bredde og dybde. Lyden er veldig tonalt korrekt, med en svært realistisk stemmegjengivelse og tilhørende finkornet diskantgjengivelse.

Vi byttet så til laptopens egen lydutgang via minijack, og nedturen var ganske stor. PC-ens eget standard lydkort presterer ikke den samme store og fyldige lyd som Hegel-DAC-en, og har en generelt grovere lyd. Vil du utnytte potensialet i MC15 er en god D/A konverter på sin plass.

At MC15 er beregnet på en annen plassering enn de større Focus 110A hører man først og fremst ved at de er litt mer forsiktige i bassen, og samtidig litt mindre pågående i mellomtonen. De kan heller ikke spille like høyt, til tross for at de har samme forsterkerkraft til rådighet.

Lydnivået holder i massevis når du sitter en halv meter unna, men skal du fylle en hel stue er det åpenbart at de større Focus eller AVI høyttalerne er et bedre valg. MC15 føler seg langt bedre til rette på skrivebordet, men da med minimum en halv meter, og helst en meters lytteavstand. Den superfokuserte lyden kan bli litt mye når man har den helt oppi ansiktet, og stereoeffekten blir dessuten bedre med litt avstand mellom høyttalerne.

Konklusjon
Dynaudio MC15 er et bra alternativ for deg som vil komponere et lite hi-fi anlegg rundt PC-skjermen. Samtidig gjør mangelen på digitale innganger at du er prisgitt PC-ens lydkort, med mindre du kobler inn en separat D/A konverter. Dette drar opp prisen ytterligere, og gjør at MC15 får en tøff utfordring fra rimeligere løsninger som Elac AM 150.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Full pakke!

Elac er en av Tysklands mest velrenommerte høyttalerprodusenter, og hvis noen lever opp til forventningene om tysk presisjon må det være dem. Vi har ennå friskt i minne de store FS249 som var nær ved å klatre til topps i vår store gulvhøyttalertest for to år siden. En blank og høyreist skapning med en ekstremt presis, men likevel forbausende behagelig lydkarakter.

De små AM 150 faller i utgangspunktet i en litt annen gate, i alle fall når man ser på prislappen og utførelsen. Borte er den blanke pianolakken og Elacs lekre JET bånddiskanter og aluminiumselementer. Likevel er det ikke rent lite man får for pengene: En fullaktiv toveis høyttaler til bare 5.000 kroner er nok til å vekke nysgjerrigheten…

Tilkoblinger
Blant alle høyttalerne i testen er det Elac som har flest tilkoblingsmuligheter, og de minner litt om ekte proffhøyttalere med både analoge og digitale RCA/XLR-innganger. Optisk digitalinngang glimrer derimot med sitt fravær, så her vil du eventuelt trenge en overgang. Elac har også sørget for at du kan fintrimme Acoustic Space (bass) og HF trim (diskant) til å passe ulike rom. Det finnes også et høypassfilter for å kutte den laveste bassen ved bruk av separat subwoofer. Med unntak av justerbar gain på baksiden har ikke AM150 egen volumkontroll, så du er nødt til å ha en kilde som kan regulere volumet selv. Å koble den direkte til en CD-spiller eller DAC uten volumkontroll er ikke noe godt alternativ. Den beste løsningen vil være en justerbar kilde som Sonos eller Airport Express, hvor du også kan utnytte den interne D/A konverteren.

Lydkvalitet
Blant alle høyttalerne i testen er kanskje Elac AM 150 den største overraskelsen.

Vi hører med en gang at de mangler dypbassen til Dynaudio, men derimot har de fin tyngde i den øvre delen av bassen – veldig god, faktisk! Synthbassen til gruppa Propellerheads slår ut i rommet med en autoritet og slagkraft som minner mer om et par gulvmodeller! Selv om Dynaudio 110A er mer nøyaktige, strammere og går dypere, mangler de litt av den morsomme ”groove” faktoren i bassen som Elac har.

I forhold til de superoppløste Dynaudio Focus og den kruttsterke AVI-løsningen er Elac mer avrundet og varm i klangen. Diskanten er heller ikke like luftig og utstrakt, og lydbildet blir litt mindre, mørkere og maskerer de minste detaljene. Bassen er ikke like stram som Dynaudio og skiller ikke like godt på tonene. Men tatt i betraktning at disse koster tre ganger så mye som Elac, er forskjellen mindre enn forventet.

Den litt mer løsslupne spillestilen gjør at AM 150 passer utmerket til pop og rock. Elacene er veldig snille i toppen og har en fyldig, varm og deilig mellomtone som gjør dem veldig lyttevennlige. Stemmen til Rihanna kjærtegner øregangene våre og selv ikke kraftsalvene fra Eminem og Dr. Dre føles harde eller spisse når vi skrur opp volumet.

Elacs fleksible tilkoblinger og justeringsmuligheter gjør det lett å få optimalisert lyden. Rimelige digitale lydkilder som Sonos låt bedre via den digitale inngangen enn analogt, men vi oppnådde fortsatt stor lydforbedring når vi koblet til Hegels HD20 DAC mellom de to. Vi hørte ingen nevneverdig forskjell på XLR og RCA inngangene, men XLR er å anbefale ved lange kabelstrekk – for eksempel om du vil benytte høyttalerne som bak-kanaler i et surroundoppsett.

Konklusjon
Elac AM 150 er langt fra perfekte, men like fullt meget bra høyttalere til en svært så fornuftig pris.  Med sine innebygde forsterkere er de en tøff utfordrer til passive kompakthøyttalere i samme prisklasse: Tar vi utgangspunkt i vår budsjettfavoritt Dali Lektor 2, må vi ha en forsterker til minst 4-5.000 kroner for å overgå lyden av Elac på alle punkter.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Proffmonitor i stua!

Focus 110A er en fullaktiv variant av Dynaudios populære 110 stativhøyttalere, og med en prisforskjell på knappe 3.500 kroner mot den passive varianten, er dette nærmest en ”no-brainer” for den som ikke har en forsterker fra før. 110A har mange likhetstrekk med Dynaudios proffmonitorer i BM-serien, men kommer i en mer stuevennlig utførelse med skrå kabinettvegger i ekte treverk eller hvit/svart høyglanslakkering. Lyden skal også være mer avstemt for stuebruk enn nærfeltsmonitorene. På baksiden sitter det en forsterker innmontert som leverer 2 x 50 watt til diskanten og bass/mellomtonen, også de av velkjent Dynaudio-kvalitet.

Tilkoblinger
Tilkoblingsmessig er 110A en enkel affære. Den har kun en enkelt analog lydinngang av RCA-typen. Tilkobling til for eksempel iPod må derfor skje via en minijack til RCA lydovergang eller aller helst en skikkelig iPod-dokk. Den aller beste fremgangsmåten vil likevel være å koble 110A til et skikkelig stereoanlegg via en ren forforsterker/integrert forsterker med pre out eller en D/A konverter med innebygd volumkontroll. Høyttalerne har en innebygd tonekontroll som lar deg tilpasse nivået i diskant, mellomtone og bass til akustikken i rommet ditt.

Lydkvalitet
Focus 110A viser seg straks å være høyttalere av et litt annet kaliber enn de øvrige testdeltakerne. De spiller med en ekstrem åpen og klar tone, og har et svært detaljert lydbilde. Bassgangene serveres stramt og taktfast, med en dybde og kontroll som minner mer om halvstore gulvmodeller enn de relativt små kompakthøyttalere det faktisk er snakk om.

Mellomtonen er veldig behagelig og glatt, og nærmest kjærtegner øregangene. Selv på høyt volum låter det aldri hardt eller spisst. Ulempen er at høyttalerne kan oppleves litt ”snille” på tyngre musikkformer. På rock og heavy metall passer den mer usminkede lydkarakteren fra AVI litt bedre etter vår mening.

På akustisk musikk, klassisk så vel som gode pop-produksjoner (de få som finnes) er Focus-høyttalerne i sitt ess. Michael Jacksons ”Thriller” hamres ut med stor presisjon, og høyttalerne takler den tøffe bassen uten å nøle. Det skal nevnes at det maksimale lydnivået er noe begrenset, og noe særlig over 100 dB i en voksen stue kommer du ikke. Du kommer til et punkt hvor lyden slutter å øke i styrke. Høyttalerne har en innebygd limiter som hindrer dem fra å gå i stykker.

Siden 110A kun har analoge innganger vil lydkvaliteten den gir ut i stor grad avhenge av signalet de får inn. Høyttalerne oppleves mer kresne på resten av lydutstyret enn de øvrige høyttalerne, og er spesielt avslørende i diskanten. De er også bedre i stand til å formidle kvalitetsforskjeller på utstyret man kobler til. Med Focus 110A kunne vi koble til en kostbar forforsterker som Hegels nye P30 og høre en liten, men likevel tydelig lydforbedring sammenlignet mot den interne volumkontrollen i Hegel HD20 DAC. Kvalitetsmessig henger de med overraskende lenge, selv når man kobler til mer eksotisk utstyr. Derimot ville vi ikke funnet på å koble iPod-en direkte til høyttalerne – da er en dokkingstasjon med digital avlesning heller å foretrekke.

Konklusjon
Blant alle høyttalerne i testen er det Dynaudio Focus 110A som gir den beste lydkvaliteten. Mellomtonen er varm og deilig,  og diskanten superfin. Focus-høyttalerne har i tillegg en fyldig, kontrollert bass som er noe av det råeste vi har hørt fra høyttalere på denne størrelsen! For å virkelig utnytte potensialet i høyttalerne bør du ha en lydkilde av høy kvalitet, og Dynaudioene er også mindre tilgivende for lavoppløste, komprimerte musikkopptak enn et par av utfordrerne.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Alt i ett

Engelske AVI er en av pionerene innen aktive digitale høyttalere til hjemmebruk. Etter å ha levert svært gode stereoforsterkere i en årrekke skiftet de for noen år siden over til å lage høyttalere med innebygd forsterker og D/A konverter. Resultatet var den første ADM9 modellen som vi testet i 2008. Siden den gang har AVI videreutviklet konseptet og lansert dette 2.1 systemet med aktiv subwoofer og passive toveis høyttalere, som drives av forsterkere i subwooferen.

Tilkobling
Med AVI-høyttalerne har du mange forskjellige tilkoblingsmuligheter. Anlegget er utstyrt med både analoge og digitale innganger, og kommer med egen fjernkontroll som har separat volumregulering for sub/sat. Her kan du også veksle mellom ulike lydkilder.

Lydkvalitet
Den innebygde DAC-en i AVI-suben gjør en veldig god jobb. Vi sammenlignet den optiske digitalinngangen direkte med en Musical Fidelity M1DAC (5.000 kr) via de analoge inngangene, og opplevde at lydkvaliteten mellom de to var overraskende lik. Digitale enheter som Sonos låter så fint via digitalinngangen at vi ikke ser noe behov for separat DAC.

AVI-løsningen byr på et virkelig stort og fyldig lydbilde. Her er det ordentlig kropp i stemmene, og bassen går både dypere og føles fastere enn HF1 suben fra Waterfall. Spesielt på akustisk musikk og visesang føler vi at vi får langt bedre utbytte med AVI.

Den kompakte subwooferen er tydeligvis giret mer mot å være musikalsk enn å være brautete hjemmekinosub. Den følger bassgangene lekende lett og har dessuten fin punch oppover i den øvre enden av dypbassen. Synthbassen fra Propellerheads slår oss ettertrykkelig i mellomgulvet, men alt har en grense: Selv om suben tåler mer juling enn Waterfall-suben, må vi fortsatt være litt forsiktige med lydstyrken for at suben ikke skal gå over i forvrengning. Den relativt kompakte suben fungerer utmerket til små rom, men om du skal spille høyt i et stort rom kan det være på sin plass med en ekstra bass. Begrensningen med AVI-systemet ligger i de passive Neutron-høyttalerne. De låter veldig behagelig, avslappet og varmt, men vi savner litt oppløsning og presisjon i toppen. Det er tydelig at de innebygde forsterkerne fungerer meget bra, men vi skulle gjerne hatt aktiv deling av mellomtone/diskant slik et par av de konkurrerende løsningene og AVIs egen fullaktive monitor ADM9.1 gjør. Dette kan høres ved at mellomtonen er litt mer tilslørt, og oppløsningen i diskanten føles noe redusert sammenlignet med Dynaudio Focus 110A.

Konklusjon
AVI-løsningen er en komplett pakke som utnytter mange, om ikke alle fordelene ved aktive høyttalere. Takket være den innebygde D/A konverteren med fjernkontroll kan du koble pakka rett til en lydkilde og oppnå utmerket lyd uten behov for noe ekstra utstyr. Ulempen er den litt mer komplekse todelte løsningen, og det faktum at hovedhøyttalerne er av den vanlige passive varianten. Vi har ikke hørt de nye, fullaktive ADM9T høyttalerne, men det spørs om de ikke kan være en enda mer optimal løsning lydmessig sett.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Budsjettalternativet

Til i underkant av 2.000 kroner er dette de billigste høyttalerne i testen med god margin, og da må man også regne med litt enklere tekniske løsninger. Scansonic S5 er ingen fullaktiv høyttaler, i stedet sitter det en stereoforsterker i den ene høyttaleren som driver den andre via en ekstern høyttalerledning.

Forsterkeren er laget for å matche høyttalerelementene, men du går altså glipp av det aktive delefilteret som de dyrere løsningene kan skilte med.

Tilkoblinger
S5 er beregnet på å kunne kobles enkelt til laptop og iPod via minijack-inngang. Du har også vanlige RCA stereoinnganger. Høyttalerne har i tillegg sub-utgang og lading for iPod, men ingen digitale innganger. Av justeringsmuligheter finnes bare volumregulering. Vi har litt å utsette på volumkontrollen som var litt slarkete på vårt testeksemplar, og vi opplevde til tider også litt sus og støy i høyttalerne. S5 har ellers en standby-funksjon som slår av høyttalerne når de ikke har mottatt lyd på en stund.

Lydkvalitet
Det gjelder å senke forventningene litt når man sammenligner disse rimelige modellene med langt dyrere og sofistikerte høyttalere. Førsteinntrykket er likevel at de gjør en ok jobb, på tross av generelt slankere lyd og et litt trangere lydbilde enn de dyrere konkurrentene. S5 har en flott mellomtone som er god på å gjengi stemmer og musikk uten altfor mange instrumenter. Pop og hip-hop låter tøft og friskt, men Scansonicene kan fort låte litt rotete på mer kompleks musikk som klassisk og akustisk. Det er generelt en mer lukket og tilslørt lyd og et litt trangere lydbilde enn for eksempel Elac AM 150 til 4.000 kroner. Bassen er ikke spesielt godt definert og de lyseste tonene glimrer med sitt fravær. Det er imidlertid god rytme og flyt i det man kan høre, og til knappe 2.000 kroner må vi si oss fornøyd med det lydmessige resultatet.

Konklusjon
Hvis du er ute etter et par PC-høyttalere som også klarer stereo på en god måte er Scansonic S5 verdt å sjekke ut. S5 mangler raffinementet til de dyrere høyttalerne i testen, og er ikke noe vi vil anbefale til kritisk musikklytting, men til bakgrunnsmusikk eller anlegg nummer to gjør de en helt grei jobb.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Lettplassert vellyd

Waterfall er kjent for sine lekre designhøyttalere i glass og aluminium. De små Serio-satellittene med subwooferen HF1 er lansert som et alternativ til Bose og andre små lydanlegg. Første gang vi testet Serio var dette et passivt 2.1 system, men nå har franskmennene fått ideen med å bygge en ekstra stereoforsterker inn i subwooferen. På denne måten slipper man behovet for en separat forsterker, og kan bruke pengene et annet sted. Det eneste du behøver er en lydkilde med egen volumkontroll. Det finnes nemlig ingen fjernstyring av volum på Serio-systemet.

Tilkobling
Serio har kun en lydinngang, og kobles til lydkilden din ved hjelp av analoge phonokontakter eller minijack-plugg. På baksiden kan du grunnjusterere volumet til høyttalerne og subwooferen hver for seg, samt justere subwooferens delefrekvens. Høyttalersignalet til de små satelittene deles fast ved 80 Hz, slik at de skånes for dypbass. Siden de små Serio-høyttalerne kun har et fulltoneelement snakker vi i praksis om et fullaktivt system, da det ikke finnes noen passive komponenter etter forsterkerne.

Høyttalerne kan stå på stativ, henges på veggen (veggbrakett medfølger) eller settes rett på bordet med små gummiknotter under. Høyttalerne vinkles da oppover og gjør seg bra på hver sin side av laptopen.

Lydkvalitet
De små Serio-høyttalerne trives veldig godt når de slipper å spille de laveste basstonene, og presterer å spille overraskende høyt og rent, med en klar og nærgående mellomtone som gjør seg bra på vokaler. Dette er imponerende for høyttalere av denne størrelsen. I toppen av frekvensområdet daler de litt av og har ikke like tydelig eller oppløst diskant som de større løsningene i testen. Men i forhold til tilsvarende høyttalere fra Bose og andre konkurrenter holder Waterfall definitivt koken.

Subwooferen er alltid med på dansen, og er nok det store lyspunktet i denne pakka. Waterfalls subwoofere har imponert oss tidligere og HF1 er ikke noe unntak. Den har langt mer trøkk enn man skulle forvente fra en såpass liten bass. Bassgangene hamres ut med stor nøyaktighet og den går dypt uten å klage med resonanser eller forvrengning. Den er også kjapp nok til å skape en nærmest sømløs overgang til de små satellittene.

Konklusjon
For deg som vil ha et lite og lettplassert system er Waterfall Serio absolutt verdt å sjekke ut. De små høyttalerne egner seg bedre til små rom eller nærfeltslytting fremfor store stuer, men så lenge de er i sitt rette element spiller de utmerket, med flott mellomtone og beintøff bass. Vi savner litt mer sprut øverst i diskanten fra de små glasshøyttalerne, men så kan man heller ikke få alt til denne prisen…

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.
forfatter

Audun Hage

(f. 1981): Redaksjonssjef. Audun ble ansatt som journalist hos Lyd & Bilde i 2004 og har spilt en aktiv rolle i utviklingen av L&B som magasin og nettsted. Audun er ekstremt kvalitetsbevisst, og kjent for sine kresne ører og skarpe blikk. Som redaksjonssjef holder han et våkent øye med alt journalistene skriver. Han er også ansvarlig for Lyd & Bildes TV-tester.
Kommenter

Legg igjen en kommentar

    Les også

    En nettverksspesialist og et high-end-lydselskap har sammen laget en smart-høyttaler i hi-fi-kvalitet.
    Lyden fra den enorme V8-eren klarer ikke å overdøve anlegget, som er et selvsagt valg på en BMW.
    Annen utgave av den minste Citation-smarthøyttaleren.
    For prisen av et par støykansellerende hodetelefoner gir Philips Fidelio X3 uendelig mye bedre lyd.

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    Xperia 5 II er ikke bare like bra som Xperia 1 II, den er i flere tilfeller bedre!
    Sony A85 er en jevnt over glimrende OLED-TV med flott bilde og usynlig, men tydelig lyd!
    Denons jubileums-spiller kan ta seg kjærlig av CD-ene dine i mange år fremover. Men strømmingen får en kald skulder.
    Vi spurte, leserne svarte. Med nesten 4500 stemmer er iPhone 11 kåret som vinner av kamerablindtesten.
    Sonus faber Lumina III er det opplagte valg av høyttalere til mindre rom
    Samsung HW-Q950T er den nyeste toppmodellen, og den skuffer ikke. Denne lydplanken er det krutt i!
    Med sin saftige kontrast og fargestrålende Ambilight-lys, gir Philips OLED805 en virkelig heftig bildeopplevelse.
    OnePlus 8T er et kompromiss. Derfor må man holde tungen rett i munnen hvis man vurderer et kjøp. For de fleste er OnePlus 8T blant de beste mobiltelefonene på markedet, mens forbrukere med spesielle behov bør se etter noe annet.
    Endelig et Wi-Fi 6 meshnettverk som folk flest har råd til. Er det bare å spenne sikkerhetsbeltet og gjøre klar for superhastigheter?
    Dyson Lightcycle Morph er noe helt for seg selv. Den kan det meste, men samarbeider dårlig.
    Hvis du er villig til å gi avkall på Dolby Atmos og DTS:X, finnes det neppe noen bedre lydplanke til prisen, enn Samsung HW-Q66T.
    Det er få lydplanker som klarer å simulere surroundlyd som Sony HT-G700.