I dag, den 15. mars, lanserer Thomas Dybdahl sitt nye album «Teenage Astronauts». Albumet er en melankolsk, nostalgisk reise, blant annet (selvsagt) om tapt kjærlighet og vennskap. Og som vanlig er Dybdahl superb til fingerspissene, ned til enhver detalj. På et nydelig album, produsert av Larry Klein (Joni Mitchell, Herbie Hancock, Melody Gardot) med strykearrangementer av Kleins faste go-to-arrangør Vince Mendoza. Som selvfølgelig da også har mange av de samme artistene på merittlisten.
Dybdahl i skikkelig Dolby Atmos
Men det er ikke den store nyheten med dette albumet. Det er nemlig mikset i Dolby Atmos. Og mens man kan argumentere at mange av dagens poputgivelser har fått Atmos-behandling av typen venstrehåndsarbeid, har man her gått grundig til verks.
Albumet har fått en tredimensjonal miks, for å virkelig bringe en ekstra dimensjon til musikken. I stedet for å være en ettertanke, er det her mikset som om det skulle være musikksporet til en kinofilm.
I et dybdeintervju forteller Dybdahl og produsent Håvard Rosenberg om den nyskapende innspillings- og mikseprosessen.
Spilt inn i California
Albumet, som er spilt inn i et leid hus i California, markerer et teknologisk gjennombrudd i norsk sammenheng. Det er nemlig først ut her til lands med å utnytte Dolby Atmos-formatets fulle potensial. Rosenberg forklarer entusiastisk:
«Det absolutt kjekkeste med Atmos er at det er plass til alt. Du slipper en del av de kompromissene man må gjøre. I Atmos kan du plassere elementer hvor som helst i et tredimensjonalt rom.»
Ved å mikse albumet «fra bunnen av» for Atmos, skiller utgivelsen seg fra mange andre musikkutgivelser i formatet, som i journalistens ører nærmest bare fremstår som oppmiksede stereoversjoner. Men i dette tilfellet er alt gjort med omhu og hensikt.
Dybdahl hadde en klar visjon for lydbildet:
«Jeg så for meg at det var tatt opp i en liten hytte. For å lage et pompøst bilde, var ikke taket der, men det som var stjernehimmelen skulle strykerorkesteret gjøre. Pakke alt inn i et slikt landskap.»
Målet var å skape et lydlandskap der hver del har sin naturlige plass, uten at noe oppleves påtatt eller malplassert. Vokalen ligger i senter, med gitarene tørt panorert, mens et strykeorkester fyller rommet rundt.
«Grunnen til å gjøre dette i Atmos i det hele tatt, og spesielt i kinoformat, er å få en fellesopplevelse av en annen type,» understreker Dybdahl.
Omfattende prosess
Innspillingen har vært en mer omfattende prosess enn de så for seg, ikke minst grunnet tekniske og logistiske hindre. Opptakene med Stavanger Symfoniorkester måtte planlegges nøye. Selve Atmos-miksingen endte med å måtte ferdigstilles i en godkjent Dolby Atmos-kino i Danmark.
Heldigvis har prosjektet vært givende for de involverte. Rosenberg berømmer Dybdahls produksjons- og arrangement-talent, mens Dybdahl selv er svært tilfreds med resultatet:
«Noen album skriker etter dette formatet. På dette albumet er sangene skrevet for den instrumenteringen som er brukt, det har noe for seg at strykerne får ordentlig plass.»
Mottakelsen har så langt vært svært positiv. Kinopersonell har latt seg imponere over den innovative bruken av kinosalen som arena for musikkopplevelser. Rosenberg konstaterer:
«Det å sitte og høre et album i en kinosal er jo som å være på konsert. Bare at det er enormt stille, og med ekstremt god lyd. Dette er et format som definitivt har livets rett!»
Endelig skikkelig musikk i skikkelig Atmos!
I den grad vi i Lyd & Bilde tester hjemmekinoanlegg og lydplanker med musikk i surround, er det veldig ofte spillelista består i klassisk og sær musikk fra 2L, skrudd av Morten Lindberg. Det er liksom ikke noe særlig annet som utnytter til fulle den ekstra dimensjonen man får av Dolby Atmos. Til nå.
Med «Teenage Astronauts» tar Thomas Dybdahl og hans team lytteropplevelsen innenfor pop og vise til et nytt nivå. De viser vei for hvilke kreative muligheter som ligger i Dolby Atmos-formatet, når det utnyttes til fulle.
Du kan strømme og kjøpe albumet fra i dag, og Atmos-versjonen finner du på Apple Music og Tidal.
