Helt siden hi-fi-krigen startet med den første båndopptakeren på 1930-tallet, har lydkvaliteten på musikk bare gått oppover. Dette takket være stadig bedre opptaks- og avspillingsutstyr og kunnskapen rundt å bruke det. Da CD-en kom på 80-tallet mente mange at lyden var perfeksjonert.
Så kom MP3 og ødela hele greia. Et format utviklet på 1990-tallet, i utgangspunktet ment for å brukes som lydspor til komprimert video, men som også fikk stå på egne bein som musikkformat. Det kunne komprimeres ned til en tiendedel av plassen til CD-kvalitet, og likevel låte «greit nok». Og det var en nødvendighet, på grunn av treigt internett og rådyr lagringsplass.
Det var derfor ikke så rart at da strømmetjenesten Spotify skulle være starten på en revolusjon i 2009, så var det med ganske kraftig komprimert lyd. I starten var det vel 96 kbps for gratisabonnenter, og 256 kbps for betalende. Greit nok, da bredbånd i Norge på den tiden var definert som internetthastigheter over 640 kbit/s, og EU for øvrig mente grensen gikk for alt over 256 kbit/s.
Opprop for bedre lyd
Men dette endret seg raskt, og allerede i 2012 hadde jeg min første debatt om ikke det var på tide å få skikkelig lydkvalitet fra strømmetjenestene. Det var med min egen kollega Peter Gotschalk, der jeg selv mente det var idiotisk at man ikke engang fikk kjøpt nedlastet musikk med ukomprimert lydkvalitet. Men Peter bare blåste: «Hvis Geir fikk sin vilje, så er det ikke godt å vite hvor mye det ville koste å abonnere på tjenester som Spotify, Wimp eller Music Unlimited. Mer enn jeg ville hatt lyst til å betale i hvert fall.» Spol frem til i dag, og massemarkedet har så langt gitt Peter rett.
Qobuz
Det mangler imidlertid ikke tilbud. Den franske musikktjenesten Qobuz har tilbudt strømming med CD-kvalitet til et lite nisjemarked siden 2008, med mulighet for kjøp av høyoppløst musikk for nedlasting. I de siste årene har man også kunnet strømme høyoppløst lyd inntil 192 kHz. Dette i FLAC-format, som komprimerer dataene til å ta mindre plass – men likevel uten å miste data når de pakkes ut igjen i den andre enden. I år åpnet tjenesten grensene, til å også inkludere Norge. Til stor applaus fra hi-fi-entusiaster, inkludert oss i Lyd & Bilde.
Tidal
Den norske strømmetjenesten Wimp ga oss mulighet for å strømme i ekte CD-kvalitet allerede i 2013. Tjenesten skiftet senere navn til Tidal, og i 2017 lanserte de musikk med «studio-kvalitet», altså bedre enn CD.
Lydformatet Tidal benytter er MQA, utviklet under Bob Stuarts ledelse (grunnlegger av high-end-produsent Meridian). Dette er et proprietært musikkformat, som ikke er uten kontroverser. For der hvor debatten rundt høyoppløst lyd dreier seg om hvorvidt man hører forskjell (svaret er ja), så er debatten rundt MQA om formatet i det hele tatt kan kalles høyoppløst. Det som puttes inn av data er nemlig ikke det samme som kommer ut igjen, og fra et teknisk ståsted kan det derfor ikke kalles tapsfritt. Selv hevder MQA at det etter alle solemerker er tapsfritt fordi det som er fjernet uansett ikke kan høres.
Men MQA er veldig hemmelighetsfulle rundt hvordan formatet fungerer, og da en musiker dokumenterte på YouTube hva som hendte med musikkfilene hans etter konvertering til MQA under opplasting til Tidal, svarte ikke selskapet med å ta debatten som normale folk. Nei, de fikk i stedet musikkfilene hans fjernet fra Tidal. Dette gikk ikke upåaktet hen, og selveste Neil Young er blant artistene som i protest har fjernet nesten hele sin katalog fra tjenesten.
Deezer
Som et alternativ til Tidal og Qobuz begynte Deezer i 2015 å tilby tapsfri musikkvalitet for Sonos-eiere, med tjenesten Deezer Elite. Denne ble i 2017 døpt om til Deezer HiFi og tilbudt til alle produkter med innebygd Chromecast. Vi understreker at dette dreier seg om CD-kvalitet, og ikke høyere oppløsninger.
Folk bryr seg ikke?
Debatten rundt strømming i CD-kvalitet og høyoppløst har nok likevel gått massene hus forbi. For uansett om hi-fi-interesserte har blitt dratt mellom tjenester som Tidal og Qobuz, så taler tallene for seg selv, om hva folk flest lytter til.
Spotify rapporterte 158 millioner betalende abonnenter i første kvartal i år, mens Apple Musics siste offisielle tall (juni 2019) var 60 millioner, forventet til å ha vokst til drøyt 100 millioner i dag. YouTube Music, som også tilbyr komprimert lyd, hadde 30 millioner betalende abonnenter i oktober 2020.
Til sammenligning hadde Deezer 7 millioner betalende abonnenter i 2019. Tidal hadde 3 millioner brukere i mars 2016, noen nyere tall enn det har vi ikke. Qobuz hadde 200.000(!) i 2019. Folk later med andre ord ikke til å bry seg.
Nå kommer resten!
Eller gjør de det? Amazon Music kan kanskje fortelle en annen historie. Tjenesten, som tilbyr musikk i både CD-kvalitet og over, hadde nemlig 55 millioner betalende brukere i januar 2020. Hvor mange av disse som hadde HD-abonnement, vet vi ikke. Men fra og med nå må man ikke lenger betale ekstra for Amazons HD-abonnement. Det betyr at Amazon nå har markedets rimeligste musikkabonnement med HD-lyd, til ca. 10 dollar i måneden. Dessverre er tjenesten utilgjengelig i Skandinavia.
Nå kommer også giganttjenestene endelig etter! Og ville de gjort det hvis de ikke mente det var viktig?
Spotify vil lansere et hi-fi-abonnement senere i år, i tapsfri CD-kvalitet. Ikke noe ord om høyoppløst, men ekte CD-kvalitet (16-bit / 44,1 kHz) er et godt steg opp fra den komprimerte lyden de gir oss nå (256 kbps Ogg.Vorbis). Nøyaktig når utrullingen skjer, vet vi ikke, bare at den starter i år.
Apple har også endelig bekreftet at de er på vei med høyoppløst musikk. I begynnelsen av juni oppdateres Apple Music-biblioteket med lossless lyd, i ALAC-formatet (Apple Lossless). I tillegg kommer støtte for musikk med Dolby Atmos. Som gir 3D-lyd, om du har hodetelefoner fra enten Apple eller Beats. Dette skjer automatisk for abonnentene, uten tillegg i prisen.
Apple vil dessuten tilby et eget, dyrere Hi-Resolution Lossless abonnement, som gir høyoppløst lyd inntil 24-bit / 192 kHz.
Fremtiden ser lysere ut
Det ser med andre ord lysere ut for musikk i høy kvalitet i nær fremtid. Endelig kan vi si at kvaliteten er på bedringens vei igjen, etter en lang pause med komprimert lyd. Da kan vi forhåpentligvis inntil videre legge ballen død når det kommer til strømming og lydkvalitet. I stedet kan vi velge musikktjenesten med grensesnittet og innholdet vi liker best.
Spørsmålet er hva som skjer med de mindre nisjetjenestene, når gigantene forsyner seg av deres tallerken? La oss for all del håpe mangfoldet seirer.
Lydformater og bitstrømmer: Hva er forskjellene?
Man hører mye om lavoppløste og høyoppløste lydformater, bitstrømmer, og komprimering med og uten tap av data. Hva er forskjellene – og hva betyr det?
En typisk strømmetjeneste som Spotify, YouTube Music og Apple Music tilbyr musikk med en datastrøm inntil fra 128 til 320 kbit/s. 128 er en nødløsning for mobilbruk, mens 256-320 kbit/s anses derimot som godt. Det kan være vanskelig å høre forskjell mellom dette og ukomprimert CD-kvalitet.
Ukomprimert CD-kvalitet betyr en oppløsning på 16-bit / 44,1 kHz, som resulterer i en ganske stor datastrøm på 1411 kbit/s. Nesten fem ganger mer data enn høyeste oppløsning som tilbys av de største strømmetjenestene. Skal du ha høyoppløst lyd, trenger du enda større båndbredde. Typisk snakker vi 24-bit / 96 kHz (4608 kbit/s) og 24-bit / 192 kHz (9216 kbit/s.
For å redusere datastrømmen kan man benytte komprimering, som deles inn i to: nemlig med og uten tap av data.
MP3/AAC/Ogg
Det finnes mange lydkodeker som komprimerer lyd med tap av data, og dette gjelder de aller fleste strømmetjenester. Frem til nå gir Spotify maksimalt 320 kbit/s Ogg.Vorbis, mens YouTube Music og Apple Music begge tilbyr inntil 256 kbps AAC.
Kodekene er ikke like, men målet er det samme: man fjerner de delene av lydbildet man mener hørselssystemet uansett ikke kan oppfatte. Dette gjøres ved hjelp av en nøye beregnet psykoakustisk modell, men slik komprimering vil alltid resultere i mer eller mindre hørbare artefakter. Jo høyere bitrate, desto mindre kompresjon og dermed høyere lydkvalitet.
FLAC/ALAC
Lydformater som komprimerer dataene tapsfritt, sørger for at dataene er intakt når de pakkes ut i andre enden. Eksempler på slike formater er ALAC (Apple Lossless Audio Codec) og FLAC (Free Lossless Audio Codec). Sistnevnte er brukes mest, fordi den er åpen kilde og dermed gratis. Alle strømmetjenester som tilbyr CD-kvalitet bruker en eller begge av de to kodekene, som gjennomsnittlig krever ca 60 prosent av båndbredden til ukomprimerte formater. Qobuz er en av få tjenester som i tillegg gir høyoppløst lyd i FLAC-formatet.
MQA
Et tredje format er MQA, som komprimerer lyden på en annen måte. I tillegg til å utnytte den tapsfrie komprimeringen til FLAC for alt opp til CD-kvalitet, komprimeres de ekstra dataene i høyoppløst lyd med et ganske kraftig tap. Resultatet er at uansett om musikken er spilt inn i 44,1 kHz eller 768 kHz, så vil båndbredden som kreves være omtrent den samme (ca 1000 kbit/s).
Tapet som skjer i komprimeringen har resultert i en pågående debatt om hvorvidt MQA kan kalles høyoppløst. Tidal er den eneste strømmetjenesten så langt som bruker MQA.
Dette trenger du for å strømme høyoppløst
Det er ikke bare å abonnere på en høyoppløst musikktjeneste, og tro du får høyoppløst lyd. Hvis musikklyttingen i det daglige skjer gjennom et par trådløse Bluetooth-hodetelefoner, trenger du ikke tenke på det. Du får komprimert lyd uansett, og vil ikke få noen fordeler av å strømme i CD-kvalitet (eller høyere).
Skal du strømme musikk med høyere enn CD-kvalitet, må du kanskje investere i noe ekstra utstyr. Har du høyttalere med innebygd Chromecast, kan du få inntil 24-bit / 96 kHz oppløsning trådløst fra mobil eller PC. Det finnes også mobile hodetelefonforsterkere med innebygd DAC, som lar deg spille musikk med denne oppløsningen direkte ut fra mobiltelefonen. De fleste multiromshøyttalere støtter også 96 kHz, men interessant nok har ikke Apple støtte for høyoppløst trådløs lyd. Forhåpentligvis vil det komme siden.
Sonos har heller ikke åpnet for høyoppløst strømming. I det siste støttes høyoppløst lyd gjennom HDMI-tilkoblingen på deres lydplanker og forsterkere, og vi forventer at det bare er et tidsspørsmål før musikkstrømming kommer etter.
Ønsker du derimot å spille musikk med enda høyere oppløsning, for eksempel 192 kHz, kreves eksternt utstyr. Den sikreste løsningen er en høyoppløst DAC tilkoblet en PC eller Mac med USB, og videre tilkoblet et høykvalitets hi-fi-anlegg.
5 hendelser på “Nå kommer høyoppløst strømming”
Legg igjen en kommentar
Les videre med LB+
Juletilbud - 50% Rabatt!
50% På LB+ Total i 1 år! (Spar 925,-)
Prøv LB+Total i 1 måned
Tilgang til ALT innhold i 1 måned for kun 79,-
LB+ Total 12 mnd / 156,-
Tilgang til ALT innhold i 12 måneder
- Tilgang til mer enn 7500 produkttester!
- Store rabatter hos våre samarbeidspartnere i LB+ Fordelsklubb
- Ukentlige nyhetsbrev med siste nytt
- L&B TechCast – en podcast av L&B
- Deaktiver annonser
Chromecast 2 og 3 kan levere inntil 24/192 via hdmi dac eller reciever som støtter dette.
Meget godt og rimelig alternativ til streamere
AppleHomekit, er det f.eks. en AppleTV 4K?
Hei! Angående Homekit tenkte jeg på AirPlay 2, men etter å ha sjekket litt ser jeg det ikke støtter høyoppløst likevel. Beklager, jeg fjerner dette fra artikkelen.
Takk for veldig interessant oversikt. Kunne du også orientere om hvilke connections som overfører Flac/høyoppløst lyd herunder Spotify Connect, Apple AirPlay2 og Tidal Connect? I tillegg om f.eks Dragonfly eller andre hodetelefon forsterkere støtter tapsfri strømming fra Apple, Spotify og Tidal til alle typer hodetelefoner?
Meget opplysende og interessant artikkel! 👌🤘