Med jevne mellomrom presenterer to medarbeidere fra Lyd & Bilde-redaksjonen hver sin holdning til et aktuelt, kontroversielt eller bare viktig tema innenfor teknologi, forbrukerelektronikk, gadgets, IT, mobiltelefoni eller et annet relevant emne. Emnet defineres alltid i form av en bestemt påstand.
Les argumentene og bland deg gjerne inn i debatten. Bruk kommentarfeltet under artikkelen.
Påstand: Strømmetjenester som Spotify og Wimp har alt for dårlig lydkvalitet!
«Strømming låter ikke godt nok» – Geir Gråbein Nordby
Helt siden hi-fi-krigen startet med den første båndopptakeren på 1930-tallet, har lydkvaliteten på musikk bare gått oppover. Dette takket være stadig bedre opptaks- og avspillingsutstyr og kunnskapen rundt å bruke det. Da CD-en kom på 80-tallet tok kvaliteten to steg frem og ett tilbake, fordi lyden ble støyfri men dårlige digitale prosessorer gjorde at lyden ble klinisk og hermetisk. Men dette ble etter hvert fikset, og vi fikk enda bedre lyd!
Men så skjedde en ny revolusjon, med MP3-formatet. Et format utviklet på 1990-tallet for å kunne komprimere musikk ned til å ta en tiendedel av plassen, slik at det var praktisk å kunne laste opp og ned via internett. Internett var ikke raskt på den tiden, og lagringsplass var dyrt. Både hva internettservere og PC-harddisker gjaldt. Derfor var det rett og slett ikke praktisk å lagre i full oppløsning, uten kompresjon.
I dag er det ikke lenger slik. Lagringsplass koster ”ingenting”, og internett er raskt. Alle har bredbånd, som lett håndterer større musikkfiler. Vi har også fått mulighet til å komprimere musikken i tapsfrie formater som for eksempel Flac og Apple Lossless. Formater som komprimerer musikken til omtrent halvparten av plassen den tar i ukomprimert tilstand, direkte rippet fra CD. Men da altså uten å miste kvalitet i det hele tatt. Det gjør at man enda tryggere kan strømme musikken uten å være redd for at det skal hakke når bufferminnet tømmes under lyttingen.
Prisen på avspillingsutstyr har også blitt lavere. For ikke å snakke om at gode hodetelefoner nå selges som aldri før! Markedet flommer over av gode hodetelefoner, og det er knapt mulig å se folk som bruker sin iPod med de medfølgende, kjipe øreproppene. Gode hodetelefoner vil lett skille mellom MP3- og CD-kvalitet.
Likevel MP3 og andre komprimeringsformater dominerende på musikkmarkedet. Ikke bare når vi snakker strømming, for det er nært sagt umulig å få kjøpt musikk i full oppløsning via nettbutikkene. Platekompaniet og Wimp selger musikk til nedlasting i 256 kbps MP3. Det samme gjør Amazon.com, mens Spotify lar deg laste ned i 320 kbps MP3. Prøv å finn favorittmusikken din ukomprimert – det er ikke mulig! Da må du i stedet traske ned til platebutikken (som det knapt finnes noen igjen av), kjøpe CD-en og rippe den inn på harddisken.
I dag strømmer tjenester som Spotify og Wimp i henholdsvis 320 kbps Ogg.Vorbis og 256 kbps AAC. Maksimum av hva som er mulig med de respektive formatene. Jeg skal ikke påstå at det låter dårlig, men at det er mulig å høre forskjell mellom disse og for eksempel den franske tjenesten Qobuz sin Flac-strømming, det er helt sikkert!
Folk som uansett ikke hører forskjell eller ikke er interessert i lyd med høyere oppløsning, kan selv velge lavere oppløsning med strømmingtjenesten de bruker, med fordel av mer stabil avspilling dersom internettilkoblingen er begrenset. Det er for eksempel ingen vits i å prøve å strømme Flac-filer via 3G-nettverket med mobilen! Men la oss som bryr oss få muligheten til å velge best mulig lyd, med høyest mulig oppløsning! Er det så forbanna vanskelig?
«Strømming låter helt klart godt nok» – Peter Gotschalk
Hvis Geir fikk sin vilje, så er det ikke godt å vite hvor mye det ville koste å abonnere på tjenester som Spotify, Wimp eller Music Unlimited. Mer enn jeg ville hatt lyst til å betale i hvert fall. For det første er lagringsplass jo ikke gratis, som Geir ellers hevder. Hvis man har en musikkatalog på 10 millioner sanger eller der omkring, som man for øvrig skal kunne strømme samtidig til titusenvis av mennesker, så forestiller jeg meg, at det gjør en forskjell, hvor mye plass filene opptar. Tilbyderne måtte i så tatt i bruk vesentlig mer lagringsplass og mye, mye større båndbredde og datatrafikk inn i kampen! Og er forbrukerne klare for å betale det dobbelte eller det tredobbelte hver måned for deres strømmetjeneste? Jeg tviler.
Det økte behovet for datamengde vil dessuten også ramme brukeren, som meget raskt kan komme til å bruke opp sine månedlige 1, 5 eller 10 GB data, hvis han eller hun hører musikk på farten et par timer om dagen via en strømmingstjeneste. Nå vet Geir det også godt, for han foreslår at man skal kunne velge kvalitet på strømmen, så man likevel får det komprimerte formatet om man er på en 3G- eller 4G-forbindelse, men hva er poenget, spør jeg bare?
Hvis jeg er så interessert i god lyd, har jeg ikke da også lyst til og behov for å eie min musikk? La meg gi det inn med teskje: Å strømme i Apple Lossless eller Flac krever vesentlig mer båndbredde, så det er kun praktisk mulig på steder hvor man har en skikkelig Wi-Fi-forbindelse. Altså i et typisk hjem. Men hvis jeg hører musikk hjemme, må det da absolutt være via strømming? Apple tilbyr for eksempel nå musikk i en ny avdeling på iTunes, som de kaller ”Mastered for iTunes”.
Apple har laget nye retningslinjer for plateselskapene som skal lage en master av musikken (setter miksen sammen fra innspilling i studioet til et valgt lydformat, CD, MP3 AAC osv.), på en sånn måte at lydfilene som Apple bruker i iTunes Store, blir av høyere kvalitet. Og her snakker vi faktisk om høy kvalitet. Nemlig 24 bit/96 kHz sampling av musikken, som – i teorien i hvert fall – gir mange ganger oppløsningen og båndbredden fra CD-formatets 16 bit/44,1 kHz sampling.
Hvis jeg har investert mange, mange penger i forsterker, kabler og høyttalere hjemme, eller for den saks skyld i de helt riktige hodetelefonene, foretrekker jeg altså å kjøpe min egen musikk i stedet for å være avhengig av en strømmetjeneste, som den dag i morgen kan være stengt eller plutselig ikke lenger ha akkurat min yndlingsmusikk i katalogen.
Så er det også den lille detaljen, at det stort sett kun er elskere av jazz og klassisk musikk, som reelt får noe utbytte av de ukomprimerte formatene, hvor de enkelte instrumenter og stemmer er tydeligere og skal ha mer plass. Det aller meste av moderne musikk – rock, pop, hiphop – er mikset og produsert på en måte som ikke nødvendigvis har utbytte av det ukomprimerte formatet. Ikke minst fordi denne musikkens lydbilde i seg selv er mer et helhetsinntrykk enn summen av de enkelte delene, men også fordi denne musikken rett og slett produseres mer komprimert.
Ta det helt med ro, Spotify, Wimp og Music Unlimited, dere mister ikke meg som kunde med det første!
