En klassiker på alle måter. Dels fordi den leverte en lydkvalitet som var nær sensasjonell for sin tid. Dels fordi den skapte historie, og et navn for den lille høyttalerbedriften i Tøyengata i Oslo.
Den lille 25 watts forsterkeren lanserte for alvor en av de mest kjente norske forsterkerprodusentene. Audio Critic i USA testet The 2 channel Audio Power Amplifier i 1977, og sa: – Audio freaks – Eat your hearts out: This is the worlds best sounding amplifier, and you can’t buy one in this country.
Forsterkeren var Per Abrahamsen og Electrocompaniets første hi-fi-forsterker. Fødselshjelpere var Svein Erik Børja som jobbet i NRK, og hadde et trent øre for lyd, og Terje Sandstrøm. Men ingen ting hadde hendt uten Dr. Matti Otala og Jan Lohstrogs originale forsterkerkretsløp fra 1973. Otala, som også har vært toneangivende blant andre for Harman/Kardons Citation XX-serie, som tok for seg problemet med TIM-forvregning i forsterkere (transient intermodulation distortion). En styggedom som skapte blant annet fasefeil og andre uhumsketer som var ødeleggende for lydkvaliteten.
Den lille forsterkeren som først så dagens lys som en prototype i 1974, gikk gjennom flere revisjoner før den endelige versjonen fant veien til butikkene. En av de tidlige eksemplarene presterte å ryke under belastning, mens den ble demonstert for interesserte i USA. Jakten på feilkilden førte til en revisjon av komponenter i forsterkeren, filtre ble endret og til slutt fikk den montert utgangstransistorer av høyere kvalitet. Med økt strøm på transistorene fra Philips, bedre båndbredde (100 KHz), og redusert forvregning, ble forsterkeren ikke bare pålitelig. Den lød bedre. Forsterkerens interne feedback ble økt til 30 dB, noe som i følge utviklerne førte til en dramatisk forbedring av lydkvaliteten.
Slik ble en norsk legende født, og resten er som man sier, historie.
Jeg hadde en. Til slutt tok varmen livet av kretskortene. Dypt savnet, hvil i fred 😢