TEST: Cambridge Audio L/R X

Jeg sitter i min egen hjemmekino og sammenligner. På den ene siden mine innbygde MK Sound-høyttalere og -subwoofere, drevet av noen gampesvære Hegel effektforsterkere og finstilt med Dirac Live ART. På den andre siden to kompakte høyttalere fra Cambridge du nesten kan gjemme i en bokhylle. Så skjer det noe jeg ikke var forberedt på: i mellomtoneområdet er det Cambridge som vinner.

Prislappen gjør det ekstra pussig. MK-høyttalerne mine koster nesten det dobbelte av Cambridgene, og da kommer forsterkerkraften i tillegg. Likevel er det Cambridge-høyttalerne som løfter stemmene tydeligst ut i rommet.

L/R X er toppmodellen i Cambridge Audios nye serie aktive høyttalere. X-en står for extra large. Under den sitter M-en og lille S, en ren Bluetooth-høyttaler for skrivebordet. Felles for dem er tanken om et komplett anlegg innebygd i to høyttalere: forsterker, strømming, platespillertrinn og lyd fra TV-en. Ordtaket “just add speakers” gjelder ikke her. Her trengs nemlig ingenting.

Et helt anlegg i to høyttalere

Diskanten er Cambridges egen Torus, en 28 mm aluminiumdome i en bølgeleder med fasering. Denne skal spre lyden bredt og gi et høyt, luftig lydbilde. Under den jobber to fem-tommers basselementer; ett i front og ett i bunn, sammen med to seks-tommers passive slavebasser på sidene. Samlet oppgitt effekt er 800 watt i klasse D, fordelt på 400 watt per høyttaler. Det er riktignok peak-watt, men på baksiden kan man lese at hver høyttaler trekker 300 watt fra strømnettet. Det sammen med en oppgitt nedre frekvensgrense på 35 Hz (dypt for en kompakthøyttaler) gir grunn til forventning.

Snur du den venstre høyttaleren, finner du alt du trenger: HDMI eARC for TV, subwooferutgang, optisk inngang, RCA-inngang (ingen mini-jack her, nei) og et platespillertrinn for MM-pickup. USB-A leser musikkfiler fra en harddisk, mens USB-C forvandler lydanlegget til lydkort for mobil eller PC. Ethernet sitter der også, for dem som vil ha kablet nett. På baksiden trekker et kjølepanel i aluminium varmen ut av forsterkeren. Baksiden blir litt lun, men aldri urovekkende varm.

Men hvor er venstre og høyre?

Jeg beit fort merke i at det ikke står noe på høyttalerne om hvilken som er venstre og høyre. Manualen fulgte ikke med i demoesken, og jeg fant den ikke som PDF på nettsidene heller. Da er det godt at Tidal har testlyder, som kunne konstatere at masterhøyttaleren, altså den med alle inngangene, er venstre. Min erfaring er at nettopp venstre kanal ofte er den dominerende, så jeg tar alltid utgangspunkt i den når ingenting annet er merket.

Verre er det at jeg ikke finner noen måte å bytte om på kanalene i appen. Sitter HDMI-utgangen på høyre side av TV-en, og du har en kort kabel, må den venstre høyttaleren likevel stå til venstre. Man får ikke speilvendt kanalene, og jeg sjekket på nytt etter en fastvareoppdatering. Antakelig en liten forglemmelse, som noen bør minne produsenten om.

Oppdatering 13. juli 2026: Den norske Importøren Mono A/S melder om at Cambridge Audio nå har sluppet en oppdatering som gjør det mulig å definere i appen hvilken av høyttalerne som er venstre og høyre. Ergo skal problemet være løst.

Appstyring med blandet følelse

StreamMagic-appen har alt du trenger: sjubånds EQ, ferdige lydprofiler, romtilpasning og justering av subwoofer-frekvens. Første stopp er DynamEQ, en loudness-funksjon som drar opp bassen når du spiller lavt. Den gjør musikken fyldigere, men på kontrabass og bassgitar låter den litt kunstig i mine ører. Jeg skrur den av. Til flat popmusikk på lavt nivå vil nok mange like den på.

Romtilpasningen har ingen automatisk måling. Du taster inn hvor langt rommet er, hvor nær veggen høyttalerne står, og hvor hard overflaten er. Så justerer den litt EQ i bass og diskant. Nyttig som hjelpemiddel, men den kan også dra bassen for mye ned og gjøre lyden flat og slank. I mitt rom likte jeg lyden best med romtilpasning av.

Høyttaleren, eller rettere sagt lydanlegget, støtter Connect-varianten av både Tidal, Qobuz og Spotify, så musikken kan spilles direkte fra appene du er vant med. Men: jeg la merke til at volumkontrollen med Tidal Connect ble litt luggete. Stegene er grove og litt trege, så trykker du noen ganger for mye, fortsetter den oppover en stund etter du har sluttet å trykke. Plutselig står anlegget «på full guffe» og skriker. Går jeg inn i Cambridge-appen mens Tidal Connect spiller, og så ut igjen, hender det lyden smeller til i en brøkdel av et sekund før den går tilbake til normalt. Her snakker to stykker programvare sammen om hvem som skal styre volumet, og av og til snubler de i hverandre.

Fjernkontrollen bruker Bluetooth og har egne knapper for kilde og lydmodus. Stort sett låter det best i Normal-modus i mine ører, men tammere musikkutgivelser kan nok ha fordelen av den ekstra bassen og diskanten du får i Game-modus.

Mellomtonen stjeler showet

Tilbake til det som gjorde inntrykk på meg. Mellomtonen er rett og slett nydelig. Stemmer får kropp og nærvær, og kommer forbausende tydelig ut i rommet. Kobler du L/R X til TV-en via HDMI eARC, hører du det straks: kommer du fra en lydplanke som Sonos Arc, er dette dobbelt så bra, særlig på dialog. I toppen er det også mer oppløsning enn jeg får fra mine egne innbygde høyttalere. Den har ikke helt den samme punktkilde-presisjonen som KEF LS50 Wireless II, men lyden er så problemfri og fin at jeg knapt bryr meg.

Dyp bass mangler bare litt fysikk

Bassen låter tonalt sett veldig bra. Det er også god dynamikk her til kompakthøyttalere å være. Men målene setter en grense. Sammenlignet med mitt eget oppsett, med innbygde sub-er og romkorreksjon, er Cambridge-bassen mindre fysisk til stede. Den er ikke treg, og tonene sitter der. DSP-en hjelper den også nedover i frekvens. Men energien og trøkket i kroppen er det andre høyttalere som er bedre på. Til gjengjeld holder den seg kontrollert, og den ramler aldri sammen når du skrur opp.

Penest i svart

Jeg fikk én hvit og én svart høyttaler til test, noe som neppe er dagligdags. Uansett falt jeg mest for den svarte. Diskantens bølgeleder og bassen i front er mørke, og da ser det ryddigere ut enn svarte elementer plantet på en hvit frontplate. Ren smakssak, selvsagt. De passive slavebassene på sidene har en plastplate i samme lakk som resten av kabinettet, og her har Cambridge truffet blink. Å legge samme lakk på to ulike materialer går ofte galt. Ikke her. Vil du sette stemningen, har begge justerbar LED-belysning under, og serien kommer i seks farger.

En digresjon for studiobruk: du kan la høyttalerne vente to timer før de går i dvale, men ikke stå våkne permanent. Det er en begrensning om du vil bruke dem som monitorer.

Slik står den seg mot KEF og Dynaudio

Erkerivalen heter KEF LS50 Wireless II, og jeg vil påstå valget her blir smak og behag. KEF-en er mer kontant og har den presise punktkilde-lyden, mens Cambridge svarer med en finere mellomtone. L/R X ligger et hakk under KEF-modellen i veiledende pris, og med tilsvarende funksjoner. Faktisk litt mer, fordi KEF-høyttalerne mangler platespillerinngang.

Vil du ha en passiv høyttaler i samme størrelse, er Dynaudio Evoke 20 noe jeg vil anbefale å låne ørene til. Den har en nesten magisk tonekvalitet, en fabelaktig overgang fra mellomtone til diskant og en varm, stor bass. Men da må du ut med forsterker i tillegg, gjerne en Bluesound PowerNode eller Hegel H95. Cambridge L/R X vinner ved at alt du trenger sitter i høyttaleren.

*Oppdatering 11. juli 2026*

Etter at denne testen ble publisert, har jeg fått bekreftet fra Cambridge Audio at mulighet for å definere venstre og høyre kanal kommer i den oppdaterte StreamMagic-appen, og jeg har nå fått tilgang til betaversjonen. Jeg har derimot ikke rukket å teste funksjonen selv ennå, og kommer tilbake med en oppdatering av testen når jeg har gjort det.

Konklusjon

Cambridge L/R X er en herlig enkel høyttaler å leve med, et helt anlegg du bare mater med musikk. Lyden er balansert og problemfri, og mellomtonen er blant det fineste jeg har hørt til pengene. Går du fra en lydplanke, er forbedringen stor. Det jeg trekker for, er mest praktisk: ingen merking av venstre og høyre, ingen speilvending av kanalene i appen, og en volumkontroll som gjerne stikker avgårde via Tidal Connect og Spotify Connect. Den siste fysiske basstyngden mangler også, om du er vant til store høyttalere med egne sub-er. Men lyden bærer musikken på gullstol, og du får forsterker, strømming, platespillertrinn og HDMI i samme eske. Som et rimeligere alternativ til KEF LS50 Wireless II er dette midt i blinken.