TEST: Ooni Volt 2

Elektriske pizzaovner har et problem som sjelden nevnes i brosjyren: Når de først har landet på kjøkkenbenken, blir de stående. Ovnen må holde på de 400–450 gradene en napolitansk pizza krever, og det forutsetter isolasjon og masse stål. Resultatet er som regel en kolossal enhet som permanent tar opp en stor del av benkeplassen.

Alternativet er ikke mye bedre. Flertallet av pizzaovner fyres med gass, for eksempel Witt Etna Rotante Control 13″, og hører derfor hjemme utendørs. Der blir pizzaovnen et matlagingsalter i hagen eller på terrassen, som bare er tilgjengelig når vær og årstid tillater det. Pizza en regnvåt tirsdag i november krever både vinterjakke og en viss porsjon stahet.

Du kan lese mer om de ulike typene i vår store guide til pizzaovner.

Ooni Volt 2 prøver å unngå begge deler. Ifølge produsenten er den kompakt nok til å settes inn i et vanlig kjøkkenskap når pizzakvelden er over. Med 26,3 centimeter i høyden er den også ganske lav til å være en pizzaovn.

Og den kan faktisk få plass i kjøkkenskapet – hvis du kaster raclettegrillen som allerede tar plassen. Men det krever besluttsomhet å manøvrere de 17,6 kiloene Ooni Volt 2 veier på plass.

Av hensyn til både ryggen og hyllens bæreevne hører Volt 2 hjemme i et underskap.

En ovn ved navn Ovn

Navnet er for øvrig ikke funnet på av et reklamebyrå. Selskapet het opprinnelig Uuni, som er finsk for ovn. Stavemåten er siden gjort mer internasjonal, men det er vanskelig å komme utenom: Volt 2 er en ovn som heter Ovn.

Skåner kursen og strømregningen

Volt 2 nøyer seg med 1 600 watt. Det er mindre enn de fleste vannkokere og et godt stykke under de 2 420 watt Witt eGnite Control 13″ trakk fra stikkontakten da vi testet den. I praksis betyr det at ovnen kan dele kurs med resten av kjøkkenet, uten at noen må ned i kjelleren og bytte sikringer midt i middagen. Men vent likevel med å servere espressoen til pizzabakingen er ferdig, og ovnen har skiftet til nedkjølingsprogrammet.

Til tross for det lavere strømforbruket lover Ooni opptil 450 grader, og at ovnen er klar til baking på 12 minutter. Med så lite effekt får man ikke til slikt med rå kraft. Varmen må bli i ovnen – og brukes med omtanke.

Det siste har Ooni gitt et navn som fortjener å sies med dyp trailerstemme: Pizza Intelligence. Bak det imponerende navnet skjuler det seg et adaptivt styringssystem, der temperatursensorer hele tiden justerer varmeelementene over og under steinen. Er man litt ondskapsfull, kan man kalle det en termostat med flere følere og bedre manerer. Men det er nettopp det en ovn med begrenset effekt trenger.

Ooni opplyser for øvrig ikke hvor varm ovnen er når oppvarmingstiden på 12 minutter er gått. I praksis når den omtrent 320 graders pan pizza-temperatur på 12 minutter, mens det i vår test gikk 20 minutter fra kald ovn til full napolitansk vulkanvarme. Det er helt akseptabelt, men ikke hell tomatsausen på pizzabunnen før ovnen er klar; bruk heller ventetiden på salaten.

Langsom, men aldri andpusten

Med så (relativt) beskjeden effekt skulle man tro Volt 2 måtte ta en pause mellom pizzaene. Hver gang en kald deigklump lander på steinen, suger den varme ut av den. Jo mindre effekt ovnen har, desto lengre burde det ta før den er klar igjen.

Men i praksis er det ikke noe problem. I tiden det tar å gjøre neste pizza klar, er ovnen tilbake på full temperatur. Ingen ventetid og ingen kø ved spaden.

Der de 1 600 watt derimot merkes, er i selve stekingen. Neapolitan-programmet har en Boost-funksjon som gir det øverste varmeelementet ekstra kraft, slik at toppen av pizzaen kan henge med bunnen. Ifølge Ooni gir det en napolitansk pizza på 90 sekunder. Det går ikke helt like fort som i den kraftigere eGnite.

Men det er fortsatt rikelig med varme til det som teller: Kanten får de ettertraktede leopardflekkene, og den tynne napolitanske bunnen blir akkurat så sprø at et pizzastykke ikke henger slapt ned når du holder det i hånden.

Hånden i vulkanen

Åpningen er bare 9,1 centimeter høy. Det krever presisjon å få pizzaen inn på steinen uten å etterlate en del av kanten på karmen – og ikke minst å få den ut igjen. Pizzaspaden er ikke tilbehør, men en nødvendighet. Og Ooni understreker at man alltid skal bruke beskyttelseshansker når man stikker hånden inn i ovnsrommet.

Likevel er det ikke fullt så intimiderende som det høres ut. Mange pizzaovner gir følelsen av å stikke hånden inn i en vulkan. Det gjør ikke Volt 2 i samme grad. Om det skyldes ovnen, eller at denne skribenten med tiden har blitt mer fortrolig med pizzaspaden, skal være usagt. Kanskje henger det også sammen med tempoet: Når stekingen går litt saktere, er det også litt lengre fra leopardperfekt til pantersvart.

Steinen er kvadratisk og måler 33 x 33 centimeter, så en pizza på 30 centimeter har litt luft til sidene. Den står stille, og på papiret betyr det at du selv må snu pizzaen underveis for å få jevn steking. I praksis var det ingen problemer med ujevn steking. Kanskje er det likevel noe i den intelligensen …

Ovnsdøren har en rute med tre lag herdet glass som går fra kant til kant, så du kan følge stekingen hele veien. Man ser altså veldig tydelig når det går galt.

Fra 450 grader til 20 grader

Pizza Intelligence kommer med tre pizzaprogrammer: Neapolitan, Thin & Crispy (den tynne, brettbare New York-typen) og Pan Pizza til de tykke platepizzaene fra Detroit og Sicilia. I tillegg får du to plasser til dine egne favorittinnstillinger, samt en justering av hvor mye varmen skal samles mot toppen hvis du vil ha ost og kanter ekstra sprø.

Volt 2 har også en vanlig ovnsfunksjon og en grillfunksjon. Den kan altså brukes til fisk, grønnsaker eller et brett småkaker en helt vanlig hverdag. Og så er det deigheving.

At en ovn som kan nå 450 grader også har et program helt ned til 20, høres umiddelbart ut som en spøk. Det er jo romtemperatur. Men en oktoberkveld i et norsk rekkehus er romtemperatur ikke alltid en selvfølge, og en deig hever best et lunt sted der den får være i fred.

Det praktiske

Volt 2 tar 44 x 55 centimeter av benkeplaten. Den må bare brukes innendørs, og det har Ooni tatt høyde for. Røyk og fett fanges opp av et filter som kan tas ut og vaskes i oppvaskmaskinen. Det høres ut som en liten detalj, men den avgjør om kjøkkenet neste morgen lukter pizzeria eller branntilløp. Filteret hjelper – men du må fortsatt åpne døren for å få pizzaen ut.

Har ovnen stått urørt i to timer, går den selv i standby og trekker da 0,7 watt.

Konklusjon

Ooni Volt 2 tar et oppgjør med det største praktiske problemet ved elektriske pizzaovner: at de krever sin egen faste parkeringsplass på kjøkkenbenken. Ovnen er lav, klarer seg med 1 600 watt og kan mye mer enn pizza. Og en av de klare styrkene er nettopp at den kan stues bort i et underskap de dagene noe annet enn pizza står på menyen.

Den postkassestore åpningen krever fortsatt en stø hånd med spaden, og oppvarmingen tar litt lengre tid enn Ooni lover. Til gjengjeld leverer ovnen det den er kjøpt for: sprø bunner og leopardflekker på kanten, jevnt stekt, selv om steinen står stille. Og Volt 2 er mindre intimiderende å bake i enn 450 grader skulle tilsi.

Vil du ha den fulle, fryktinngytende pizzeriaopplevelsen, må du ha en vedfyrt ovn i hagen. Volt 2 er det praktisk gjennomførbare alternativet som kan stå på kjøkkenet. Og resultatet er overbevisende nok til å utkonkurrere den lunkne, fuktige pizzaen Wolt-budet kommer med.