TEST: Ooni Volt 12

Ooni Volt 12 ligner på overflaten en praktisk helårspizzaovn du kan bruke både ute og inne. I virkeligheten er den et temperamentsfullt verktøy på toppnivå, som er vanskelig å leve med hvis man ikke er pizzafanatiker. Men hvis du er det, er den verdt hvert eneste øre.

Volt 12 er den første elektriske pizzaovnen fra Ooni, som i flere år har fått stor internasjonal suksess med sine gass-, kull- og trefyrte utendørs pizzaovner. Volt 12 er designet til å bli brukt både ute og inne, selv om den helst ikke bør stå ute hele vinteren. Prisen er dobbelt så høy som en lignende utendørsovn fra Ooni, og så må du selv tenke deg til de sjarmerende flammene.

Men hvis du forestiller deg en glorifisert pizzasten, må du tro om igjen. Det er som å sammenligne en gokart med en racerbil.

Kvaliteten er på topp

Ooni Volt 12 oser av kvalitet. Konstruksjonen er stor og kan ikke gjemmes vekk, og den forveksles ikke med en liten kombiovn.

Ovnen betjenes ved hjelp av tre dreiehjul som klikker behagelig. Det første hjulet er en timer som legger til 30 sekunder per klikk, og piper når tiden har gått. Hjulet i midten velger temperaturen, og det siste hjulet styrer varmens fordeling mellom varmeelementene på toppen og i bunnen av ovnen. Det er rett og slett på den riktige måten. Det er ingen app eller forstyrrende elementer. Inne i ovnen finner du Oonis 33,7 cm store bakesten, som er opplyst av en rødlig lampe som kaster et nesten guddommelig lys over kveldsmaten din.

Når det kommer til muskler, lover Ooni at pizzaovnen på 20 minutter kommer helt opp til 450 grader, og at en pizza kan lages på 90 sekunder. Selv om det teknisk sett er 50 grader kaldere og ca. 30 sekunder langsommere enn deres trefyrte ovner, vil jeg beskrive den prestasjonen som mer enn tilstrekkelig.

Det burde være umulig!

En av de fundamentale lovene i matlagingen er at maten din ikke blir bedre enn de ingrediensene den er laget av. Men Volt 12 bryr seg ikke om lover. Den forvandler gledelig dine elendige rester av skinkepålegg, bokstomater og kjøpedeig til et festfyrverkeri av smak.

Da den ble testet med hjemmelaget deig og kvalitetsingredienser, var resultatet naturligvis langt bedre, men det var sjokkerende å oppleve hvor god kvalitet Volt 12 leverer når man gir den de vanskeligste vilkårene.

Å ha en 450 grader varm ovn er en gamechanger, og kan ikke sammenlignes med noe annet. Maten reagerer helt annerledes enn ved lavere temperaturer. Alt er søtere, sprøere og friskere. Ikke noe får lov til å være sjuskete eller utkokt inne i Volt 12! Det er vanskelig å gå tilbake til den klassiske pizzastenen i ovnen når man først har opplevd Volt 12.

Det justerbare varmeelement på toppen er spesielt brukbart når det kommer til hvit pizza. I mitt tilfelle med mascarpone, poteter, røkt salt og estragon. Potetene må ha lengre tid enn deigen for ikke å bli for lite bakte, noe som er et problem når man lager hvit pizza. Med en baketid på bare 120 sekunder fryktet jeg å sette tennene i harde, rå poteter. For å unngå det skrudde jeg  toppvarmen helt opp. Det resulterte i en av mitt livs beste pizzaer, og ikke minst kremede, ferdigbakte poteter med sprø kant. Noe jeg ikke tidligere har mestret hjemme.

En elektrisk ovn gjør det enklere å eksperimentere med temperaturen enn en trefyrt ovn. Selv om man mangler ildens sjarme, føles ikke Ooni Volt 12 som et kompromiss, men nærmere et mer presist verktøy. Det betyr ikke at maskinen er enkel å bruke fra starten, men mer at det er lett å endre og forbedre sin egen teknikk.

 

Respekter varmen!

Bare fordi pizzaovnen kan bli 450 grader og lage pizza på 90 sekunder, betyr det nemlig ikke at du kan. Jeg kunne i hvert fall ikke det til å begynne med. Mine første pizzaer ble helt forkullede på mindre enn ett minutt, noe som vitner om råstyrken i Ooni Volt 12. Man er nødt til å prøve seg frem så ingrediensene får den tiden de skal ha, uten at bunnen blir svidd. Til calzoner anbefaler jeg 350 grader og 180 sekunder.

Vær spesielt oppmerksom på at ovnenes temperatur ikke alltid er den samme som selve stenens temperatur. Ofte blir den første pizzaen deilig, men den neste helt svidd og uspiselig.

Utfordringen er at stenen forsetter med å varme opp mens du spiser den første pizzaen. Selv om ovnen når 450 grader på 20 minutter, gjør ikke stenen det. Men det gjør den hvis du lar den stå på fullt bluss. Man er nødt til å teste forskjellige temperaturer og oppvarmningstider for å få ensartede og forutsigbare resultater. Da unngår du svidd pizza.

Rengjøringen er til gjengjeld enkel. Det er ikke noe som heter fastbrent saus i en 450 grader varm ovn. Det heter aske, og kan enkelt fjernes med en liten børste.

Vanskelig innendørs

Et av de beste argumentene for å kjøpe Volt 12 er at den kan brukes både ute og inne. Men dens hybride natur er også den største ulempen. Først og fremst er den stor og har en spesiell form. Den er pen på sin egen måte, men det er vanskelig å forestille seg et kjøkken hvor det er en naturlig plass til den. Den blir også ganske varm på toppen, så jeg ville ikke følt meg trygg med å bygge den inn i et skap.

Finner du plass på kjøkkenet, må du leve med at det en gang iblant tar fyr inne i den! Det er ikke farlig (tror jeg), men litt angstprovoserende. Dessuten er den glad i å teste brannalarmen, noe som er slitsomt i lengden.

Vanskelig utendørs

Utendørs kan ikke Volt 12 hamle opp med de billigere og mer sjarmerende utendørsovnene. Først og fremst veier den 17,8 kilo. Den kan fint tåle norsk sommervær, og fås med en beskyttende hette, men hvis du regner med å flytte den ut hver gang solen skinner, blir du raskt sliten i armene.

Den neste utfordringen er ledningen. Den er altfor kort (under halvannen meter), spesielt utendørs, hvor det er langt mellom stikkontaktene. Så husk en lang skjøteledning.

Var jeg pizzanerd nok til å betale for Volt 12, ville jeg også kjøpt en dedikert utendørs pizzaovn til et par tusen kroner, så jeg kunne nyte flammene, stemningen og den lett brente smaken. For mitt vedkommende er det den beste grunnen til å lage pizza utendørs.

Konklusjon

Ooni Volt 12 overbeviser deg raskt om hvor mye bedre den er enn de klassiske pizzastenene. Det er en kompromissløs pizzaopplevelse som både utfordrer deg som kokk og gir deg mat på et nivå som fort overgår byens beste pizzeria. Den er pen på sin egen måte, og laget av gode materialer. Ulempene med en ovn som både kan brukes ute og inne, er at den ikke er perfekt til noen av delene. Utendørs er den altfor dyr og ikke så flott som en treovn, og innendørs tar den for mye plass og mangler utlufting. Som pizzaovn er den verdt hvert eneste øre, men du må leve med vanskelighetene som følger med.