Lydmessig låter den Rock ’n Roll. Den får deg til å ville øke volumet, og det kan være at man også tramper takten til musikken. Lyden er kul og engasjerende, men det kan lett bli for mye av det gode. Man kan bli litt trøtt i ørene etter en time. Men da er det med høyt volum, og lyden oppleves ikke som påtrengende eller med noen direkte forvrengning. Det er få hodetelefoner i denne prisklassen som kan levere dette.

Min medlytter liker at det er en hel del bass og at diskanten føles litt avrullet, og det kan også være en fordel når man bruker den på Spotify og lignende.

T-JAYS med Dirac
Her kommer det en ro, en stillhet i musikken. Detaljer som man ikke hadde hørt før kommer frem, og man trenger ikke å ha musikken så høyt lenger for å høre – alt er der allerede.

Til å begynne med syntes medlytteren at det låt ”kjedeligere” enn før. Men så oppdaget han at han ikke ble trøtt selv etter fire timer – nå spilte han på halve volumet sammenlignet med tidligere. Og likevel oppleves det om mulig, enda mer engasjerende, og trommer, cymbaler, stemmer – alt låter naturlig. Det Dirac gjør for t-JAYS Four er å gi deg en helt annen lydopplevelse. Hodetelefonen er fra begynnelsen blant de beste i klassen, men med Dirac kan den sammenlignes med hodetelefoner til minst den doble prisen. t-JAYS Four er så allround som den kan bli. Tekno, metall, klassisk – den leverer alt med glede. For noen kan den iblant oppleves litt brummete og påtrengende, og det er lett at man fokuserer på basstung musikk, da det er der den trives aller best. Men her kommer Dirac-appen inn og kombinasjonen gir deg en hodetelefon som er vanskelig å finne noen feil ved.

Også i denne testen: