TEST: Philips Airfryer 5000 Series med damp 7,2 l

Glassvindu, damptilberedning og selvrens. Det finnes nærmest ingen funksjoner den nye Philips 5000 Airfryer ikke har.

Airfryere har kommet langt, og i det stadig mer intense våpenkappløpet er de i ferd med å utvikle seg til rene ovner med mange av de moderne funksjonene som følger med de dyreste av sitt slag.

Philips 5000 er uten tvil en maskin som ikke ønsker å fremstå som et kompromiss eller «bare» en billigere og mer praktisk liten ovn. Den er til og med ganske pen å se på.

Damptilberedning er fortsatt en luksusfunksjon på vanlige ovner. Den kan brukes til å dampe grønnsaker eller som en mer skånsom oppvarmingsmetode til kjøtt når den kombineres med vanlig varmluft, slik at laksen ikke blir tørr. Funksjonen er også populær til baking, der luftfuktigheten kan spille en stor rolle for resultatet, hvis man liker å nerde med brød.

Gjør seg selv ren

Philips 5000 er, som de fleste konkurrentene, veldig enkel å bruke. Berøringsknappene på toppen gir tilgang til et vell av programmer, blant annet tining og hold varm. Alternativt kan man velge temperatur og tid manuelt, hvis man foretrekker det.

Makstemperaturen er likevel begrenset til 200 grader, noe som etter min mening virker lavt for en maskin som primært skal gjøre maten sprø.

I Philips 5000 kan man bruke damp, vanlig airfry eller en kombinasjon av de to i det såkalte SteamFry-programmet. Her tilføres det løpende vann fra en liten beholder på siden av maskinen, mens varmluftsovnen jobber.

Et interessant tillegg i Philips 5000 er renseprogrammet, som bruker dampfunksjonen til å løsne fastbrente matrester. Kort fortalt pumpes det varm damp inn i kurven i cirka 20 minutter, før man tømmer beholderen og vasker den av med såpe.

Det er en virkelig god funksjon. Har man spesielt brente, fastklistrede rester, er det både raskere og mer effektivt enn å legge kurven i bløt. Helt unna manuell rengjøring med såpevann kommer man likevel ikke.

En moderne ovn

Når det gjelder matlaging, er Philips 5000 en strålende ovn. Men ikke alltid en strålende airfryer.

Den store kapasiteten på 7,2 liter, det opplyste vinduet og det gjennomførte designet får deg raskt til å glemme at du står med en airfryer og ikke en moderne ovn.

Den varmer jevnt, men selv på makstemperatur og med ekstra lang tilberedningstid blir verken poteter, panert kjøtt eller grønnsaker så sprø som jeg vil ha dem. Faktisk blir maten tørr lenge før den blir ordentlig sprø. Jeg kunne godt ønsket meg ytterligere 20–30 grader oppå de 200.

Trenger man damp?

Dampfunksjonen fungerer i seg selv akkurat som forventet. Grønnsaker – og livet mitt – har typisk godt av dampfunksjonen, som jo ikke krever olje. For meg er damp likevel først og fremst noe jeg bruker til tilbehør, og sjelden en måte å lage hele måltidet på. Derfor hadde en ekstra skuff, slik at man kunne dampe grønnsaker i den ene og grille kjøtt i den andre, vært praktisk.

Den store jokeren er Philips’ nevnte SteamFry-funksjon, som kombinerer damp og varmluft. I teorien er det en god idé, men i praksis hadde jeg vanskelig for å se eller smake forskjellen i direkte sammenligninger. Verken laks eller bakverk som croissanter ble merkbart saftigere av dampen.

Er man bare litt hjemmevant på kjøkkenet, er det uansett ikke vanskelig å tilberede verken laks, dumplings eller croissanter i en airfryer uten å tørke dem ut.

Jeg fant rett og slett ikke et eneste tilfelle der SteamFry-teknologien gjorde en positiv forskjell sammenlignet med vanlig airfry.

Konklusjon

Philips 5000 føles mer som en luksuriøs miniovn enn en klassisk airfryer. Den byr på massevis av funksjoner, et flott design og en jevn, effektiv tilberedning.

Dessverre er det store kompromisset at maten ikke blir helt så sprø som man kunne håpe. 200 grader er rett og slett for lav makstemperatur. Og nettopp rask og ekstra sprø tilberedning er jo det man forventer av en airfryer.

Dampfunksjonen er en reell styrke, men SteamFry-funksjonen virker mer som en markedsføringsidé enn som en egentlig genistrek.