TEST: Crustello

Crustello ble lansert i Norden i mai 2026, og bak produktet står selskapet RaceBox, som er spesialisert på presisjons-GPS-utstyr for racerbiler, og nå altså har tilpasset sin sensorteknologi fra biler og rundetider til kjøkkenet og surdeigsbaking.

Crustello tilbyr to forskjellige pakker. Starter Kit består av sensor pluss en 1,2 liters bolle, som har målene 13 x 14 x 18 cm (BxDxH), som er beregnet for surdeigsstarter (å lage en surdeig fra bunnen av med hjelp av mel og vann) samt å bake for eksempel et brød surdeigsbrød. Proofing Kit består av sensor pluss en 3,8 liters bolle, med målene 23 x 24 x 14 cm (BxDxH), som fungerer fint for å bake for eksempel tre brød på en og samme gang.

Prisen er den samme for Starter Kit og Proofing Kit, og vil man ha større fleksibilitet kan man kjøpe til den bollen som ikke fulgte med i startpakken man valgte, for en fjerdedel av prisen man betalte. Vi testet en sensor samt begge bollene, og det føles som det logiske valget, da den lille bollen er best egnet for surdeigsstartere, mens den større kreves hvis man ikke bare vil bake ett brød om gangen. Man kan selvsagt bruke en annen, større bolle når man har drevet opp sin surdeigsstarter, men da får man ikke overvåking med sensoren, hvilket er selve poenget med produktet.

Installasjon

Etter å ha pakket opp produktene, vasket og tørket boller og tilbehør samt ladet sensoren og installert appen, var det på tide å sette i gang. En Quick Start Guide følger med, og den inneholder i prinsippet kun informasjon om hvordan produktet fungerer. Etter undertegnedes mening hadde det vært ønskelig med litt kortfattet informasjon om hvordan man setter i gang en surdeigsstarter også. På selskapets hjemmeside finnes bilder og forklaringer, men ikke konkret informasjon om hvordan man tar det første steget. Det må man lete etter andre steder på nettet.

Bakgrunn

Undertegnede er ikke på noen måte noe proff når det kommer til baking, men for omtrent ti år siden bakte jeg relativt regelmessig surdeigsbrød, og det ble godt og ble spist med glede av min daværende kjæreste (nåværende kone) og meg selv. Vi fikk en surdeig av noen og matet den hver uke – og bakte brød hver uke – deretter havnet den i fryseren, ble tatt frem igjen etter noen måneder og vekket til live, og så fortsatte vi noen år. Deretter fikk vi tre barn, og brødbakingen ble nedprioritert. Surdeigen forsvant ut av livene våre.

Ny start

Men nå er den tilbake, og denne gangen laget jeg den selv, ved å blande 50 g hvetemel og 50 g vann. Et sted på nettet leste jeg at hvetemel er egnet å starte med. Etter et døgn kastet jeg 50 g av starteren og tilsatte 50 g hvetemel spesial med fullkorn (50 % fullkorn) og 50 g vann. Deretter leste jeg (også på nettet) at det tar minst fem til syv dager før en surdeigsstarter er god nok til å bake med, så jeg fortsatte å en gang om dagen kaste 100 g (og altså beholde 50 g) samt tilsette 50 g vann og 50 g mel – jeg brukte utelukkende fullkornsmel etter dag én.

Surdeigsstarteren ble oppbevart i romtemperatur, i et skap over kjøleskapet. Å vite når surdeigsstarteren er god nok til å begynne å bake med er ikke noe sensoren kan hjelpe til med, og å se det eller kjenne det på lukten var ikke noe jeg hadde kapasitet til å gjøre. Av ulike årsaker drøyde det 17 dager før jeg bakte det første surdeigsbrødet med min surdeigsstarter. To ganger glemte jeg å mate den, hvilket innebar at den fikk klare seg to døgn uten mat, men den klarte seg.

Ett brød

Jeg fulgte mitt ti år gamle resept og blandet 150 g surdeigsstarter med 2 dl vann og 2,5 dl mel, deretter lot jeg deigen heve til den hadde nådd sin topp og en varsling dumpet ned i mobilen min. Det tok ganske nøyaktig seks timer – hvilket er den tiden som står i mitt gamle resept…

Deretter blandet jeg i salt, flytende honning, karve, terninger av epler, tyttebær, solsikkefrø, gresskarkjerner og valnøtter. Jeg smurte en 1,5-liters brødform og helte i deigen, og lot den heve et par timer under et håndkle. Uten noen sensor. Deretter sendte jeg den inn i ovnen på 240 grader, og da jeg siden flyttet til hus for snart seks år siden ikke lenger har en ovn med dampfunksjon – og ikke fant noen blomstersprøyte – helte jeg 1 dl vann på en plate under brødformen i ovnen.

Brødet ble akkurat like godt som jeg husker det fra for ti år siden…

Tre brød

Å bake ett brød om gangen føles så som så, så jeg helte i 50 g surdeigsstarter og tilsatte 50 g hvetemel spesial med fullkorn samt 50 g vann – jeg fortsatte altså å mate surdeigen – i den store bollen. Når surdeigen hadde vokst til 250 g fulgte jeg mitt gamle resept til punkt og prikke, uten å endre noen proporsjoner, for å bake tre brød akkurat som jeg husker dem fra før.

Dette innebar at jeg startet med 250 g surdeig pluss 210 g mel og 225 g vann, altså 685 g totalt. Neste dag ble det tilsatt 900 g mel og 800 g vann – hvilket innebærer at totalvekten var 2 385 g. I appen finnes tydelig informasjon om at Crustello anbefaler en startvekt på 600–2 000 g. Jeg valgte å ignorere dette da jeg tenkte at det nok skal fungere likevel – og jeg får mine brød akkurat like store som jeg pleide å få dem.

Etter tre og en halv time fikk jeg en varsling ”Dough level alarm: Olas surdeigsbrød is at risk of overflowing”. Jeg tittet da til deigen og så at på sensorens display sto det ”Dough has risen too high and will reach the sensor”. Når jeg åpnet lokket så jeg at det var mindre enn 1 cm mellom deigen og sensoren. Deigen hadde da hevet til 154 %, og jeg tenkte at det nok ikke blir mye mer enn det, så jeg lot alt være. Etter ytterligere tre timer (altså seks og en halv time etter start) kom varslingen ”Dough falling: Olas surdeigsbrød is falling” og det var på tide å blande i de valgfrie ingrediensene og helle deigen i de tre formene. Når jeg løftet på lokket så jeg at sensoren hadde vært i kontakt med deigen, og jeg var nødt til å rengjøre den forsiktig med en fuktig klut…

Jeg fikk mine tre brød akkurat like som i gamle dager, og nå var de også akkurat like store – mens den jeg laget først var en smule mindre.

Refleksjoner

Under bruken slo det meg et par ting. Dels at jeg ikke fikk noen varslinger når jeg, ifølge instruksjonene, pauset sensoren og matet surdeigsstarteren. Jeg fikk en varsling når starteren hadde nådd sin topp (samt når den hadde hevet til for eksempel 200 % i størrelse) etter første mating, men ikke ved andre, tredje etcetera. Vil man ha varslinger hver dag – hvilket ikke er nødvendig ved mating av starteren – kan man få det ved å starte en ny surdeigsstarter i stedet for å pause og fortsette.

Den andre tingen jeg merket var at når varslingen ”Sensor battery low: Your sensor is running low on battery” dukket opp og jeg skulle lade sensoren, så kan man ikke gjøre det uten å ta løs sensoren fra bollen (og montere dit det medfølgende oransje plastlokket i stedet) fordi USB-kontakten på sensoren ikke er montert på toppen, men på siden. Nå er det vel egentlig ikke meningen at man skal måle deigens utvikling kontinuerlig i mer enn en uke, men hvis man vil gjøre det, så hadde det så klart vært en fordel om man kunne lade sensoren samtidig som den brukes.

Til slutt merket jeg at ”reseptmodusen”, som kalles Calculator i appen, der man kan stille inn ulike parametere angående mengden mel, vann med mer samt hvilken type gjær (eller surdeig) man bruker og på den måten allerede ved starten få vite hvilken tid det kommer til å være på tide å bake, ikke var noe jeg personlig syntes var verdt å bruke – men for mer avanserte bakere kan det sikkert være nyttig.

Konklusjon

Sensoren fungerer akkurat som tenkt, og man får varslinger når deigen har hevet til et visst volum (som man kan stille inn selv, for eksempel 200 %) samt når den har nådd sin topp og begynner å falle sammen – altså når det er på tide å begynne å bake. For mer avanserte bakere enn undertegnede finnes innstillinger å eksperimentere med i appen, som for eksempel kan bidra til å forutsi når brødet vil være klart.

Det hadde vært bra om man kunne lade sensoren under pågående måling, og at man må starte målingen på nytt, ikke pause og fortsette, etter mating av deigen for å fortsatt få varslinger kan oppleves som en smule irriterende.

Hvis man, som jeg, vil bake tre ordentlige surdeigsbrød, er den store bollen litt for liten, så enten må man lage brødene litt mindre, eller så må man nøye seg med å bake to. Eller så bruker man en annen, større bolle. Uten sensor. Det kommer jeg til å gjøre neste gang jeg baker surdeigsbrød…