Italienske Delonghi lager espressomaskiner i alle prisklasser. Flaggskipmodellen Delonghi Maestosa koster nesten tre ganger så mye som Delonghi Eletta Explore, som imponerte oss i vår.

Så hva får man for de ekstra pengene? Man får adgang til stort sett alt hva Delonghi kan levere av utstyr. Så selv om maskinen ikke er helt ny på markedet, kan den fortsatt hamle opp med konkurrentene når det gjelder hva den kan.

Iskaffe, varm kakao, dobbelt utløp til melk, koppvarmer, temperaturkontroll og dobbel bønnebeholder med hver sin kvern er bare noen av funksjonene Maestosa byr på. Den bruker 37 sekunder på å varme opp og skylle systemet, og så er du klar.

Man er ikke i tvil om at det er toppmodellen. Maskinen er stor, og det rillede mønsteret får maskinen til å skille seg ut fra tech-monsteret Siemens EQ900 og konservative Jura Z10. Den italienske designen er både festlig og uhøytidelig. Spesielt fra siden. Forfra dominerer den store sorte fronten hvor touchskjermen også bor.

Praktisk på kontoret, mindre på kjøkkenet

Maestosa er en maskin som gjerne vil fungere både hjemme og på kontoret. Noen ganger kommer disse to hensynene i konflikt med hverandre. Det kan blant annet ses på den isolerte melkekannen som tar ekstremt mye plass i kjøleskapet, men til gjengjeld kan holde melken kald i flere timer! Den er heller ikke så lett å ta fra hverandre og rengjøre som konkurrentenes. Eller de andre melkekannene fra Delonghi, for den saks skyld.

Fronten med touchskjermen fungerer som en dør som må åpnes når man vil komme til vanntanken og dryppebrettet. Det ser man heller ikke så ofte på maskiner til hjemmet, og det er en del mer kronglete. Hvis man har en veldig rolig hånd, kan man også fylle vann gjennom en liten luke i siden. Maskinen har generelt sett veldig mange praktiske løsninger som ikke er laget på den beste måten for hjemmet. Det er også tilfellet når man bruker touchskjermen.

Som på Jura Z10 er skjermen både sløv og følsom, og man kan komme til å sette på en kaffebrygging ved et uhell mens man skroller i menyen. En frustrerende måte å starte dagen på.

Når man skal endre på oppskriftene sine for å få mest mulig smak ut av dem, er det ikke alltid lett å tyde fagterminologien. Delonghi bruker ord som aroma og kvantitet til å beskrive hvor mye vann og kaffe det skal brygges med. Man har en forholdsvis begrenset skala å jobbe med, og så må man selv smake seg frem til det beste resultatet.

Har man en god kjøkkenvekt som kan være under maskinen, kan man stille inn en presis mengde vann ved å trykke ”stopp” på det riktige tidspunktet og lagre resultatet. En praktisk egenskap som jeg imidlertid ikke ville ha lyst til å bruke for hver eneste oppskrift. Det samme gjelder temperatur- og melkeinnstillinger. Også her må man leve med små skalaer som ikke spesifiserer annet enn mer eller mindre. Presise tall er selvfølgelig å foretrekke!

Enda mer irriterende er kvernen. Den er frustrerende å stille inn, selv om det gjøres elektronisk. Man kan ikke bare velge den innstillingen man gjerne vil ha. Man kan nemlig bare endre malingsgraden et enkelt hakk av gangen. Deretter må man lage en eller to kopper kaffe før den lar brukeren foreta enda en mindre endring. Med testbønnene skulle begge kvernene ned på den fineste innstillingen, noe som resulterte i et massivt spill av bønner. Brukervennligheten i Maestosa er ikke på topp, og nyere modeller fra Delonghi virker allerede overlegne på dette punktet.

Appen er bedre enn skjermen

Delonghis app Coffee Link byr på en blanding av klassisk fjernkontroll og inspirasjon til nye oppskrifter fra deres blogg. Som hos Siemens og Jura kan man også bygge egne oppskrifter fra bunnen av. Det er spesielt brukbart med Maestosa. Ikke fordi man får mange nye funksjoner, men fordi innstillingene er mer gjennomsiktig oppbygd i appen. Her kan man velge den presise mengden kaffe i milliliter, i stedet for på en arbitrær skala. Man må fortsatt lide med skalaene, når man stiller inn intensitet, temperatur og melkeskum.

Maestosa har dessverre ikke adgang til Delonghis automatiske program Bean Adapt, som hjelper med å tilpasse innstillingene til den konkrete type bønner. Det skyldes sikkert at denne teknologien er nyere enn maskinen, men det føles fortsatt som en mangel på en så dyr maskin.

Appen kobles via Bluetooth, og man kan slå på og av maskinen via Coffee Link. Det er imidlertid ingen mulighet for å koble til stemmestyring eller annen automatisering, som er en skam. Å våkne opp til en oppvarmet og klar maskin er en luksus man av uvisse årsaker blir nektet hos både Delonghi, Siemens og Jura.

Deilig espresso

Selv om innstilling av både kaffeoppskrift og kvern er utilfredsstillende, er det verdt alt når man smaker på den ferdige espressoen. Søt, kompleks, nyansert og med god tekstur. Den kommer veldig tett på smaken fra Jura Z10. Så tett at det kanskje er mer snakk om et preferansespørsmål.

Smaksmessig virker det ikke som om man på noen måter har gått på kompromiss. Spesielt de billige bønnene fra Lavazza får en ekstra luksuriøs og kremet tekstur som er svært velkommen.

Smaken av bønnene fra Kaffedepartementet er også på topp. Søt som tørket frukt, appelsinskall og god sjokolade. Det var litt mer uønsket syre enn hos Jura, noe som nok er grunnen til at Maestosa ikke vant over Z10 i de komparative smakstestene. Maestosa er også en vanskeligere maskin å stille inn, noe som kanskje bidrar til resultatet. Den bruker ca. 90 sekunder på å brygge en latte, noe som er 11 sekunder raskere enn Siemens EQ900.

Alternativt melkesystem

Den varme melken fra Maestosa er søt og kremet, og skummet holder lenger enn hos Jura Z10. I den komparative testen virket Maestosa som det perfekte kompromisset mellom smak, tekstur og skum. Men melken er vanskelig å stille inn, med mindre man bruker appen. Melken her er imidlertid bedre enn fra Siemens EQ900 og Jura Z10. Bare Sage mestrer den unike latte-teksturen, men Maestosa kommer tettere på enn de to andre helautomatiske maskinene.

Melkekannen på Maestosa er annerledes enn de man finner hos både konkurrentene og de andre espressomaskinene fra Delonghi. Den har to utløp, så man kan lage to melkedrikker samtidig, men utløpene sitter fast på kannen, og melken løper derfor ikke gjennom maskinen. Det er ingen dårlig ting, men det gjør kannen vanskeligere å rengjøre enn de andre melkebeholderne.

Utover det er den isolerte melkekannen veldig stor. Det er ikke spesielt praktisk i hjemmet, hvor man sjelden lar melkekannen stå ute lang tid av gangen. Ønsker man kaldt skum eller iskaffe må man bruke en helt annen medfølgende kanne, som har en liten innebygd visp. Først brygger man espresso ned i kannen. Så kobles kannen til det stedet man også bruker til melkekannen. Man tilfører isterninger, og så piskes kaffe eller melk til den er skummende og kald. En litt komplisert løsning, som imidlertid leverer et overbevisende resultat. Her må iskaffe ikke forveksles med Cold Brew. Maestosa lager utelukkende varm espresso, som så kan kjøles med isterninger.

Konklusjon

På veldig mange måter kombinerer Delonghi Maestosa kaffekvaliteten fra Jura Z10 og utstyret fra Siemens EQ900. Man får virkelig alt man ønsker seg av en maskin i denne prisklassen. Til gjengjeld må man leve med en maskin som kanskje passer bedre inn på et kontor enn på kjøkkenet. Melkekannen, touchskjermen og brukeropplevelsen er generelt frustrerende. Mer frustrerende enn hos både Jura og Siemens. Men hvis man trenger de mange funksjonene, og kaffekvaliteten er det viktigste, er den kanskje verdt bryet!

Også i denne testen:

4 espressomaskiner i særklasse