TESTER Bil & El-kjøretøy Data Sport & Trening Gaming Mobil Smart Home Teknologi
L&B Julekalender 2024 Delta her!

TEST: Witt Premium Espresso Black

Espressomaskinenes gamer-PC

Witt blander både luksus og egenskaper i sin første espressomaskin, som minner mer om en gaming-PC enn en espressomaskin, både på godt og vondt.

Av / 09.11.24 - 11:45
Witt Premium Espresso Black

Home mener

  • Oppskrifter kan skreddersys uhyggelig presist. Ganske vill med RGB-lyset. Veldig luksuriøs. Støyer ikke spesielt mye.
  • Kvernen er keramisk og ikke fantastisk, samt vanskelig å stille inn. Menyen er for viderekomne. Lyset slukker ikke når maskinen slås av normalt.

Første maskin i eget navn fra stordistributøren Witt byr på både luksus, masser av egenskaper og en helt unik tilgang til brukeropplevelsen. Faktisk minner maskinen, som bare bærer navnet Witt Premium Espresso, mer om en gaming-maskin hvor det forventes at du selv kan programmere deg litt til de ønskede resultatene, uten å bli holdt i hånden.

Maskinen, som kanskje også har butikker og konferanser som målgruppe, gir uendelig mange muligheter for tilpasning, og tar designinspirasjon fra de dyreste espressomaskinene i bransjen. Melkekannen er en flott glassylinder, og lokket er behagelig tungt. Et par lekre detaljer man gjenkjenner fra Jura espressomaskiner.

Prisen er også en del høyere enn de andre maskinene i denne gruppetesten, men Witt Premium er fortsatt flere tusen kroner under for eksempel Jura Z10.

Utenpå får du også, helt utradisjonelt, et RGB-lys som du selv kan innstille til akkurat den kraftige neonfargen du ønsker.

WittEspresso1 WittEspresso2
<
>
Stor, men med fine detaljer som det tunge glasslokket. (Foto: Lasse Torp Hansen)

Brukeropplevelse

Witt Premium Espresso har umiddelbart en sober meny hvor man presenteres for de innebygde kaffeoppskriftene på en pen skjerm med god respons. Skjermen vitner om at Witt Premium er en dyrere maskin enn de andre i gruppetesten. Den er rett og slett mer responsiv, større og har langt bedre oppløsning.

Annonse

Når man klikker på en oppskrift, får man den presise sammensetningen av variabler presentert, akkurat som på Philips, men langt mer detaljert. Det minner om mulighetene på Siemens EQ900. Man kan endre alt fra mengden av kvernet kaffe, pre-infusjons tid, endelig kaffemengde, ekstraksjonsmengde og temperatur. Den lagrer imidlertid ikke valgene dine, noe som raskt leder deg til en bakenforliggende meny hvor vanviddet begynner.

Kaffeoppskriftene er inndelt i sekvenser, og man “trekker” de forskjellige handlingene (som “kaffe” og “varm melk”) inn i en femdelt step-by-step-sekvens. Det minner litt om spill som skal lære barn å tenke som programmerere, og lære dem å velge en handling av gangen inntil målet er nådd korrekt.

Denne måten å innstille oppskrifter på er både svært detaljert, gjennomsiktig og frustrerende. Man er aldri i tvil om hva man stiller inn maskinen til, men det tar tid å få overblikk og endre små detaljer. Og hvis man skifter bønner ofte, må man skifte rundt på innstillingene en del. Hver oppskrift må innstilles individuelt. Ikke bare å skru temperaturen opp ett sted.

Resten av menyen er like kompleks. Noen steder går teksten utover skjermen, og det er derfor umulig å lese hva som står der. For eksempel må du velge om “Making Mode” skal innstilles til “Adjustable in produ…”, “Adjustable before p…” eller “Volume not adjusta…”. Helt umulig å finne rundt i.

Maskinen forteller heller ikke hva i all verden Ecomode 1 eller 2 dekker over. Men du kan slå dem på og av. Jeg fant heller aldri ut av hva Grinding Index betød, og hvorvidt innstillingen 1.0 var den beste. Man får inntrykk av at maskinen er utviklet til profesjonelle som skal by kunder på kaffe i en travel butikk, og som har overskudd til å sette alt opp akkurat som de skal bruke det hver gang.

Dessuten har maskinen et par underlige begrensninger, som at man absolutt ikke kan slukke det fargede LED-lyset når maskinen er slått av. Ikke med mindre man bruker hovedbryteren bak på maskinen. Det gir fin mening i et show room, men er dumt på et kjøkken. Dessuten kan man godt slå av lyset når maskinen er påslått, men så slår den selv det på når maskinen slås av. Veldig merkelig.

WittEspresso3 WittEspresso4 WittEspresso5
<
>
Stor, men med fine detaljer som det tunge glasslokket. (Foto: Lasse Torp Hansen)

Espressokvalitet

Witt Premium byr på en keramisk kvern, som ikke er å foretrekke sammenlignet med en av metall. Den kverner ikke spesielt fint, og er litt vanskelig å stille inn. Det må nemlig gjøres etter at man har klikket på en oppskrift, men før man starter den. På tross av dette slår den imidlertid både maskinen fra Philips (som også har keramisk kvern) og fra Aiviq (som byr på metallkvern). Kaffen fra Witt smaker mer intenst og interessant, med en behagelig syre. Teksturen er også utmerket.

Med de dyre bønnene var smaken frisk, søt og behagelig, og det var ingen uønsket bitterhet å spore. Teksturen var behagelig, selv om den fortsatt var tynnere hos DeLonghi. De billige bønnene smakte behagelig og uten den bitre askesmaken som Philips klarte å frembringe.

Vi er fortsatt et langt stykke fra DeLonghis espressokvalitet, men Witt tar andreplassen selv om forskjellen på Witt og Aiviq var liten.

WittEspresso6 WittEspresso7
<
>
(Foto: Lasse Torp Hansen)

Fantastisk melk

Witt overrasker positivt på melkefronten. Melken fra fullautomatiske espressomaskiner er typisk en akilleshæl, men både cappuccino og latte har en kremet tekstur som gjør at kaffen smaker av mer enn bare espresso med varm melk og skum på toppen. Det var imidlertid ikke den store forskjellen på de to oppskriftene, men de presise kaffeinnstillingene gjør at man selv kan tilføye eller fjerne skummengden etter forgodtbefinnende.

Witt klarer å elevere melken og gjøre kaffeopplevelsen litt ekstra luksuriøs. Dette blir bare bedre av at melkebeholderen er både pen og følger med gratis. De andre maskinene i gruppetesten kan ikke levere melk på dette nivået, og Witt lager uten tvil den mest kremede og luksuriøse melken.

WittEspresso8 WittEspresso9
<
>
Melken var den klart beste i klassen. (Foto: Lasse Torp Hansen)

Konklusjon

Witt tilbyr virkelig mye luksus, og gaming-maskin-tilgangen er helt sin egen. Espressoen smaker deilig på tross av den keramiske kvernen, men er heller ikke overveldende. Selve menyen må man virkelig venne seg til, og innstillingene av oppskrifter er ikke nødvendigvis en dårlig tilgang, men krever litt overskudd å sette seg inn i.

Resten av menyen er imidlertid slett ikke pedagogisk nok, og visse elementer er rett og slett uforståelige. Man kan lett bli veldig, veldig glad i Witt Premium Espresso, men man må være innstilt på en læringskurve.

Karakter
Witt Premium Espresso Black
High End

Også i denne testen:

Philips Series 5500 EP5547/90

Uventet luksus fra en billig espressomaskin

Den prisvennlige Philips 5500 byr på lekker design, stemningslys og lydsvak kvern. Man kunne trodd at den kostet mer enn den gjør, selv om espressokvaliteten er litt skuffende.

Kompakt og pen design. Føles mer luksuriøs enn prisen antyder. Enkelt å endre på oppskrifter før man brygger. Støyer ikke spesielt mye.
Melkekannen kobles til på en irriterende måte. Melkeskum kan ikke justeres. Espressoen smaker litt utvannet.
Les hele testen

DeLonghi Dinamica Plus ECAM380.85.SB

Et ytre av plast, men med et hjerte av gull!

DeLonghi Dinamica Plus er ikke den mest sexy maskinen fra DeLonghi, men innmaten leverer varene, og det er vanskelig å finne bedre espressokvalitet til denne prisen! Man må imidlertid leve med støyen.

Klart den beste smaken i testen, og det er et stykke ned til nest beste!
Ikke så luksuriøs å se på. Melkekannens lokk sitter ikke godt fast på toppen. Det kunne vært enklere å endre i oppskriftene. Den støyer ganske mye, både når den kverner og brygger.
Les hele testen

Aiviq AEM-101S

Flest features til prisen

Den første espressomaskinen fra danske Aiviq byr på mange egenskaper til en fornuftig pris, men er ikke akkurat sofistikert å bruke hver dag.

Man får utrolig mange egenskaper for pengene, og kan skreddersy oppskriftene sine veldig presist. Stor touchskjerm. Lett å bruke.
Virkelig et dårlig pikselert bilde på skjermen. Hele menyen virker som om den er laget i Windows 95. Vanskelig å slå av. Det følger ikke med melkebeholder.
Les hele testen
Lasse Torp Hansen
(f. 1996): Journalist på L&B Home. Lasse har blant annet blitt publisert i Bil Magasinet, Børsen Pleasure, Brugte Drømmebiler og Filmmagasinet Ekko. Lasse viste seg dessverre å være en ganske dårlig akademiker, men til gjengjeld veldig god til å formulere de universelle sannheter, som holder ham våken om natten: som det faktum at elbiler ofte deler designfilosofi med gamerutstyr, og at Erna i krig har samme plot som Find Nemo. Hans primære besettelser er biler, kaffe, tech, design, og film.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Les videre med LB+

50%

Juletilbud - 50% Rabatt!

50% På LB+ Total i 1 år! (Spar 925,-)

Prøv LB+Total i 1 måned

Tilgang til ALT innhold i 1 måned for kun 79,-

LB+ Total 12 mnd / 156,-

Tilgang til ALT innhold i 12 måneder

925,-
79,- / for 1 mnd
154 ,- / mnd
Med et abonnement får du også:
  • Tilgang til mer enn 7500 produkttester!
  • Store rabatter hos våre samarbeidspartnere i LB+ Fordelsklubb
  • Ukentlige nyhetsbrev med siste nytt
  • L&B TechCast – en podcast av L&B
  • Deaktiver annonser
Vi har ingen bindingstid, si opp når du selv vil.
Annonse

Høyere oppløsning og bildehastighet er en hit

Ding-dong – du er på skjermen

Delt glede er dobbel glede

Dobbelt så smart er ikke dobbelt så bra

Dette kan ingen andre nattbordlamper

4 espressomaskiner: Henger pris og kvalitet sammen?

Fleksibel, og tanken er god

Overvåkning med øye på økonomien

Plass til alt

Robotstøvsuger med kunstig idioti

Nå rykker KI også inn i vaskerommet

Passer godt i et Yale smarthjem

Lyd & Bilde