Både Moto 360 og Sony SmartWatch 3 er basert på Android Wear, og dermed har de langt det meste av funksjonaliteten til felles. Overordnet vil det si at langt det meste av interaksjonen man har med begge smartklokkene er basert på push-meldinger fra mobilen. Selv om de to smartklokkene ikke er helt identiske på det punktet, må det understrekes at ingen av klokkene fungerer tilfredsstillende uten å være tilkoblet en Android-basert smartmobil.

Android Wear støtter en mengde med apper, som for eksempel Facebook, Email, Kalender, Google Maps og Google Now, og i hverdagen interagerer man typisk med smartklokken når den ene eller den andre appen pusher en melding fra mobilen. Hvis det er kommentarer til et oppslag som jeg har lagt på Facebook, kan jeg lese dem hurtig på klokken, og har det kommet en e-mail kan jeg lese den og til og med svare på den direkte fra håndleddet – i teorien i hvert fall.

Selvsagt har ingen av klokkene noe tastatur, så hvis jeg vil svare på en e-mail eller sende en SMS må jeg gjøre det via stemmestyring, og det er langt fra optimalt. Dels tror jeg grunnleggende ikke på stemmestyring som brukbar interaksjon mellom mennesker og deres gadgets, og dels fungerer det ikke spesielt godt i praksis – verken på Moto 360 eller Sony SmartWatch 3. Stemmegjenkjenningen er som utgangspunkt ganske elendig, og det blir enda verre hvis man oppholder seg utendørs, da bakgrunnsstøy gjør stemmestyringen helt ubrukelig. Og da det egentlig er tanken bak Android Wear at stemmestyring skal være en sentral del av betjeningen, legger det en demper på begeistringen over brukeropplevelsen.

Og det er da heller ingen grunn til å gå rundt grøten. Verken Moto 360 eller Sony SmartWatch 3 kommer tett på å score toppkarakter. Testen viser heller hvilen av smartklokkene som er minst dårlig. Android Wear har en lang vei igjen hvis smartklokkene basert på plattformen skal bli annet og mer enn en gimmick.