TEST: Google Pixel 11 Pro XL

I fjor var overskriften på testen vår av Google Pixel 10 Pro XL: Mer av det samme fra Google. Vi fristes til å følge eksemplet – ved å bruke overskriften om igjen.

Google Pixel 11 Pro XL er nemlig på de fleste punkter den samme mobilen som forgjengeren. Ikke i overført betydning, men fysisk. Samme tykkelse og en tidels millimeter mindre i bredde og høyde. Det er nært nok til at du uten problemer kan gjenbruke et gammelt mobildeksel.

Skjermen har samme diagonal på 6,8″ og samme oppløsning (1.344 x 2.992 piksler). De tre kameraene har samme oppløsning og blenderåpninger. Wi‑Fi, Bluetooth, NFC, UWB og USB-porten er uendret.

Prisen har til gjengjeld økt, og minnet i inngangsmodellen har falt. Vi skulle ønske det var omvendt, men slik er virkeligheten i 2026.

Og så har det likevel skjedd noe i år. Det sitter bare et sted ingen ser.

Samme mobil, seks gram lettere

Ytre nyheter må man ha tålmodighet for å finne. Kabinettet er fortsatt aluminium i romfartskvalitet med en silkematt bakside i Gorilla Glass Victus 2, og mobilen tåler fortsatt vann og støv etter IP68.

Fargene er nye og heter Canyon, Olive, Fog og for første gang på en Pro-modell, en matt Obsidian-farge. Vekten er redusert med seks gram. Det krever en brevvekt å oppdage forskjellen. Men så kan den i det minste brukes til noe, når ingen lenger sender brev.

Skjermen har blitt lysere. Fra 2.200 til 2.400 nit i HDR og fra 3.300 til 3.600 nit. Det er akkurat nok til å kunne ses med det blotte øye – men bare hvis du altså bruker det til å lese databladet.

Dekkglasset har fått et nytt ripebeskyttende belegg, som Google hevder er mer enn dobbelt så hardt som forgjengerens. Det er den mest interessante fysiske forskjellen.

Best til hverdagsoppgaver

Hastigheten er forbedret. Men ikke mye og ikke overalt. I AnTuTu 11 er det ingen fremgang i det hele tatt. 1.455.234 poeng er innenfor måleusikkerheten for det Tensor G5-generasjonen leverte. Men i Speedometer 3.1, som måler hvor raskt mobilen bygger og viser nettsider, hopper scoren fra forgjengerens 18,7 til 25. Det er en øning på 34 prosent, og det er mer enn Google selv lovet.

Sammenlignet med konkurrentene er bildet til gjengjeld ikke til diskusjon. Samsung Galaxy Z Fold 8 og Oppo Find X9 Ultra kjører begge Snapdragon 8 Elite Gen 5 og lander på henholdsvis 2,8 og 4,1 millioner poeng i AnTuTu. Google Pixel 11 Pro XL ligger på godt over halvparten – av den svakeste av dem!

Den dagen en Pixel-smarttelefon slår et nytt Snapdragon-flaggskip i AnTuTu, bør det utløse en nasjonal helligdag. Den dagen er ikke i dag.

Farvel til Samsung. Men ikke der du ser

Google flyttet i fjor chipproduksjonen fra Samsung til TSMC. Tensor G5 var samtidig den første Tensor-brikken Google hadde designet fra grunnen av i stedet for å bygge videre på en Samsung Exynos.

Tensor G6 er altså andre generasjon, men den er bygget på samme 3-nanometerteknologi som G5. Og ikke 2 nanometer, som ryktene hadde lovet i månedsvis.

Det som derimot er nytt i år, er modemet. Pixel 11-serien har byttet ut Samsungs Exynos-modem med en MediaTek M90. Det høres ut som en bagatell, men Samsungs modemer var hovedmistenkte i de svake signalene, de avbrutte forbindelsene og tomgangsforbruket som Pixel-eiere har klaget over siden Pixel 6.

En lengre nytelse

Og batteriet varer lenger. I batteritesten vår holdt Pixel 11 Pro XL i 14 timer og 12 minutter. Ladingen har også blitt et hakk raskere. Google lover 75 prosent på en halvtime med en 45-watts lader, mot 70 prosent på forgjengeren, og den trådløse Pixelsnap-ladingen er nå Qi2.2-sertifisert med magneter som passer i Apples MagSafe-økosystem av holdere og lommebøker.

If you can’t beat them – join them!

Ingenting nytt på bildesiden

Kameraene er på papiret nesten en kopi av fjorårets. Hovedkameraet er fortsatt 50 megapiksler, 48-megapikslers ultravidvinkel er også i praksis den samme som før. Og selfiekameraet på 42 megapiksler er identisk. Altså marsj på stedet.

Unntaket er telelinsen, som har fått en større sensor og dermed 32 prosent mer lys. Det er den eneste reelle maskinvareoppgraderingen i hele kameraseksjonen, og den sitter heldigvis der den betyr mest.

Resten er signalbehandling, og det er faktisk her forskjellen kan ses.

Magisk opptak tar opp video og stillbilder samtidig, beskjærer bildet selv, fjerner uskarpheten og leverer med ett trykk et resultat som er klart til å deles. Og Øyeblikkelig Mørkelinse, som er Googles egen norske oversettelse av Instant Night Sight og neppe noens favoritt, gjør nattopptak opptil 4,5 ganger raskere, så du ikke lenger må stå stille som et stativ og håpe.

Stiler er den jeg endte med å bruke mest. Standardinnstillingen heter logisk nok Original. Her er gresset litt grønnere, himmelen mer blå og alt en tone gladere enn virkeligheten. Natural velger du hvis du vil at bildet skal ligne motivet i stedet for et feriekort. Men den mørke Shadows gir bildene litt mer kant, og Vanilla gir en mykere, dempet «analog» stil som ville passet i et interiørmagasin.

120x Zoom – Noen ganger lykkes det

Zoomen heter nå Profesjonell zoom, og den går til svimlende 120x, der forgjengerens Pro Res Zoom stoppet ved nesten like vanvittige 100x. De siste hundre gangene er generativ oppskalering, altså en KI-modell som gjetter detaljer mobilen ikke har sett i virkeligheten. Men den gjetter godt.

Selv på full 120x, dirrende håndholdt, uten stativ, fikk vi noen brukbare bilder. Ikke hver gang. Men ofte nok til at funksjonen er flyttet fra partytriks til verktøy.

Mindre RAM for mer penger

Så til delen som er vanskelig å forsvare.

Pixel 10 Pro XL hadde 16 gigabyte RAM i samtlige varianter. På Pixel 11 Pro XL har 256-gigabyte-modellen 12 gigabyte, og først fra 512 gigabyte får du de 16 gigabyte tilbake. Det er en nedgradering på akkurat den varianten de fleste kjøper, og prisen har samtidig steget til 16 490 kroner.

Forklaringen er – som overalt i bransjen – at prisen på RAM har skutt i været. Ingeniørene har trimmet arkitekturen i brukergrensesnittet og minneforbruket. Det bør man som produsent alltid gjøre. Men tenk hvor mye bedre det kunne vært med 16 gigabyte om bord.

Til slutt er velkomstgaven halvert. Kjøpere av Pixel 10 Pro XL fikk et helt år med Google AI Pro inkludert i prisen. I år er det seks måneder.

Regner man inn kostnaden for et halvt års Pro-abonnement, dobler det i praksis merprisen sammenlignet med fjorårets modell.

Den kan oppsummere. Men ikke bestille bord

Gemini Intelligence er Googles paraplynavn for den agentiske KI-opplevelsen, som dels kjører lokalt på Tensor G6-prosessoren, dels i skyen. Assistenten henter selv opplysninger på tvers av appene dine, foreslår handlinger før du ber om dem, og løser oppgaver fremfor bare å svare på spørsmål.

Halvparten av den er her.

Fra dag én i Norge, på norsk, er Rambler, assistenten som kan samle informasjon, strukturere oppgaver og oppsummere, rense og transkribere samtaler, notater og memoer, så de står skarpt og uten unødvendig fyll.

Den fjerner også «øh» og «altså» fra dikteringen din før teksten blir til en melding. Det er en reell og nyttig funksjon, og den virker. Det samme gjør Gemini Omni og seriens nye visuelle Gemini-flate.

Det som ikke er her, er alt det som handler.

Gemini Automations finnes bare i USA. Magic Cue i versjon to, inkludert Magic save, som proaktivt lagrer informasjon på tvers av appene du besøker, finnes i åtte land. Men de skandinaviske landene er ikke blant dem.

Og det store partytrikset, der assistenten sammenligner hotell-lenker i chatten din eller bestiller bord på en restaurant, finnes bare i USA ved lansering.

Live transcribe finnes. Men den forstår akkurat nå bare amerikansk og canadisk engelsk. Good luck with that!

Google Norge kan ikke si når resten kommer. Det er ikke uvanlig ved en Pixel-lansering, og Google er samtidig blant de beste i bransjen til å oppgradere maskinvare du allerede har kjøpt, måned etter måned gjennom hele produktets levetid. Sannsynligheten for at funksjonene kommer, er høy.

Men du kjøper en smarttelefon for det den kan i dag. Ikke for forventede etterbevilgninger.

Blink på baksiden, savn på kjøkkenet

En reell nyhet er HiLight, som er en ring av LED-indikatorer rundt kamerablitsen, og bare på Pro-modellene. Den lyser i tilpassede farger når bestemte kontakter ringer, og pulserer mykt når Gemini lytter, tenker og svarer. Google beskriver det som lysbasert kommunikasjon på baksiden av mobilen.

Noen vil bli glade for det lille lysshowet. Men det sitter på den siden av mobilen som jeg som eier aldri ser selv. Og det faller meg ikke inn å snu mobilen midt i diskusjonen med Gemini – for å se om lampeånden har sett lyset. Det er en gimmick og et partytriks.

Til gjengjeld har noe forsvunnet som ikke var en gimmick. Forgjengeren hadde en temperatursensor på baksiden som kunne måle overflatetemperaturen på det du pekte den mot. Den er fjernet.

Det høres ut som en detalj, og for mange er den nok det. Men den var faktisk til nytte i hverdagen, for eksempel på kjøkkenet, der jeg kunne sjekke om sausen var varm nok og fryseren kald nok.

Sensorer forsvinner sjelden uten grunn, og grunnen er nok at den ble brukt for lite. Så jeg gleder meg til å se hva som kommer i stedet for HiLight neste år.

Konklusjon

Google Pixel 11 Pro XL er en mobil der endringene er små, men der det likevel er forbedret på stedene folk klager mest over. Batteritiden er nå bedre, telefotoet til og med skikkelig bra. Og de fire kamerastilene gjør det mulig å ta litt mer naturtro bilder.

De agentiske KI-funksjonene lover oss forbedringer. Men en stor del av pakken er fortsatt bare tilgjengelig for amerikanske kunder. Mye kommer etter alt å dømme, for Google er flinke til å holde slike løfter. Men det hjelper ikke så mye akkurat nå.

Regnestykket blir derfor vanskelig når man ser på prislappen. For 100 kroner mer enn i fjor får man fire gigabyte mindre minne, og ingen temperatursensor. Det gjør Pixel 10 Pro XL, som fortsatt ligger i butikkene – og til nedsatt pris – til en svært interessant konkurrent. Med 16 gigabyte RAM og stort sett de samme kameraene.