Kassettene er tilbake. Og nei, det er ikke bare noen nostalgiske 50-åringer som har dratt frem de gamle Maxell-kassettene fra kjelleren. I første kvartal 2025 steg kassettsalget med hele 205 prosent i Storbritannia, ifølge tall fra bransjeorganet BPI. I USA har salget gått fra 50 000 kassetter i 2014 til godt over 430 000 i 2023 – og trenden fortsetter oppover. Det har We Are Rewind skjønt, og deres svar på tiltale er Blaster. Som før lansering het Boombox GB-001. Alle er enige i at Blaster er kulere. Til å begynne med kommer den i antrasitt, som produsenten har gitt tilnavnet Curtis – antakelig oppkalt etter Curtis Mayfield. Om andre fargekombinasjoner dukker opp senere vil disse være under andre kjælenavn.
Om du forresten lurer på hvem som hovedsakelig kjøper kassetter i dag, så vil det kanskje overraske deg at det er unge voksne mellom 18 og 24 år. De lytter jevnlig til musikk på fysiske formater, og kassetten har blitt Gen Zs nye samlerobjekt. Taylor Swift, Billie Eilish, Kendrick Lamar og Ariana Grande gir alle ut musikken sin på kassett. Utvalget øker også innen hiphop og metal. K-pop-grupper selger kassettutgaver som varmt hvetebrød. Og på TikTok har hashtags som #cassettetok og #mixtape gjort formatet til en estetisk greie, på linje med vintage Polaroid og filmkameraer.
Her hjemme finner du kassetter både hos alle musikkbutikker med respekt for seg selv, inkludert Platekompaniet og Big Dipper. Utvalget er alt fra Sleaford Mods og Megadeth til Röyksopp og Seigmen. Formatet lever, og det selger.
Dermed er det plutselig relevant å teste en kassettspiller i 2026. Passende er det derfor at We Are Rewind nylig har sluppet sin Blaster – en bærbar boomblaster med kassettspiller og Bluetooth-høyttaler. Spørsmålet er om den kan gi kassettene dine et lydbilde som er verdt å lytte til.
Børstet aluminium og taktil glede
Designen er unektelig retro, men med en minimalistisk vri som unngår å bli karikert. Børstet aluminium, et nedfellbart bærehåndtak og fysiske knotter for bass, diskant, balanse og volum gir en taktil opplevelse som ingen app kan matche. Kassettluken åpnes forfra med et mekanisk klikk som tar meg rett tilbake til barnerommet på 90-tallet. Her er ingenting overlatt til digital kosmetikk – alt du trenger å betjene finner du direkte på spilleren.
Med sine nesten sju kilo er dette ingen lettvekter. Vekten hjelper med å redusere vibrasjoner og gi kassettmekanismen en stabil plattform. For eksempel er wow og flutter oppgitt til lave 0,15 prosent, som er imponerende for en bærbar spiller. Blaster er stor nok til å dominere et bord, men likevel kompakt nok til å ta med seg i parken.
Kassettene har hovedrollen
Kassettdelen er hjertet i Curtis. Mekanismen er nok basert på en moderne Tanashin-klon av CSG-typen, noe annet tror jeg ikke er å oppdrive. Men man har åpenbart gjort seg flid med den. Blant kan du justere motorhastigheten med en skrue på baksiden, noe som er sjeldent for en bærbar spiller.
Sjeldent nok har også spilleren separate valg for Type I og Type II kassetter. Bryteren som velger mellom de to typene endrer hvordan spilleren behandler lydsignalet, både ved avspilling og opptak, slik at elektronikken matcher kjemien i båndet. Velger du Type II-kassett i Type I-modus låter det for skarpt og tynt, omvendt blir det dødt og ullent. I hvert fall i teorien, selv må jeg innrømme at jeg ikke hørte veldig stor forskjell med mine vintage Type II-bånd fra Maxell og Fuji.
Det aktive AC-slettehodet er kanskje den viktigste tekniske detaljen. Billigere spillere bruker ofte en permanent magnet som slettehode, noe som gir et høyere støygulv og ofte ufullstendig sletting. Her brukes en høyfrekvent vekselstrøm for å demagnetisere båndet fullstendig, noe som gir lavere bakgrunnsstøy ved nye opptak.
Opptak: Litt i blinde
Opptaksnivået kan justeres manuelt via et eget hjul på toppen. Det fungerer uavhengig av hovedvolumet, noe som er praktisk. Type II tåler kraftigere signal enn Type I, før det går over i forvrengning. Vær likevel klar over at VU-meterne viser nivået fra lydkilden, ikke det som faktisk treffer båndet. Siden dette er en tohodet maskin – ett kombinert opptaks-/avspillingshode pluss et slettehode – kan du ikke overvåke opptaket i sanntid. Du tar opp, spoler tilbake, og hører etterpå. Litt som å fotografere med et Polaroid-kamera.
Resultatet med mine eldre opptakskassetter er overraskende bra. Selv ved høyt opptaksnivå hører jeg ingen påtakelig forvrengning, for spilleren har en innebygd limiter som hindrer klipping. Opptak gjort med Blaster er naturligvis ikke på nivå med min egen stasjonære Nakamichi 1000 II – wow og flutter er mer hørbart, spesielt på pianoutklingninger der tonehøyden vingler litt. Men for det dette er ment til – å lage blandingskassetter og ta opp fra Bluetooth eller AUX – gjør den jobben helt fint.
Jeg prøvde å bytte mellom Type I og Type II midt i et opptak, for å høre om lyden endret karakter. Det synes jeg ikke den gjør. Forskjellen mellom båndtypene er mer hørbar i båndsus og diskantoppløsning enn i umiddelbar klangfarge. Mine gamle ubrukte Type II-kassetter fra 90-tallet gir hørbart bedre lyd enn Type I-båndene man får kjøpt i dag – ryddigere, mer dynamisk og med mer energi i diskanten.
Bluetooth: Kraftig, men litt innestengt
Kobler du til via Bluetooth eller AUX-kabel, imponerer Curtis i ren kraft. Den spiller høyt og uten forvrengning, og bassen er tørr og kontrollert. Sangstemmer krangler ikke i bassregisteret, det låter ryddig nedover. Men det mangler luft i diskanten. Sammenlignet med for eksempel en JBL Authentics 300 føles lydbildet litt innestengt, og stereoeffekten er mindre uttalt enn du kanskje forventer av en enhet med dedikerte høyre- og venstre-høyttalerelementer.
Kassett: Overraskende annerledes
Når jeg bytter fra Bluetooth til kassett, skjer noe uventet. Diskanten åpner seg markant. Plutselig er balansen bedre, og det låter riktigere i toppregisteret. Det blir klart for meg at EQ-kurven er finjustert for kassettavspilling, noe som gir mening historisk – men det betyr altså at Bluetooth-kilden og AUX-inngangen ikke får de samme fordelene.
Her kunne We Are Rewind jobbet mer med å tilpasse EQ per kilde, men det vil kreve en digital prosessor (DSP), som jeg forstår ikke er ønskelig i et produkt som dette. Du kan justere noe med bass- og diskanthjulene, men skrur du opp diskanten for Bluetooth, må du skru ned igjen for kassett. Et lite irritasjonsmoment i hverdagen.
Rammsteins «Sehnsucht» på originalkassett trøkker bra med Blaster. En litt tynnere mellomtone i vokalen enn jeg er vant til, men trommene treffer og det låter engasjerende. Spiller du høyt nok, blir du fort kongen av Sofienbergparken med denne.
Veslemøy Narvesens «Dopamine Detox», spilt inn på boomboxen fra Bluetooth, avslører noe wow og flutter på blåseinstrumentene og klokkespillet, men vokalen er klar og bassgitaren distinkt. Jeg har ingen problemer med å sette meg ned og høre gjennom hele opptaket. Og for ordens skyld, tar du opp musikk via Bluetooth eller kablet AUX til kassett, og spiller av igjen, låter det like balansert og åpent i diskanten som med andre kassetter. På noen måter låter det altså bedre å spille av opptaket enn å lytte til originalkilden. Du må bare leve med litt susing, dårligere dynamikk og litt småvariasjoner i hastighet og tone.
Susing: Analogens bakside
Det er verdt å nevne at selv uten bånd i maskinen, ved å trykke inn play og pause samtidig, våkner den analoge forsterkerkretsen og det følsomme spillehodet. Du hører det som jevn susing gjennom høyttalerne. Via Bluetooth er boomboxen helt stille. Det betyr at uansett hvor bra og stille opptaket er, vil du høre susing under avspilling.
Med et godt opptak eller en forhåndsinnspilt kassett er dette fullt levelig – susingens intensitet varierer med opptakets kvalitet. Opptak gjort med selve boomboxen får noe mer hørbar wow og flutter, siden dette da kommer på både opptaket og under avspilling. Og nei, siden dette er analogt kan du aldri få synket de to til å treffe hverandre og dermed kansellere hverandre ut. Det hadde vært en morsom teknisk øvelse, men fysikken tillater det ikke.
Batteri og strøm
Batteriet på 14,8 V og 3000 mAh driver Blaster i opptil 10–15 timer, avhengig av kilde og volum. Miljøforkjempere skal vite at batteriet er utskiftbart, så spilleren kan vare i mange år også etter at de opprinnelige cellene er utbrukt.
Den medfølgende 18 V strømforsyningen gir forsterkertrinnene litt ekstra spenningsrom sammenlignet med batteridrift. I praksis merker jeg ingen forskjell på volum, men ved veldig høyt nivå kan strømdrift gi beskjedent renere basstransienter på strøm. Vil du merke det i hverdagen? Neppe.
Mixtape-nostalgi
Tvert imot sitter jeg og kjenner på sjarmen av å høre på kassetter igjen. Opplevelsen av å lage min egen mixtape, mens jeg tvinges til å høre gjennom låtene i sin helhet idet jeg spiller inn. Jeg drømmer meg tilbake til 90-årene, der jeg og kompiser lånte hverandres blandingskassetter, oppdaget ny musikk uten algoritmer, og måtte spørre hverandre om hvilken artist det var midt i B-siden på «Blandingsopptak 3 fra Spania-tur». Og så gjelder det som alltid: Husk å spole tilbake båndet når du er ferdig med det, før du låner det bort til nestemann.
Puristene på Boomboxery-forumet vil påpeke at Blaster mangler radio, og at den dermed strengt tatt ikke kvalifiserer som en ekte boombox. Etter min mening er Bluetooth-tilkoblingen en mer enn verdig erstatter i 2026. Du har tilgang til all verdens musikk gjennom telefonen, og AUX-inngangen lar deg koble til en platespiller om du vil.
Konklusjon
We Are Rewind Blaster, som for tiden finnes i den nesten-svarte fargevarianten Curtis, er en gjennomtenkt boombox som tar kassettformatet på alvor. Byggekvaliteten er førsteklasses, med børstet aluminium og en solid konstruksjon som både tåler å bli med ut og dessuten tar seg bra ut i et moderne hjem. De fire høyttalerne leverer kraftig lyd, men Bluetooth-kilden savner noe luft i diskanten. Ironisk nok låter kassett bedre balansert. At EQ-en ikke er spesielt tilpasset per kilde må vi bare leve med.
Opptaksdelen fungerer overraskende godt for en portabel enhet, men kan ikke måle seg med seriøse stasjonære alternativer. Til gjengjeld får du utskiftbart batteri, støtte for Type I og II kassetter, og en retro-opplevelse som minner om en tid da musikk var noe du holdt i hånden. For den som savner mixtapens tidsalder, bør denne høyt opp på listen.
