TEST: Marshall Bromley 450

Marshall Bromley 450 er mindre enn Bromley 750, men det merker man ikke mye til. Den bærbare partyhøyttaleren sparker godt fra seg, og klarer å låte godt mens den gjør det. 

Med et kabinett trukket i sort vinyl, forsterkninger i kanter og hjørner, og et bryterpanel som vi alle har sett før, ser den ut som en Marshall gitarforsterker Slash kunne brukt, og det kunne han saktens gjort. For den kompakte Bromley 450 har innganger for gitar på baksiden, og volum- og effektpotmetere på fronten. Man kan også koble til en mikrofon og samtidig et instrument, og justere balansen fra fronten på høyttaleren.

Under den samme luken på baksiden er det også en stereo RCA-kontakt for et miksebord, eller en ekstern lydkilde – for eksempel en platespiller med innebygget phonoforsterker. Det er også en USB-C-kontakt for lading av mobilen her, og minijack både inn og ut.

Så Bromley 450 kan både fungere som partyhøyttaler på hagefesten, et mini PA-anlegg – den kan settes på et PA-stativ – og stereoanlegg for flere lydkilder. 

Marshall Bromley 450

Høyttaleren veier halvparten av den store Bromley 750, og har ikke hjul eller noe uttrekkbart håndtak, men den har et bærehåndtak slik at man kan bære den som en koffert. 

Med en batteritid opp til 40 timer kan man la strømkabelen ligge igjen hjemme, og hvis man har to batterier kan det ene tas ut og lades med mobilladeren, mens man spiller med det andre. Har man det travelt rekker 20 minutters lading til cirka fem timers spilletid, mens lading fra tomt til fulladet tar 3,5 timer. 

360 True Stereophonic

Høyttalerelementene er ikke synlige fra utsiden, men de er plassert foran, bak, og på begge sidene av kabinettet, for å skape lyd i 360 grader. Et 6,5-tommers basselement er plassert på framsiden, og ett på baksiden, mens fire mellomtone/diskanter er plassert på sidene, og foran og bak. For å virkelig få nok trøkk i bassen, er Bromley 450 også utstyrt med to passive 8-tommers membraner.

Marshall Bluetooth App 

I appen kan man bare gjøre de enkleste innstillingene, som å velge funksjon på M-knappen på fronten, og i stedet for eq-innstillinger i appen, får man potmetere på fronten for justering av bass og diskant. Høyttaleren kan ikke pares trådløst i stereo med en ekstra 450 eller 750, men den støtter Auracast slik at man kan sende lyden videre til en annen høyttaler som støtter Auracast.

Foruten potmetere for volum, bass og diskant, finner man også justering av volum for tilkoblede instrumenter, og en effektpot i midten hvor man kan stille inn hvor mye Delay eller reverb man vil ha. Bromley 450 har ikke potmeteret fra 750 som endrer lydkarakteren, og funksjonen finnes heller ikke i appen. Ikke at det gjør noe, for jeg så ikke helt poenget med den da vi testet 750.

Dynamisk og fokusert

Bromley 450 lyder stort sett som en Bromley 750, men den spiller ikke like høyt, går ikke like dypt i bassen, men den lyder forbasket godt. Så hvis man ikke trenger det sinnsyke lydtrykket som en 750 gir – 127 dB! – er 450 et bedre kjøp for mange.

Med Robyns Blow My Mind strømmende fra mobilen, kan jeg spille skikkelig høyt uten ubehagelig forvrenging. Med litt justering av bass og diskant, kan jeg enkelt skru inn en litt mer basstung balanse, og hvis jeg demper samtidig diskanten, dempes også forvrengningen når jeg spiller høyt. Da svinger det mer av musikken, og den innstillingen kler også Thundercat og Willows ThunderWave godt. Her er rytmen merkbart tilstede i lydbildet, og den enorme klangen som er lagt på vokalen i miksen, drar også opp lydbildet så pass at det høres ut som en mye større høyttaler.

Bassen får kjørt seg også på Holly Humberstones Cruel World, og her merker jeg også at 450 gir seg tidligere i bassen enn en 750 gjør. Det svinger godt av muntre Impossible med Grupo Frontera og Silvestre Dangond, og bassnivået og rekkevidden er mer enn tilstrekkelig til å skape en lettbent latinsk partystemning i rommet. 

Det mangler ikke på country-stemning på Luke Combs avslappende I Ain’t No Cowboy heller. Gitarene er tydelig definert i lydbildet, og vokalen lyder godt fokusert. Koringen i åpningen på James Blakes vakre Trying Times, lyder friskt og luftig, og det er i det hele tatt mange kvaliteter her, som man vanligvis ikke forbinder med en partyhøyttaler.  

Ta for eksempel Bruce Springsteen sin nydelige versjon av A Rainy Night In Soho, til ære for den salige Shane McGowan. Her er klaverklangen svært godt gjengitt, vokalen er varm og nær, og høyttaleren maler opp et stort lerret for blåserrekken å boltre seg på. Det er vakkert og rørende på samme tid, takket være at høyttaleren klarer å formidle stemningen uten en masse forvrenging eller farging.

Konkurrenter

Marshall kom sent til ballet med Bromley 750 i 2025, som havnet midt i et segment hvor konkurransen allerede er tøff. Den er enda hardere i klassen Bromley 450 stiller i. Her finner vi nylig lanserte Soundboks Mix, JBL PartyBox Stage 320 og Sony SRS-XV800. Soundboks Mix er en rendyrket høyttaler uten blinkende lys eller karaokeeffekter, som spiller like lenge som Bromley 450, og enda høyere. JBL-høyttaleren har alt man trenger ombord, men spiller ikke like lenge på en lading, 18 timer, mens Sony-høyttaleren holder ut i opptil 25 timer. Og den kan brukes med trådløse karaokemikrofoner. 

Konklusjon

Marshall Bromley 450 er en kraftfull og kompakt partyhøyttaler med 360 graders lyd, gitarinngang, mikrofoninngang, stereo RCA, USB-C og minijack. Den har bærehåndtak, veier halvparten av Bromley 750, og har opptil 40 timers batteritid. Høyttaleren leverer meget god lydkvalitet med justerbar bass, diskant og instrumenteffekter, men mangler trådløs stereo-paring. Det er mye å like her, og uansett hva man mener om utseendet, er det klart at Bromley 450 er et meget godt kjøp for alle som verdsetter god lyd.